Mannen blir et monster når han er sulten

[Anonym bruker]

Flere som har det sånn?

 

Han blir som en liten drittunge når blodsukkeret daler. Jeg kan gjøre han bevisst på det, si at nå bør han kanskje spise. Selv om han er klar over det selv, klarer han ikke ta seg sammen.

 

Gjør helt irrasjonelle ting; kjørte her om dagen i 120 km/t med barna våre i bilen. Jeg ber han sette ned farten med en gang, da ber han meg dra til helvete. Så får han i seg mat og skjønner alvoret og ber om unnskyldning.

 

Dagen etter, akkurat det samme skjer.

 

Kan noen forklare meg dette?

 

Anonymous poster hash: 1f1c8...73d

[Anonym bruker]

Han burde ta seg en tur til legen. Det er på ingen måte normalt. 
Og han burde legge om kosten slik at han slipper disse stigningene.... Det å kjøre i 120 km/t med barn i bilen er ikke greit med mindre det var på e18

Anonymous poster hash: af14a...319

[Den perfekte mor, påan igjen]

Jeg er på samme måten, blir sur som ei pødde om jeg har lavt blodsukker. Jeg skjønner det selv da, og får i meg noe om det blir for gale. Datteren min er likedan, og hun begynner også å forstå at mat hjelper. Sønnen min derimot blir "høy" om blodsukkeret blir lavt. Da skal han pikse og erte, og blir helt vill. Han kan godt mene at han ikke trenger mat, men er ikke vanskelig å overtale til en skive siden han også ser sammenhengen.

[Anonym bruker]

I vår familie spiser vi hver tredje time (fordi jeg har migrene). Det løser slike problemer!

Anonymous poster hash: 6d45c...f51

[amandine]

....og akkurat derfor har jeg alltid en pose nøtter i veska. Feed the monkey. Spesielt hvis han er sjåfør!

[Anonym bruker]

 

I vår familie spiser vi hver tredje time (fordi jeg har migrene). Det løser slike problemer!

 

Anonymous poster hash: 6d45c...f51

Så pga din migrene spiser alle hver 3 time om de er på skole eller jobb? Makes sense...

 

 

Anonymous poster hash: c329a...f89

[Anonym bruker]

Er sånn jeg også så jeg er inhabil, guttungen min er av samme ulla. Når blodsukkeret daler så forsvinner all humor og humør ut av kroppene våre Det beste er å spise jevnt gjennom dagen slik at blodsukkeret ikke faller sånn.

Anonymous poster hash: b2f6d...87a

[Anonym bruker]

Min er litt sånn også. I tillegg er han svoren motstander av å spise mellom måltidene... Dårlig kombinasjon....

Han har det fra sin mor, hun blir helt desperat og gjør dumme ting når hun er sulten.

 

Anonymous poster hash: 37b60...756

[Anonym bruker]

Høres jo ikke helt trygt ut...

 

Men dette må han ærlig talt ta ansvar for selv! Han må selv sørge for å ha et el flere mellommåltider for hånden. Ha litt nøtter og frukt e.l. i bilen, på jobb og i lommen. ENKELT problem å løse. Mange som har det slik. Jeg går aldri lenger enn 3-4 mellom måltidene.

 

Anonymous poster hash: fdf21...52b

[Gjest Darwinia:-)]

Flere som har det sånn?

 

Han blir som en liten drittunge når blodsukkeret daler. Jeg kan gjøre han bevisst på det, si at nå bør han kanskje spise. Selv om han er klar over det selv, klarer han ikke ta seg sammen.

 

Gjør helt irrasjonelle ting; kjørte her om dagen i 120 km/t med barna våre i bilen. Jeg ber han sette ned farten med en gang, da ber han meg dra til helvete. Så får han i seg mat og skjønner alvoret og ber om unnskyldning.

 

Dagen etter, akkurat det samme skjer.

 

Kan noen forklare meg dette?

 

Anonymous poster hash: 1f1c8...73d

Når du sier 120 km/t...mener du faktisk 120 km/t eller 120 km/t som i "litt fortere enn jeg var komfortabel med" ? Og er dette noe som har skjedd én gang eller gjentatte ganger? Å grisekjøre med ungene eller sette deres liv i fare på andre måter, hver gang man er sulten er på ingen måte greit! Hvis det er tilfelle hadde jeg seriøst vurdert om jeg turte å la han ha ansvar for barna. 

 

Hvis dette har skjedd én gang, og det vanligvis begrenser seg til dårlig humør, stiller saken seg helt annerledes. Da ville jeg kjeftet mannen huden for for den ene hendelsen og gitt han klar beskjed om at det der..det gjør han IKKE igjen! 

[Gjest Darwinia:-)]

Jeg hadde heller aldri akseptert at mannen ba meg dra til helvete...spesielt ikke foran barna! Synes ikke det er akseptabelt at barna skal vokse opp og tro at den slags oppførsel er greit...fordi man er sulten. Mannen din må seriøst skjerpe seg!

[Blomstogbier]

Som i Snickersreklamen? Du får ha noen snickers liggende, som nødproviant

[mamma_bergen]

Jeg blir også skikkelig sur og grinete om blodsukkeret blir lavt, da liker ikke jeg meg selv Men jeg vet at jeg blir slik og derfor spiser jeg noe om jeg merker at det er på vei ned. Datteren blir likedan, og det er slitsomt rett og slett.

[Anonym bruker]

E du sikker på om manne din ikke har et dypere problem enn lavt blodsukker?? Å ta det ut bak rattet med bilen full av barn....?

 

Anonymous poster hash: fdf21...52b

[Anonym bruker]

Det er ikke normalt. Mange kan bli hissige og litt bjeffete om blodsukkeret dropper, men når man starter å utsette egen familie for dødelige farer så er det noe helt annet underliggende. Hadde krevd at han spiste jevnt og oppsøkte psykolog.

 

Anonymous poster hash: 52d84...109

[Anonym bruker]

Jeg hadde gitt han beskjed (når han er stabil) om at han aldri får kjøre med barna i bil uten at han har spist først.

Hjelper ikke å unnskylde seg etterpå når det gjentar seg igjen og igjen.

Og det han gjør er å utsette barna for fare, og deg om du er i bilen samt andre som ferdes langs veien.

Mannen burde helt klart ikke kjøre bil og om han ikke ser problemet når dette skjer, men ser det etterpå, så sier det at han heller ikke er stabil når han kjører og selv i fartsgrensa vil han ikke kunne ta helt riktige avgjørelser.

Blir jo som å kjøre påvirket.

 

Han må jo ta tak i det med en gang, hjelper ikke å si unnskyld den dagen han har skadet eller drept et eller flere av barna sine, kona si eller andre som tilfeldigvis var på eller ved veien den dagen.

Anonymous poster hash: 25b26...d91

[Anonym bruker]

 

Flere som har det sånn?

 

Han blir som en liten drittunge når blodsukkeret daler. Jeg kan gjøre han bevisst på det, si at nå bør han kanskje spise. Selv om han er klar over det selv, klarer han ikke ta seg sammen.

 

Gjør helt irrasjonelle ting; kjørte her om dagen i 120 km/t med barna våre i bilen. Jeg ber han sette ned farten med en gang, da ber han meg dra til helvete. Så får han i seg mat og skjønner alvoret og ber om unnskyldning.

 

Dagen etter, akkurat det samme skjer.

 

Kan noen forklare meg dette?

 

Anonymous poster hash: 1f1c8...73d

Når du sier 120 km/t...mener du faktisk 120 km/t eller 120 km/t som i "litt fortere enn jeg var komfortabel med" ? Og er dette noe som har skjedd én gang eller gjentatte ganger? Å grisekjøre med ungene eller sette deres liv i fare på andre måter, hver gang man er sulten er på ingen måte greit! Hvis det er tilfelle hadde jeg seriøst vurdert om jeg turte å la han ha ansvar for barna. 

 

Hvis dette har skjedd én gang, og det vanligvis begrenser seg til dårlig humør, stiller saken seg helt annerledes. Da ville jeg kjeftet mannen huden for for den ene hendelsen og gitt han klar beskjed om at det der..det gjør han IKKE igjen! 

 

Her bør det først opplyses om hvor mannen kjørte i 120 km i timen. Hvis det var på E6 eller E18 hvor det er 110 km i timen, så er ikke 120 grisekjøring. Utover det så bør han ikke snakke ufint når barne hører uansett hvor lavt blodsukker han har.

 

Anonymous poster hash: b1769...f2c

[Anonym bruker]

HI: Ka du tru?...

 

Bør han gå i matbutikken eller bør han gå til psykolog?

 

Anonymous poster hash: fdf21...52b

[Anonym bruker]

Flere som har det sånn?

 

Han blir som en liten drittunge når blodsukkeret daler. Jeg kan gjøre han bevisst på det, si at nå bør han kanskje spise. Selv om han er klar over det selv, klarer han ikke ta seg sammen.

 

Gjør helt irrasjonelle ting; kjørte her om dagen i 120 km/t med barna våre i bilen. Jeg ber han sette ned farten med en gang, da ber han meg dra til helvete. Så får han i seg mat og skjønner alvoret og ber om unnskyldning.

 

Dagen etter, akkurat det samme skjer.

 

Kan noen forklare meg dette?

 

Anonymous poster hash: 1f1c8...73d

 

1. Krev at mannen går til lege og får en full sjekk. Han kan ha diabetes eller annen underliggende sykdom.

 

2. Krev at han legger om kostholdet sitt slik at han ikke får slike episoder med lavt blodsukker. Det er fint mulig å spise slik at man holder blodsukkeret jevnt hele dagen, men da bør man som regel gå på en mer lavkarbovariant (siden mannen har det problemet han har, så vil blodsukkeret bare gå opp og ned om han spiser for mye karbohydrater).

 

3. Krev at han blir med i terapi. Der tar du opp det at han ikke tar ansvar for egen helse, at han setter barnas liv i fare fordi han ikke passer på helsen sin, og du tar opp språkbruk/holdninger til deg og foran ungene.

 

Går han ikke med på dette gir du ham ultimatum. Ta ansvar for egen helse og beholde deg og barna - eller fortsette å drite i egen helse og miste deg og barna.

 

Anonymous poster hash: f6dbe...bfa

[Anonym bruker]

Flere som har det sånn?

 

Han blir som en liten drittunge når blodsukkeret daler. Jeg kan gjøre han bevisst på det, si at nå bør han kanskje spise. Selv om han er klar over det selv, klarer han ikke ta seg sammen.

 

Gjør helt irrasjonelle ting; kjørte her om dagen i 120 km/t med barna våre i bilen. Jeg ber han sette ned farten med en gang, da ber han meg dra til helvete. Så får han i seg mat og skjønner alvoret og ber om unnskyldning.

 

Dagen etter, akkurat det samme skjer.

 

Kan noen forklare meg dette?

 

Anonymous poster hash: 1f1c8...73d

Manglende impulskontroll!

 

Anonymous poster hash: 5b67c...b06

[Anonym bruker]

By the way... unnskyldningene hans betyr absolutt ingenting så lenge han ikke endrer adferd!

 

Lege - kosthold - terapi - nå!

Anonymous poster hash: f6dbe...bfa

[Anonym bruker]

Dere er syke i hodet her inne altså - psykolog fordi han er (som mange andre) en hissig sulten

Anonymous poster hash: b2f6d...87a

[Anonym bruker]

 

Dere er syke i hodet her inne altså - psykolog fordi han er (som mange andre) en hissig sulten

 

Anonymous poster hash: b2f6d...87a

Det er virkelig ikke normalt å oppføre seg sånn bare fordi man er sulten.

 

Hvis dette er normalt i din verden så er vel spørsmålet hvem som er "syk"?

 

Anonymous poster hash: b8ef0...747

[Anonym bruker]

 

Dere er syke i hodet her inne altså - psykolog fordi han er (som mange andre) en hissig sulten

 

Anonymous poster hash: b2f6d...87a

 

 

Hissig og å banne er forståelig. Å råkjøre med barn i bilen er ikke forståelig.

 

Anonymous poster hash: c372e...289

[Anonym bruker]

 

Dere er syke i hodet her inne altså - psykolog fordi han er (som mange andre) en hissig sulten Anonymous poster hash: b2f6d...87a

Det er virkelig ikke normalt å oppføre seg sånn bare fordi man er sulten.

Hvis dette er normalt i din verden så er vel spørsmålet hvem som er "syk"? Anonymous poster hash: b8ef0...747

Enig i dette.

 

Anonymous poster hash: fdf21...52b