Kunne dere gått for ønsket om et barn?

[Anonym bruker]

De siste 3 årene har ønsket om et barn til vokst og vokst inni meg. Vi har begge barn fra før, dem begynner å bli store. Jeg har alltid ønsket meg en stor familie, kommer fra en selv og ser verdien av det. Alt det praktiske, økonomiske ol ligger til  rette for det men samboern vil altså ikke. Han orker ikke bleieskift og småbarnstid igjen og synes vi har nok som det er. Jeg skjønner og respektere hans ønske men jeg klarer ikke legge det fra meg..

Jeg på min side er redd for å ende opp som bitter og angrefull om jeg sitter der om 10 år når det er for seint pga alder, og kanskje blir det brudd..

Så nå er jeg på det punktet at jeg vurdere om jeg klarer å legge det fra meg eller om jeg skal gå, klarer jeg det ikke er jeg redd det kommer til å ødelegge for oss med tiden. Et år etter at vi møttes ble jeg gravid på minipiller, valget ble da abort fordi han ikke ville og jeg har angret som bare det i ettertid. Tenker på dette barnet som kunne vært her, det som ble valgte bort..

Jeg tenker det er lettere å gå da vi ikke har barn sammen, selvfølgelig vil det bli en omveltning for barna som er her. Jeg vet ikke hva jeg vil lengre, vil ikke dra, vil ikke gå med en lengsel inni meg resten av livet..men hvordan vite hva som blir rett å gjøre?

Noen som har vært i samme situasjon?

Anonymous poster hash: e1a0c...8cc

[Mamma`n til Will& Ailo]

Mannen ville ikke ha en til ( vi hadde et barn)og da sa jeg enten et barn til ellers må jeg finne meg en ny mann!

Nå har vi 2 😃

[Anonym bruker]

Jeg er i samme situasjon. Jeg ønsker barn, mannen har to fra før. Han vet ikke om han vil ha flere, og er i tenkeboksen nå. Sier han nei, så går jeg.

 

Det er ikke sikkert jeg vil få noen barn selv om jeg forlater ham (det tar jo gjerne tid å finne en god mann), men jeg vet i alle fall at jeg ikke vil klare å fortsette forholdet om han ikke vil ha noen med meg. Jeg vil ikke leve med bitterheten (for jeg vet jeg ville blitt bitter!), da tar jeg heller kjærlighetssorgen og går videre alene.

 

Jeg tok forresten også abort tidlig i forholdet, og det er også en av grunnene til at jeg ikke kan fortsette dersom han sier nei.

Anonymous poster hash: 2e468...1b0

[Anonym bruker]

Jeg hadde gått dersom vi ikke hadde barn fra før, men om det var snakk om ett barn til ville jeg nok gjort det jeg kan for å klare å være fornøyd med det jeg har siden mannen min er fantastisk og jeg gjerne vil dele resten av livet mitt med han. Men hadde han nektet meg barn om jeg var barnløs så hadde jeg uten tvil gått, for det kunne jeg aldri levd med. 

Anonymous poster hash: ebf52...0ec

[Anonym bruker]

Jeg kunne ha gått for det ja. Betyr såpass mye for meg.

 

Enten han bare hadde villet ha ett barn eller ikke ha barn.

Sliter litt med å forstå dere som har tatt abort tidlig i forholdet selvom dere ville ha en til...

 

 

 

Anonymous poster hash: 1e8ad...684

[Anonym bruker]

Jeg kunne ha gått for det ja. Betyr såpass mye for meg.

 

Enten han bare hadde villet ha ett barn eller ikke ha barn.

Sliter litt med å forstå dere som har tatt abort tidlig i forholdet selvom dere ville ha en til...

 

 

 

Anonymous poster hash: 1e8ad...684

HVis det hjelper så kan jeg si at jeg sliter med å forstå det selv.. Jeg er prinsipielt imot abort, iallfall om man er voksen og klarer å ta seg av et barn. Vi var i en vanskelig situasjon på den tiden og jeg så ikke hvordan det skulle gå om han ikke støttet meg. Men jeg gjorde det fordi han ikke ville, og det er det som sliter at jeg lot meg overtelle.

HI

 

Anonymous poster hash: e1a0c...8cc

[Anonym bruker]

Jeg tenker at du må velge det som er viktigst og best for deg og barna.

Jeg er på andre siden nå. Har Vært sammen med en mann i 8 år og jeg har et barn fra før. Han har ingen. Han har ikke ønsket egne barn ennå men sier han ønsker det senere. Jeg vet at jeg ikke vil ha flere barn nå. Men jeg ønsket meg det før.

 

Jeg kan forstå at min samboer går fra meg (noe ham har sagt han gjør også) siden jeg nekter han egne barn.

 

Anonymous poster hash: ad4c2...429

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok gått.....

Fortell ham at han har to valg. Enten får dere ett barn sammen, eller så går du. Kanskje ombestemmer han seg?? Hvis ikke, gå!!

Anonymous poster hash: a38e0...807

[Anonym bruker]

Jeg snakket med partneren min tidlig i forholdet om dette, sånn at vi skulle være sikre på å være på bølgelengde...

helt uaktuelt for meg å ikke få barn. Hadde jeg ikke tatt den praten og stått med problemet, hadde jeg gått.

 

Anonymous poster hash: c845e...7f3

[pifi med tre nurk]

Nå har jeg aldri vært i samme situasjon som deg, men kan det tenkes at du egentlig sliter med valget du tok den gangen? Jeg har hørt flere som har tatt abort fortelle at de opplevde et tomrom etterpå og bare ønsket å bli gravid igjen med en gang!

Og så tenker jeg at jeg håper du er helt sikker på valget ditt den dagen du evt går. Selv om dere ikke har felles barn så har dere barn som er følelsesmessig involvert og det kan være tungt nok å miste en stefar, stesøsken.. Hvis mannen ellers er mannen i ditt liv så burde dere kanskje tatt en prat på fvk, det kan bære nyttig med litt råd fra en utenforstående!

[Gjest Antarctica]

Jeg kunne, ja, og jeg endte med å gjøre det.

Men om min situasjon var sammenlignbar med din, vet jeg ikke. Jeg hadde bare ett barn fra før. Jeg var veldig sikker på at jeg skulle ha flere.

[Urwa]

Ja det kunne jeg.

[Anonym bruker]

Jeg har snakket med han og sagt at jeg ikke vet enda, at jeg må finne ut om jeg kan leve med det uten å angre og bli bitter i ettertid. Men hvordan jeg kan finne ut det vet jeg ikke enda.. Han vil bare ikke og jeg kommer ikke til å ta det opp flere ganger.

Takk for at dere har svart:)

HI

Anonymous poster hash: e1a0c...8cc

[Anonym bruker]

Jeg bruker p-piller og har alltid brukt det.

 

Jeg vil ha et barn til, han vil ikke. Sa klart ifra en kveld at nå slutter jeg på p-piller. Prevensjon får han stå for! Han liker ikke kondom, tør ikke sterilisere seg så nå hopper han av i svingen 😜

 

Jeg har selvsagt forklart mannen at dette ikke er sikkert, men han velger å gjøre det! Så da er det bare å kose seg ekstra de rette dagene og håpe på klaff! Er ganske sikker på at mannen ikke går fra meg om jeg blir gravid.

 

Anonymous poster hash: 364de...44b

[Anonym bruker]

Jeg mener det er bedre med ett barn og to foreldre som har det fint sammen enn å få to barn og at det går utover forholdet slik at det blir skilsmisse. Evt at det resulterer i at du må finne deg en ny mann for å få barn nummer to.

 

Forstår deg enda mindre om du allerede har to eller tre barn.

 

 

Anonymous poster hash: b2aac...292

[Anonym bruker]

Jeg er i samme situasjon. Jeg vil ha flere barn, mannen nekter. Jeg har vært veldig inne på tanken med brudd, begynte å se meg etter nytt hus og søkte opp skjemaer for separasjon osv., men jeg føler ikke at det er verdt at barnet vårt skal måtte pendle mellom bostedene våre og få halvsøsken kun fordi jeg vil ha et barn til så jeg har lagt fra meg ønsket nå. Om ønsket blir like sterkt igjen senere vet jeg ikke, men foreløpig går jeg ikke.

Anonymous poster hash: 66f85...eeb

[Anonym bruker]

Det er jo ikke gitt at du finner noen å få barn med uansett.

Detsom dere har barn begge to og dette er noe dere har vært enige om tidligere, så synes jeg du skal respektere hans avgjørelse.

 

Hvorfor gå?

 

Anonymous poster hash: 3f522...b9a

[Anonym bruker]

Det er jo ikke gitt at du finner noen å få barn med uansett.

Detsom dere har barn begge to og dette er noe dere har vært enige om tidligere, så synes jeg du skal respektere hans avgjørelse.

 

Hvorfor gå?

 

Anonymous poster hash: 3f522...b9a

Jeg respektere absolutt hans ønsker! Det er ikke det det står på. Men jeg kjenner meg godt nok til å vite at sjansen er stor for at jeg i ettertid vil angre, og hvordan går det med forholdet da? Om 1 år, 5 år 10 år?? Innerst inne klandrer jeg nok han for aborten som han sto beinhardt på den gangen.. Er ikke sikkert det blir flere barn selv om jeg velger å gå, men kanskje det er best hvis jeg ikke klarer å legge det bak meg..at det vil føre til at jeg er misfornøyd og ulykkelig i forholdet vil ikke mannen ha det bra med meg heller.

Da vi møttes var vi begge åpne på kanskje et barn til men etterhvert begynte vi å helle mot hver vår side.

 

Anonymous poster hash: e1a0c...8cc

[Lektor Doppler med tillegg]

Nei.

[Anonym bruker]

 

Jeg er i samme situasjon. Jeg vil ha flere barn, mannen nekter. Jeg har vært veldig inne på tanken med brudd, begynte å se meg etter nytt hus og søkte opp skjemaer for separasjon osv., men jeg føler ikke at det er verdt at barnet vårt skal måtte pendle mellom bostedene våre og få halvsøsken kun fordi jeg vil ha et barn til så jeg har lagt fra meg ønsket nå. Om ønsket blir like sterkt igjen senere vet jeg ikke, men foreløpig går jeg ikke.

 

Anonymous poster hash: 66f85...eeb

 

Skjønner at det er vanskelig når dere har barn sammen, flere grunner til å bli da.

 

Anonymous poster hash: e1a0c...8cc

[☆☆☆]

Om eg var barnlaus, ja. Men ikkje om eg allereie hadde barn.

[Anonym bruker]

Jeg mener det er bedre med ett barn og to foreldre som har det fint sammen enn å få to barn og at det går utover forholdet slik at det blir skilsmisse. Evt at det resulterer i at du må finne deg en ny mann for å få barn nummer to.

 

Forstår deg enda mindre om du allerede har to eller tre barn.

 

 

Anonymous poster hash: b2aac...292

Ja men hvis man ikke kan prøve å få barnet man ønsker seg har ikke de foreldrene det noe godt sammen. Så det blir bare feil det også.

 

 

 

Anonymous poster hash: d6e94...c39