Hva er best for barn med downs?

[Anonym bruker]

Å gå i en "vanlig" klasse sammen med funksjonsfriske barn, eller å gå i spesialtilpasset (i mangel av annet ord) klasse?

 

 

Anonymous poster hash: 7f6da...447

[Anonym bruker]

Hva er best for barn? Barn med Downs er like forskjellige som barn flest. 

Anonymous poster hash: 1474e...1d4

[ulenissen]

Barn med downs er da like ulik som alle andre barn. Finnes ikke en fasit på det! Det må de son kjenner barnet avgjøre. Foreldre, pedagoger og resten av systemet rundt det enkelte barn.

[Lektor Doppler med tillegg]

Unngå Sanna Sarromaa.

[Anonym bruker]

Det går virkelig ikke an å generalisere ut fra en diagnose?

Noen barn med psykiske handicap har en funksjonsnedsettelse som gjør at de fint kan integreres delvis i vanlige klasser, mens andre har det helt klart best i såkalte spesialklasser.

 

I vår kommune har de bygget opp spesialavdelinger ved to ulike barneskoler. her har de spesialkompetanse på barn med store psykiske og fysiske handicap. Dette er barn som ikke har speielt god nytte av å bli integret i vanlig klasse, men avdelingen er integret i skolen. Og til disse avdelingene er det stor søkermasse, faktisk så stor at man må avvise foreldre som ønsker at sitt barn skal få gå i en slik spesialklasse!

 

Dessverre ser vi at barn med store handicap ikke blir spesielt godt integret i helt oridnære klasser. De får ikke ordinære venner, de klarer ikke følge underviningsopplegget, de blir urolige i klasseromssituasjoner osv. Da kan de i noen situasjoner være bedre at de får være i miljøer hvor det er bedre tilrettelagt for de, hvor det finnes ressurser og ikke minst hvor det finnes et fagmiljø for de ansatte.

Anonymous poster hash: fc9ef...6d7

[Anonym bruker]

Kommer an på alderen.

 

Var I praksis på en ungdomsskole hvor det var en med downs. Han falt jo helt ut blant klassekameratene, men falt også ut blant de andre som hadde spesial"undervisning" da disse var multihandikapede og språkløse. Han hadde helt klart hatt det bedre sammen med andre på hans nivå. Han så så ensom ut stakkar.

Jeg tror barneskolen hadde fungert svært bra for ham, da hadde han alltid noen (etterhvert yngre enn ham selv) barn å leke med. Men på ungdomsskolen falt han jo helt ut. Elevene var svært snille med ham, men det er jo begrenset hvor mye en 14åring kan ta seg av en med downs.

 

Kritikken mot hun finske dama dreier seg mer mot det at hun baserte sin vurdering på ti min (og hvordan hun kommenterte enkeltpersoner mer enn generell pedagogisk praksis) enn hva hun prøvde å si. (Ihvertfall hvis du leser saklig kritikk og ikke kommentarfeltene på nett )

 

Anonymous poster hash: 44c4d...6cf

[Anonym bruker]

Jeg er tante til en jente med downs.

 

Hun gikk i vanlig barnehage og startet i vanlig skole. Men hun blir aldri en av de andre. Når de vokser til er de andre med henne fordi de skal være snille og fordi det kreves av de voksne. Hun ble aldri mobbet og ble invitert til alle selskap, men har aldri hatt ordentlige venner.

 

Hun går nå på en tilpasset klasse. Her er det flere med downs og også andre diagnoser. Hun har virkelig blomstret! Hun er 9 år og har nå fått sine to første bestevenner! De er på samme plan, de ringer hverandre og besøker hverandre.

 

Hun er enda endel av ungene i gata og nabojentene er mer med henne nå på ettermiddagene pga de blir ikke "lei" av å ta hensyn til henne hele skoledagen.

 

Hun har startet på et håndballag for utviklingshemmede og vi ser at hun må få ha sitt liv på sine premisser, ikke på "friske" (i mangel på annet ord) barns premisser.

 

Hun trenger ikke kjempe for å passe inn i et A4-skolesystem der hun ikke har en sjans. Skolesystemet blir nå tilpasset henne.

 

Hun har ikke de mulighetene ved valg av jobb som nabojenta på samme alder har, men hun har sine egne muligheter. Det er mer enn godt nok. Hun får nå en skolegang for å bli den "beste hun kan bli", for å bli mest mulig selvstendig!

 

I familien vår blir hun selvsagt behandlet som alle de andre Tantungene. Hun blir selvsagt invitert med på de samme tingene og hun er vår kjære solstråle.

 

Jeg er for integrering til en viss grad. Men barn trenger å få være seg selv, ikke være den eneste av sitt slag på en skole. Man trenger ikke tvinge barn inn i et skolesystem de uansett ikke har en sjanse til å klare verken faglig eller sosialt.

 

Anonymous poster hash: c2583...692

[Anonym bruker]

Jobber på et avlastningssenter for barn med ulike diagnoser. Der er det blant annet to gutter med downs, på omtrent samme alder (barneskolenivå). 

 

Han ene går på en helt vanlig offentlig skole, i en helt vanlig klasse (men med assistent og en del undervisning alene). 

Han andre går på en annen skole, i en spesialklasse med andre barn med ulike diagnoser.

 

Begge to trives kjempe godt der de er. 

Anonymous poster hash: afe24...244

[Anonym bruker]

De kommer jo aldri til å få være med de andre barna fast uansett hvor mye man prøver. Bedre med egne venner som går sammen vel. Syns uansett det er ille at alle skal få være i kalsserommet om de lager mye styr og ødelegger for resten. Diagnose eller ei

 

Anonymous poster hash: c6dbc...02a

[Anonym bruker]

I en vanlig klasse vil en med downs svært sjelden hevde seg og stadig være den som er annerledes. I grupper der det er flere som av ulike grunner henger etter og er annerledes er det større sjans for at man kan føle seg som en naturlig del, og mestring. Da jeg jobbet på en spes ped avdeling så jeg hvordan mange av ungene blomstra etter de ble flyttet til oss. Selvtilliten økte sammen med den generelle trivselen.

 

Jeg synes det er trist med de som for enhver pris ønsker å holde elever i en normalklasse. Jeg tror det kan være bra i mange sammenhenger om lærer er god på å samkjøre elevene, men absolutt ikke alltid.

 

Anonymous poster hash: 6f78c...fe5