Hvordan tolke min samboers oppførsel mot meg.

[Anonym bruker]

Han irriterer seg lett over meg. Skal ikke mye til før han skjeller meg ut. Han tar lite initiativ til kos foruten når han vil ha sex. Han sier ca en gang pr 6 mnd at han er usikker på vårt forhold. Han har perioder der jeg er godtatt/ bra. Da er han mer kjærlig, kan finne på å si elsker deg. Ellers sier han bare elsker deg når jeg sier det først og det er ofte bare et kort lite love you. han klager på mye med meg.. Innimellom når han drikker sier han at han ikke hadde klart seg uten meg. Jeg får gjevlig påminning om at jeg ikke er god nok samtidig sier han han elsker meg. Hva skjer?

 

Anonymous poster hash: b2cad...3ae

[Anonym bruker]

Min var sånn da han forelsket i seg i en annen, og særlig da de holdt på. Menn som er utro får ofte skyldfølelse som resulterer i sinnautbrudd, kritikk av partneren (for å rettferdiggjøre sidespranget - se hvor dårlig kjerringa er, det er bare rett og rimelig at jeg tyr til andre), ustabilt humør og endret atferdsmønster. Ikke for å være negativ, men det var min første tanke.

Anonymous poster hash: f5351...0b6

[Anonym bruker]

Skjønner bare ikke hva tid han skulle vært utro? Han.jobber mye overtid. (haha vet d ikke høres bra ut) men han er jo gravskitten når han kommer hjem og stinker olje- mekaniker. Tror det er en annen grunn. Mulig han er drittlei

 

Anonymous poster hash: b2cad...3ae

[Anonym bruker]

Jeg er også sånn mot mannen min, og jeg tror ikke det har så mye med han eller forholdet vårt å gjøre egentlig. Jeg tror jeg er deprimert. Jeg vet i alle fall at jeg ikke har det bra med meg selv, har elendig selvtillit og hater meg selv.

 

Men selvfølgelig kan det like gjerne være at han er lei og/eller usikker på forholdet. Vanskelig å vite uten å være i hodet hans.

Anonymous poster hash: 5afce...771

[Anonym bruker]

 

Jeg er også sånn mot mannen min, og jeg tror ikke det har så mye med han eller forholdet vårt å gjøre egentlig. Jeg tror jeg er deprimert. Jeg vet i alle fall at jeg ikke har det bra med meg selv, har elendig selvtillit og hater meg selv.

 

Men selvfølgelig kan det like gjerne være at han er lei og/eller usikker på forholdet. Vanskelig å vite uten å være i hodet hans.

 

Anonymous poster hash: 5afce...771

Jeg vet han tidvis kan være deprimert. Det er så interessant å snakke me ei som kanskje føler det lilt som han! Hvorfor skjeller du han ut? Hvorfor sier du sårende ting? Hjelper det deg å finne ting å rakke ned på han på? Ingen fordommer, bare veldig interessert å høre hva du har og si. Hvis det er en miiiini sjanse for at han føler det slik. Han kjeftet nettop på meg igjen. Sååå ufortjent. finner liksom ting..vil finne ting.

 

 

Anonymous poster hash: b2cad...3ae

[Anonym bruker]

 

Jeg er også sånn mot mannen min, og jeg tror ikke det har så mye med han eller forholdet vårt å gjøre egentlig. Jeg tror jeg er deprimert. Jeg vet i alle fall at jeg ikke har det bra med meg selv, har elendig selvtillit og hater meg selv.

 

Men selvfølgelig kan det like gjerne være at han er lei og/eller usikker på forholdet. Vanskelig å vite uten å være i hodet hans.

 

Anonymous poster hash: 5afce...771

Jeg vet han tidvis kan være deprimert. Det er så interessant å snakke me ei som kanskje føler det lilt som han! Hvorfor skjeller du han ut? Hvorfor sier du sårende ting? Hjelper det deg å finne ting å rakke ned på han på? Ingen fordommer, bare veldig interessert å høre hva du har og si. Hvis det er en miiiini sjanse for at han føler det slik. Han kjeftet nettop på meg igjen. Sååå ufortjent. finner liksom ting..vil finne ting.

 

 

Anonymous poster hash: b2cad...3ae

 

 

Hvis jeg bare hadde alle svarene, så hadde det kanskje vært lettere å gjøre noe med det. Jeg er ingen psykolog, men jeg hadde kanskje trengt en.

 

Jeg kan ikke forklare det noe mer enn at når jeg ikke har det noe bra, så er det kanskje litt for lett å ta det ut på den som står meg nærmest. Jeg gjør det ikke med vilje, men jeg blir veldig irritabel, også blir det sånn. Merker jo også at de dagene jeg er i bedre humør så blir jeg automatisk mer positivt innstilt til de rundt meg, og mer overbærende med små irritasjonsmomenter. Det er vel egentlig ganske logisk.

 

Prøver å skjerpe meg, men der og da så føles det som mannen bare er fryktelig irriterende og at alt er hans skyld. Noen ganger er det jo det også, han er ikke feilfri, men ofte overreagerer jeg veldig.

 

Nei, det hjelper jo ikke, blir bare dårlig stemning av det.

 

Anonymous poster hash: 5afce...771

[Anonym bruker]

Om mannen er deprimert så er det hans ansvar å skaffe seg hjelp. Det gjelder også annie 771.

Man har ikke rett til å la egne dårlige følelser ødelegge andres liv!

Er man klar over at man gjør det, da søker man også hjelp for det. Såpass ansvarlig og moden får man være.

 

Om mannen din ikke er klar over at han ev. er deprimert, så har han likevel ansvar å ta tak i seg selv når han gjøres oppmerksom på hvordan han er.

 

Jeg hadde aldri orket å bli i et slikt forhold om ikke den som trenger behandling tar ansvar for det selv, og i tillegg ville jeg krevd parterapi. Uten dette er det ikke verdt å bli i forhold med slike!

Anonymous poster hash: 3bde9...f83

[Anonym bruker]

Han gjør det vanskelig for meg å bli... Han behandler meg som dritt. Jeg blir bare redd han skal dra... Og gjør alt for at han skal bli glad. Jeg er redd rett og slett. Jeg har ikke økonomi til å finne et greit sted for meg og barnet. Frister ikke å leie en liten leilighet 😩 han overbeviser meg hver gang om at JEG er drit. Jeg lar barnet spise i bilen, en bolle... Det var verdens undergang f.eks. Jeg var bare rotete og han var dritt lei hele meg. sa til barnet: godt du rydder for det gjør vertfall ikke mamma. Jeg jobber 100% og gjør ALT for å prøve å ha det fint hjemme for han. Han tåler ingen motstand eller stress.. Han er ingen klippe... 😔

 

Anonymous poster hash: b2cad...3ae

[Anonym bruker]

Skjønner bare ikke hva tid han skulle vært utro? Han.jobber mye overtid. (haha vet d ikke høres bra ut) men han er jo gravskitten når han kommer hjem og stinker olje- mekaniker. Tror det er en annen grunn. Mulig han er drittlei

 

Anonymous poster hash: b2cad...3ae

Hva med om morgenen? Det går an å være utro om morgenen også....

 

 

Anonymous poster hash: 4d89b...672

[Anonym bruker]

 

 

Jeg er også sånn mot mannen min, og jeg tror ikke det har så mye med han eller forholdet vårt å gjøre egentlig. Jeg tror jeg er deprimert. Jeg vet i alle fall at jeg ikke har det bra med meg selv, har elendig selvtillit og hater meg selv.

 

Men selvfølgelig kan det like gjerne være at han er lei og/eller usikker på forholdet. Vanskelig å vite uten å være i hodet hans.

 

Anonymous poster hash: 5afce...771

Jeg vet han tidvis kan være deprimert. Det er så interessant å snakke me ei som kanskje føler det lilt som han! Hvorfor skjeller du han ut? Hvorfor sier du sårende ting? Hjelper det deg å finne ting å rakke ned på han på? Ingen fordommer, bare veldig interessert å høre hva du har og si. Hvis det er en miiiini sjanse for at han føler det slik. Han kjeftet nettop på meg igjen. Sååå ufortjent. finner liksom ting..vil finne ting.

 

 

Anonymous poster hash: b2cad...3ae

Ikke finn deg idet! Kan også være et nedarvet mønster fra en av hans foreldre å oppføre seg slik...-kjenner at samboeren har det og vi jobber med saken....

 

 

Anonymous poster hash: 4d89b...672

[Anonym bruker]

Han gjør det vanskelig for meg å bli... Han behandler meg som dritt. Jeg blir bare redd han skal dra... Og gjør alt for at han skal bli glad. Jeg er redd rett og slett. Jeg har ikke økonomi til å finne et greit sted for meg og barnet. Frister ikke å leie en liten leilighet han overbeviser meg hver gang om at JEG er drit. Jeg lar barnet spise i bilen, en bolle... Det var verdens undergang f.eks. Jeg var bare rotete og han var dritt lei hele meg. sa til barnet: godt du rydder for det gjør vertfall ikke mamma. Jeg jobber 100% og gjør ALT for å prøve å ha det fint hjemme for han. Han tåler ingen motstand eller stress.. Han er ingen klippe...

 

Anonymous poster hash: b2cad...3ae

 

Er det virkelig et slikt hjem du ønsker at barnet ditt skal vokse opp i?

Barnet ditt vokser opp i et hjem hvor det lærer å se ned på mamma, hvor mamma ikke er noe verdt, hvor pappa har lov å være slem mot mamma, hvor pappa slipper unna med alt. Du lærer barnet ditt at voksne menn kan behandle damer som dritt.

 

Enten så går dere i terapi, eller så får du gjøre det slutt. Slik kan du ikke fortsette å la barnet ditt vokse opp.

 

Du sier det ikke frister å leie en liten leilighet.... det er slike idiotiske argument som gjør meg mildt sagt oppgitt! Det frister ikke å leie en liten leilighet... men å la barnet ditt vokse opp i en komplett dysfunksjonell familie, hvor du blir mer og mer nedpsyket og far kan være drittsekk med din velsignelse, det er greit.... Våkne opp, Hi! Du bruker leilighet og økonomi som en feig unnskyldning til å ta tak i livet ditt! Og ikke minst livet til barnet ditt!

 

Anonymous poster hash: 3bde9...f83

[Anonym bruker]

 

 

Han gjør det vanskelig for meg å bli... Han behandler meg som dritt. Jeg blir bare redd han skal dra... Og gjør alt for at han skal bli glad. Jeg er redd rett og slett. Jeg har ikke økonomi til å finne et greit sted for meg og barnet. Frister ikke å leie en liten leilighet han overbeviser meg hver gang om at JEG er drit. Jeg lar barnet spise i bilen, en bolle... Det var verdens undergang f.eks. Jeg var bare rotete og han var dritt lei hele meg. sa til barnet: godt du rydder for det gjør vertfall ikke mamma. Jeg jobber 100% og gjør ALT for å prøve å ha det fint hjemme for han. Han tåler ingen motstand eller stress.. Han er ingen klippe...

 

Anonymous poster hash: b2cad...3ae

Er det virkelig et slikt hjem du ønsker at barnet ditt skal vokse opp i?

Barnet ditt vokser opp i et hjem hvor det lærer å se ned på mamma, hvor mamma ikke er noe verdt, hvor pappa har lov å være slem mot mamma, hvor pappa slipper unna med alt. Du lærer barnet ditt at voksne menn kan behandle damer som dritt.

 

Enten så går dere i terapi, eller så får du gjøre det slutt. Slik kan du ikke fortsette å la barnet ditt vokse opp.

 

Du sier det ikke frister å leie en liten leilighet.... det er slike idiotiske argument som gjør meg mildt sagt oppgitt! Det frister ikke å leie en liten leilighet... men å la barnet ditt vokse opp i en komplett dysfunksjonell familie, hvor du blir mer og mer nedpsyket og far kan være drittsekk med din velsignelse, det er greit.... Våkne opp, Hi! Du bruker leilighet og økonomi som en feig unnskyldning til å ta tak i livet ditt! Og ikke minst livet til barnet ditt!

 

Anonymous poster hash: 3bde9...f83

Takk jeg trenger en oppvekker. Fatter bare ikke hva jeg har gjort han? Han elsker meg ikke. Har aldri elsket meg. Kan han umulig gjøre når han hele tiden påpeker hvor forferdelig jeg er. Jeg merker den siste tiden at dette går ut over hvordan jeg er rundt mitt barn. Jeg er lei meg, fort irritert, lite engasjert. Jeg må gjøre noe. Når det blir slutt vil jeg være langt nede også, men jeg kommer meg oppå igjen med tiden. Jeg må prøve å se langsiktig. Det blir tungt å ikke få se barnet hver dag også 😔 ikke minst blir det Forferdelig trist d Or Barnet . Jeg fØler det Er min Feil, aT Det er meg det er noe galt med. Men Det er Nok Det han Har Klart å fÅ meg til å fØle De 3 årene han gjevlig Har psyket MEg Ned. Beklager store og Små bokstaver. Mobilen klikker litt

 

Anonymous poster hash: b2cad...3ae

[Virginia.]

Han gjør det vanskelig for meg å bli... Han behandler meg som dritt. Jeg blir bare redd han skal dra... Og gjør alt for at han skal bli glad. Jeg er redd rett og slett. Jeg har ikke økonomi til å finne et greit sted for meg og barnet. Frister ikke å leie en liten leilighet han overbeviser meg hver gang om at JEG er drit. Jeg lar barnet spise i bilen, en bolle... Det var verdens undergang f.eks. Jeg var bare rotete og han var dritt lei hele meg. sa til barnet: godt du rydder for det gjør vertfall ikke mamma. Jeg jobber 100% og gjør ALT for å prøve å ha det fint hjemme for han. Han tåler ingen motstand eller stress.. Han er ingen klippe...

 

Anonymous poster hash: b2cad...3ae

 

Dette høres ikke ut som et forhold som er sunt for verken deg eller barnet på nåværende tidspunkt HI...

 

Jeg tolker ikke dette som et tegn på utroskap, men heller at han kanskje aldri har sett på deg som den rette og ikke er der han vil være, men likevel er mer redd for å være singel. Hvordan var han de første årene av forholdet deres, noe følelsesmessig ambivalent i forhold til deg da også? I så fall tenker jeg at dette dessverre kanskje ikke er et forhold noen av dere kan bli ordentlig lykkelig i...

 

Hvis han var relativt kjærlig og sikker tidligere i forholdet, så ville jeg ha satset på parterapi.

Endret 12. juni 2015 av Ibsenfrue

[Anonym bruker]

 

Skjønner bare ikke hva tid han skulle vært utro? Han.jobber mye overtid. (haha vet d ikke høres bra ut) men han er jo gravskitten når han kommer hjem og stinker olje- mekaniker. Tror det er en annen grunn. Mulig han er drittlei

 

Anonymous poster hash: b2cad...3ae

Hva med om morgenen? Det går an å være utro om morgenen også....

 

 

Anonymous poster hash: 4d89b...672

 

 

Herregud, nok paranoia nå. Vis meg den damen som med glede står klar til å ta i mot en elsker en time før hun skal på jobb kl åtte.

 

Anonymous poster hash: 954b8...099

[Anonym bruker]

 

 

Han gjør det vanskelig for meg å bli... Han behandler meg som dritt. Jeg blir bare redd han skal dra... Og gjør alt for at han skal bli glad. Jeg er redd rett og slett. Jeg har ikke økonomi til å finne et greit sted for meg og barnet. Frister ikke å leie en liten leilighet han overbeviser meg hver gang om at JEG er drit. Jeg lar barnet spise i bilen, en bolle... Det var verdens undergang f.eks. Jeg var bare rotete og han var dritt lei hele meg. sa til barnet: godt du rydder for det gjør vertfall ikke mamma. Jeg jobber 100% og gjør ALT for å prøve å ha det fint hjemme for han. Han tåler ingen motstand eller stress.. Han er ingen klippe...

 

Anonymous poster hash: b2cad...3ae

Dette høres ikke ut som et forhold som er sunt for verken deg eller barnet på nåværende tidspunkt HI...

 

Jeg tolker ikke dette som et tegn på utroskap, men heller at han kanskje aldri har sett på deg som den rette og ikke er der han vil være, men likevel er mer redd for å være singel. Hvordan var han de første årene av forholdet deres, noe følelsesmessig ambivalent i forhold til deg da også? I så fall tenker jeg at dette dessverre kanskje ikke er et forhold noen av dere kan bli ordentlig lykkelig i...

 

Hvis han var relativt kjærlig og sikker tidligere i forholdet, så ville jeg ha satset på parterapi.

Han har vokst opp med en far som truet moren med brudd ved flere anledninger ifølge ham selv. Faren er en sær skrue. Skulle ikke forundre meg om man selv kan begynne å gjøre slik ved å vokse opp sånn. Men det kan også være som du sier, at han ikke er og aldri har vært sikker på meg. Han var utro og gjorde det slutt 2 år før vi fikk barn. Vi fsnt tilbake til hverandre igjen, men det var fordi jeg pusha på og vant han tilbake. Grøss... Er glad jeg gjorde det i dag pga barnet vi deler, men jeg hadde aldri godtatt det i dag. Men da også fikk han det til å bli min feil at han var utro og ikke ville mer. Alt var galt med meg. Det var det som gjorde at jeg var desperat for å få han tilbake... Det var jo min feil alt... Jeg ser mønsteret klarere og klarere. Alt jeg vil er å være en familie.. Jeg vil bare ha harmoni, bli elsket og elske. Uten drama... 😢

 

Anonymous poster hash: b2cad...3ae

[Anonym bruker]

Beklager en sånn mann ville ødelagt meg bit for bit. Dette er ikke første gang og han har behandlet deg sånn i alle år? LØP!

 

 

Anonymous poster hash: d2719...8a3

[Anonym bruker]

Beklager en sånn mann ville ødelagt meg bit for bit. Dette er ikke første gang og han har behandlet deg sånn i alle år? LØP!

 

 

Anonymous poster hash: d2719...8a3

Men jeg løper samtidig fra barnet.. Jeg har nok prøvd og prøvd fordi i mine øyne er familie då viktig. Vil at min datter skal få oppleve begge foreldrene i ett hus. Har vel dårlig selvtillit, tviler på meg selv. Vanskelig å ta et valg.. Når jeg får høre hvor feil alt jeg gjør er...han er en god pappa. Ser de sammen og prøver en dag til. Dag etter dag...

 

 

Anonymous poster hash: b2cad...3ae

[Anonym bruker]

 

Beklager en sånn mann ville ødelagt meg bit for bit. Dette er ikke første gang og han har behandlet deg sånn i alle år? LØP!

 

 

Anonymous poster hash: d2719...8a3

Men jeg løper samtidig fra barnet.. Jeg har nok prøvd og prøvd fordi i mine øyne er familie då viktig. Vil at min datter skal få oppleve begge foreldrene i ett hus. Har vel dårlig selvtillit, tviler på meg selv. Vanskelig å ta et valg.. Når jeg får høre hvor feil alt jeg gjør er...han er en god pappa. Ser de sammen og prøver en dag til. Dag etter dag...

 

 

Anonymous poster hash: b2cad...3ae

Om dere skal fortsette å være sammen må dere sammen ta tak i problemene. Begge må jobbe med seg selv. Parterapi er også lurt

 

Anonymous poster hash: 8a211...c9b

[Virginia.]

 

Beklager en sånn mann ville ødelagt meg bit for bit. Dette er ikke første gang og han har behandlet deg sånn i alle år? LØP!

 

 

Anonymous poster hash: d2719...8a3

Men jeg løper samtidig fra barnet.. Jeg har nok prøvd og prøvd fordi i mine øyne er familie då viktig. Vil at min datter skal få oppleve begge foreldrene i ett hus. Har vel dårlig selvtillit, tviler på meg selv. Vanskelig å ta et valg.. Når jeg får høre hvor feil alt jeg gjør er...han er en god pappa. Ser de sammen og prøver en dag til. Dag etter dag...

 

 

Anonymous poster hash: b2cad...3ae

 

 

Det er svært forståelig at du lengter etter dette, men slik er ikke sitasjonen.

Slik det er nå så vil din datter lære at psykisk mishandling er normalt i forhold...

[Anonym bruker]

Venter liksom på at ting skal forandre seg,men må vel bare innse etter så mange år at du har rett. Takk, jeg trenger å høre dette.

 

Anonymous poster hash: b2cad...3ae

[Anonym bruker]

Nå er det ekstremt. Han kjefter på meg pga toalettpapir at jeg gjorde det så vanskelig hjemme når jeg glemte å kjøpe dette. Klikker forran barnet vårt. Jeg er helt tom.

 

Anonymous poster hash: b2cad...3ae

[Anonym bruker]

Nå er det ekstremt. Han kjefter på meg pga toalettpapir at jeg gjorde det så vanskelig hjemme når jeg glemte å kjøpe dette. Klikker forran barnet vårt. Jeg er helt tom.

 

Anonymous poster hash: b2cad...3ae

Det hjelper vel ikke så mye å klage over det her. Gjør noe med det, snakk med han, parterapi, eller om du må, skilsmisse

 

 

Anonymous poster hash: 8a211...c9b

[Anonym bruker]

Nå er det ekstremt. Han kjefter på meg pga toalettpapir at jeg gjorde det så vanskelig hjemme når jeg glemte å kjøpe dette. Klikker forran barnet vårt. Jeg er helt tom.

 

Anonymous poster hash: b2cad...3ae

Og det er en slik "familie" du ønsker at barnet ditt skal vokse opp i? Dette er et HELVETE for barnet, og du bidrar ved å bli! Du og barnet får et MYE bedre liv ved å gå!

 

Anonymous poster hash: 080e3...2ea