Anonym bruker Skrevet 10. juni 2015 #1 Skrevet 10. juni 2015 Jeg er en mann som trenger råd. Er sammen med kjæresten på 10 året, vi er samboere. Har ett barn. Vi er veldig forskjellige, kommer ofte i konflikter pga dette. Hun mener jeg er følelsesløs og kald, men jeg takler ikke enkelte ting hun gjør. Som f.eks å ikke klare å rydde opp etter seg. Det ligger ofte rot fra både henne og barnet rundt om kring. Hun har ingen kontroll på økonomien ( foruten lønnen hun får inn) jeg tar meg av alle regninger osv. Hun hjelper ikke med oppussing , eller tingen er vel at hun ikkr engasjerer seg i oppussing (vet hun gjør mye ved å passe barnet). Hun liker best å sitte i sofaen hver helg og se tv. Vi har lite å prate om. Jeg kjeder meg ofte i hennes nærvær. Jeg prøver av og til å prate , men det dabber av. jeg gjør alt sexuelt. Hun liker å bare ligge der. Altså det er så mye. Spesielt det at hun bli så såret av min oppførsel. Jeg klarer ikke være kjærlig hele tiden når hun irriterer meg sånn. Jeg er glad i henne og alt det der.. Men føler ikke det funker. Hjelp meg, trenger dere damer for å gi meg råd. Er ganske desperat når jeg tyr til anonymforum (for damer)? Takk. Anonymous poster hash: c4a73...8f4
Anonym bruker Skrevet 10. juni 2015 #2 Skrevet 10. juni 2015 Litt usikker på hva du trenger råd til. Du har krav på å bli sett og hørt i forholdet ditt, noe du føler at du ikke blir. Klarer dere å snakke sammen uten å komme i konflikt? Kanskje dere burde prøvd terapi for å snakke salmen? Eller finne noe dere kan gjøre som et par eller familie sammen, eks gå tur, lære å danse, spille spill mm?? Hvis du føler at det ikke er noe vits å prøve dette så må du vurdere mer seriøst om du skal gå ut av forholdet og lete etter noen som passer deg bedre i utgangspunktet. Anonymous poster hash: aedf2...ddb
Anonym bruker Skrevet 10. juni 2015 #3 Skrevet 10. juni 2015 det virker på meg som dere ikke kommuniserer om hva ønsker og forventninger dere har til hverdagen og hverandre. jeg får også et sterkt inntrykk av at dere ikke klarer snakke sammen på en konstruktiv måte generelt, anbefaler dere terapi. familievern kontoret kan varmt annbefales. har du behov for det så be om en time alene hvor du får hjelp til å sortere og sette ord på dine tanker og behov. så må dere finne ut om dere faktisk har de samme ønskene for forholdet, familien og fremtiden. om det er noe grunnlag dere kan jobbe sammen mot. finner dere ikke noe grunnlag, eller holdepunkter som dere kan være sammen om vil jeg anbefale dere gjøre det slutt. lykke til! Anonymous poster hash: a4318...6b5
Superdolly Skrevet 10. juni 2015 #4 Skrevet 10. juni 2015 Jeg lurer også på hva slags råd du er ute etter? Når jeg leser innlegget ditt så høres det ut som om dere har gått i fella. Begge føler at den andre ikke ser seg. Det høres ut for meg som om dere er dårlige på kommunikasjon, og forventer at den andre skal være tankeleser. Det fungerer ikke slik. Kommunikasjon er utrolig viktig, og dere kan får hjelp til dette på familievernkontoret. Prøv å snakke om dine ønsker og forventninger, men ikke vær anklagende. Vær åpen og spørrende og hør på hva hun sier når hun svarer deg. ikke si: "Du gidder jo aldri engasjere deg i denne oppussingen! Jeg er drittlei av å gjøre alt alene og dessuten roter du jo masse og du rydder jo aldri opp etter deg!" Da låser du hele samtalen og hun går rett i forsvar. Ta en ting om gangen og spør henne uten å anklage henne: "Jeg skulle ønske du ville bli med meg på denne oppussingen. Hva trenger du for å kunne gjøre det?" Og så hører du på svaret hennes. Gå litt i deg selv med det samme. Hvordan tar du imot innsatsen hennes hvis hun gjør noe? På Sinnasnekkeren på tv har jeg sett mannfolk som klager på at kona aldri bidrar med oppussing, men når hun prøver blir hun sablet ned av kritikk for at hun ikke gjør det bra nok. Jeg sier ikke at du er slik, det vet jeg ikke, men du kan jo tenke litt på det. Så ser dere på arbeidsfordelingen i hjemmet. Ta med alt, ikke bare oppussing. Lag en liste over alt som gjøres daglig, et par ganger i uken og ukentlig. Og selvsagt ting som gjøres sjeldnere, som for eksempel å legge om dekk på bilen. Hvem står opp med barnet grytidlig hver morgen i helger og ferier? Hvem skifter bleier? Hvem vasker klær? Hvem lager middag? Hvem leverer og henter i barnehagen? Hvem vasker gulv, tørker støv, støvsuger, vasker toalettet? Når dere har fått oversikt, fordeler dere arbeidsoppgavene slik at begge synes det er rettferdig. Til slutt må du innse at Rom ikke ble bygget på en dag. Det har tatt tid å komme dit dere er i dag, og det vil ta tid å komme tilbake til et bedre forhold. Det vil kreve hardt arbeid og god kommunikasjon fra dere begge, men det er absolutt mulig.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå