Føler jeg har sviktet min datter.

[Anonym bruker]

Det er det eneste jeg sitter igjen med nå. Vi klarte det ikke. Han var ikke snill med meg , men det var sikkert fordi jeg var helt feil for han. Alt jeg gjorde var galt. Kommer han til å behandle en annen dame bra? Slik jeg har drømt om i alle år... Jeg ville bare bli godtatt , føle trygghet. Jeg beit i meg så utrolig mye vondt han sa og gjorde, fordi jeg ikke ville gi oss opp, ville jenta mi skulle ha to foreldre under samme tak... Vi skulle akkurat på ferie. Hun har gledet seg i hel til ferien... Nå må jeg si til 3 åringen min at hun ikke skal til den parken hun har sett på YouTube om og om igjen. Hun får ikke bade i badeland, leke i lekeland. Herregud jeg er knust. Ikke minst må hun gjennom et brudd mellom oss... Hun fortjener ikke dette 😔 hun elsker oss begge 😔 men hva skulle jeg gjøre når han etter så mange år sier han er usikker på meg( har skrevet en del tråder i det siste). Har INGEN venner så jeg tyr til forumet... Mamma og pappa vet ingenting enda. Hvorfor gikk jeg ikke bare før.. ville ikke gi opp. Jeg orker ikke mer. Han ødelegger meg. Han sier jeg er grunnen til at han er sånn. Så jææ##i kan jeg ikke være å bo med. Jeg gjør alt for han... Alle har vel negative siden de kan jobbe med. Mitt var/ er at jeg er lite systematisk og at han mener jeg er for lite streng med barnet. . Han har påpekt hvor håpløs jeg er over lang tid. Truet med brudd for så å trekke meg inn igjen. Jeg er så lei meg for at jeg ikke kunne være den han ville ha. Nå må datteren min leve i to hjem. Jeg savner henne allerede . Han vil kreve 50/50. Det får han vel som kan sitte med hjemmet hennes. Og hun er blitt 3.. Han mener det er grensen for 50/50. Han har holdt meg tett inntill seg frem til nå.. Slik at han får 50\50.

 

Anonymous poster hash: 64e78...4c8

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok bitt sammen tennene og holdt ut en siste sommer barnet sin del. Slemt å utsette henne for både skilsmisse og brutte løfter om sommerferie

 

Anonymous poster hash: 82363...ccb

[Anonym bruker]

Seriøst, skjerp deg. Du kan syte alt du vil, men fakta er at nå er du endelig kvitt idioten, så brett opp armene og gjør en innsats for datteren din. Så kan du legge deg ned å grine når alt er over.

 

 

 

Anonymous poster hash: f8589...290

[Anonym bruker]

Trist at det går sånn, men du ønsker vel heller ikke å leve slik som du har beskrevet. Høres nå ikke ut som han ikke er egnet til å være far til barnet deres. Det er flott at jenta har en far som vil være tilstede i livet hennes. Det er ikke bestandig at det bare er mor som er den beste.

 

Du må reise deg, finne deg et sted og bo, og samle sammen livet ditt igjen. Jenta tåler dette, dere kan da få til en fin ferie likevel, det er opp til deg.

Anonymous poster hash: a03bc...aa1

[Anonym bruker]

Beklager, men hvor mange tråder skal du lage om dette???

 

Anonymous poster hash: 6a739...d15

[Anonym bruker]

Seriøst, skjerp deg. Du kan syte alt du vil, men fakta er at nå er du endelig kvitt idioten, så brett opp armene og gjør en innsats for datteren din. Så kan du legge deg ned å grine når alt er over.

 

 

 

Anonymous poster hash: f8589...290

 

Jøss. Bare... jøss.

 

Anonymous poster hash: d6b4c...0d2

[Anonym bruker]

Beklager mange tråder. Tyr nok her fordi jeg har ingen å snakke med. Ingen venner, ingen foreldre. Jeg har tidd om dette i alle år. Nå topper det seg og jeg må få det ut en plass. Beklager. Det er mitt siste innlegg.

 

Anonymous poster hash: 64e78...4c8

[Anonym bruker]

Trist situasjon og jeg føler med dere.

Likevel får jeg en litt vond smak i munnen. Synes du virker som en dramaqueen som egentlig synes mest synd på deg selv.

 

 

Anonymous poster hash: 25302...a84

[nasse nøffen]

Det er her du kan dele det du vil dele... ikke bry deg om de over som sier noe om antall innlegg. Det er jo poenget med hele forumet.

 

Siden hun er bare 3 år, er det utrolig mye annet dere kan gjøre uten at hun vil tenke på stedet hun "skulle vært". Et barn er lykkelig med en lekeplass, en plaskebasseng, en engangsgrill på stranden... Ikke tenk så mye på det.. Du kan vel ta henne med du? Uten far? Hvis ikke det går, er det i allefall ikke noe å tenke på. Hun vil få en fin sommer uansett, så fremt du legger det til rette for det.

 

Det vil være en periode nå hvor ting er vanskelig, men det blir bedre snart skal du se. Du må få bygget opp deg selv. SÅ vil det komme dager hvor du nyter litt barnefri, og dagene flyr mellom samvær... Lykke til

[Anonym bruker]

Trist situasjon og jeg føler med dere.

Likevel får jeg en litt vond smak i munnen. Synes du virker som en dramaqueen som egentlig synes mest synd på deg selv.

 

 

Anonymous poster hash: 25302...a84

Jeg har ikke laget noe drama i det hele tatt. Jeg syter her inne. Fordi det er den eneste plassen jeg forteller noe. Men ser hva du mener. Jeg har skrevet mye... Jeg leter vel etter et svar jeg ikke finner. Men ja, etter så mange år med dritt synes jeg litt synd i meg selv også. Har vel nådd et bristepunkt. Har holdt meg iskald og bleknet mine egne følelser for å beholde familien. Ikke bra

 

 

Anonymous poster hash: 64e78...4c8

[Anonym bruker]

Slapp av, jentungen er 3 år, hun kommer ikke til å ta noen skade av å eller føle at du har sviktet henne fordi det ikke blir akkurat den ferien dere har planlagt.  Hun er for liten til å tenke langsiktig på den måten, og hun gleder seg fordi du er entusiastisk.  Du kan få henne til å glede seg like mye til noe annet om du bare er entusiastisk nok.  Hun kommer ikke til å hate deg i framtiden for at hun ikke fikk den ferien som du lovte henne da hun var 3 år.

Anonymous poster hash: 67ef5...a73

[Anonym bruker]

Bedre og ha ryggmarg og lære ungen din at man faktisk ikke skal la seg bli tråkket over som en dørmatte.. 
Noen ganger så funker ikke forhold og sånn er det bare. Bedre og bo alene og ha det bra med seg selv. 
Det er så mange familier som burde bodd hver for seg for å spare ungene for så mye krangling og det som værre er mellom de voksne. For det kan skade barna like mye som og bli skilt fra den andre foreldre. Og de kan da ha samvær med faren sin. 

Anonymous poster hash: f2777...c98

[Anonym bruker]

Jeg synes du får noen VELDIG uempatiske svar her altså.

 

Jeg vet ikke hvor mange tråder du har laget før, men det er ikke viktig. Forum er til for å lage tråder. Så enkelt er dét.

 

Så utrolig trist at det ikke går mellom dere. Hvis han ikke behandler deg bra synes jeg du burde gå. Det kan være vanskelig å vite hva som er riktig, hvis man har levd i et dårlig forhold lenge, men hvis du er usikker og skifter mening ofte er det som regel et tegn på at man bør gå. Hvertfall når man skriver sånne ting som du skriver her. Gode forhold er ikke sånn her på sitt dårligste.

 

Og så er det kjedelig at jenta di ikke får den ferien. Det er viktig at vi foreldre holder det vi lover - eller at vi lar være å love - men det får du ikke gjort noe med nå. Det ordner seg, og det blir viktig lærdom for både deg og jenta di. Kjipt, men ikke uoverkommelig.

 

Lykke til med bruddet. Hadde jeg vært deg hadde jeg gått jo før jo heller (ikke bitt tennna sammen og holdt ut gjennom sommeren, slik det foreslås over her). Dr. Phil sier (jeg vet det er litt harry å sitere Dr. Phil, men her har han faktisk rett): "Det eneste som er værre enn å være i et dårlig forhold i ett år, er å være i et dårlig forhold i ett år og én dag."

 

Anonymous poster hash: 41001...025

[Anonym bruker]

Jeg synes du får noen VELDIG uempatiske svar her altså.

 

Jeg vet ikke hvor mange tråder du har laget før, men det er ikke viktig. Forum er til for å lage tråder. Så enkelt er dét.

 

Så utrolig trist at det ikke går mellom dere. Hvis han ikke behandler deg bra synes jeg du burde gå. Det kan være vanskelig å vite hva som er riktig, hvis man har levd i et dårlig forhold lenge, men hvis du er usikker og skifter mening ofte er det som regel et tegn på at man bør gå. Hvertfall når man skriver sånne ting som du skriver her. Gode forhold er ikke sånn her på sitt dårligste.

 

Og så er det kjedelig at jenta di ikke får den ferien. Det er viktig at vi foreldre holder det vi lover - eller at vi lar være å love - men det får du ikke gjort noe med nå. Det ordner seg, og det blir viktig lærdom for både deg og jenta di. Kjipt, men ikke uoverkommelig.

 

Lykke til med bruddet. Hadde jeg vært deg hadde jeg gått jo før jo heller (ikke bitt tennna sammen og holdt ut gjennom sommeren, slik det foreslås over her). Dr. Phil sier (jeg vet det er litt harry å sitere Dr. Phil, men her har han faktisk rett): "Det eneste som er værre enn å være i et dårlig forhold i ett år, er å være i et dårlig forhold i ett år og én dag."

 

Anonymous poster hash: 41001...025

Takk 😃

 

 

Anonymous poster hash: 64e78...4c8

[Anonym bruker]

Ikke vær lei deg, vær glad!!!! Endelig blir du kvitt den drittsekken, og du og datteren din greier dere helt fint alene!!

Kan du ikke dra til badeland med henne alene da???

Anonymous poster hash: 1603c...4e2

[Anonym bruker]

Selvfølgelig vil han ha henne så mye som mulig og om dere bare klarer å fungere som venner kommer det til å gå bra, jenta vår bor 50/50 siden hun var 3 år, vi bodde ikke langt fra hverandre og hun har hatt det strålende. Nå er hun 12 og drar imellom som hun vil. Hun vet at hun når som helst kan bo fast en plass. Han har fullt innredet til henne og det har vi her også så hun trenger ikke dra med seg noe som helst når hun drar imellom oss. Vi damer har ikke enerett på ungene våre. Og om du mener noen skulle hatt henne mest så bør det jo være ham om du tenker på henne siden han har best råd og klarer å ha barndomshjemmet hennes alene. Det kommer til å gå bra. Om ikke mange mnd. kommer du til å blomstre. Tro meg. Gi det ett år, ikke ta ham tilbake før det er gått ett år. Det var et råd jeg fikk, gu bedre så glad jeg er for at jeg ikke tok ham tilbake for livet er tusen ganger bedre nå. Vi fungerte ikke som par, men vi fungerer som venner.

Anonymous poster hash: 364aa...f8c