Ville dere brutt med samboer i dette tilfelle eller holdt ut?

[Anonym bruker]

Har Vært i et forhold i 7 år nå. Han reiser mye i jobben så føler aldri vi får jobbet med forholdet. Eller opprettholde det.

 

Jeg har mistet følelsene for han. Tenner ikke på han og trives best når han er på jobbreise for da slipper jeg å bli minnet på vår trist forholdet vårt er.

 

Vurderer å gå med det er barn i bildet. Dog ikke hans men mitt fra et tidligere forhold.

Føler jeg kun er sammen med han pga det og praktiske ting.

 

Reiser jeg får vi det mye trangere økonomisk. Barnet må bytte skole igjen (byttet for 2 år siden da vi kjøpte hus i nabobyen).

Jeg går kun i et vikariat og vet ikke om jeg får noe mer neste år men håper på det da.

 

Om jeg går får det mange negative konsekvenser så er for feig til å ta den avgjørelsen. Det er mest behagelige å bli noen år til barnet er større.

 

Hva ville dere gjort?

 

Anonymous poster hash: 1790c...b0d

[Anonym bruker]

Jeg ville ventet noen år.

Anonymous poster hash: b34a4...158

[Anonym bruker]

Skjønner at du tenker sånn,men er jo litt egoistisk tenking. Og ungen må vel ikke bytte skole fordi du flytter ut?

 

Anonymous poster hash: 03fd0...9d3

[Anonym bruker]

Skjønner at du tenker sånn,men er jo litt egoistisk tenking. Og ungen må vel ikke bytte skole fordi du flytter ut?

 

Anonymous poster hash: 03fd0...9d3

Jo det må hun. Verken jeg eller samboer har råd til å beholde huset hver for oss.

Jeg har dessverre ikke anledning til å kjøpe noe i denne skolekretsen da prisene er for høye. Det er også et svært lavt utvalg av utleieleiligheter her.

 

Så om jeg går så flytter vi tilbake til nabobyen der hun har vokst opp.

 

H.i

 

Anonymous poster hash: 1790c...b0d

[Anonym bruker]

 

Jeg ville ventet noen år.

 

Anonymous poster hash: b34a4...158

Ja er det jeg tenker holde ut noen år til. Datteren min er 10 år så er jo ikke snakk om veldig mange år å holde ut.

 

H.i

 

Anonymous poster hash: 1790c...b0d

[Anonym bruker]

Hva med å prøve å jobbe for å få forholdet bedre. Gjør romantiske ting, forfør han, prøv å ha mer sex. Se om dere kan finne tilbake til de gode følelsene. Tenk tilbake, hva var det som gjorde at du falt for han? Tenk på de følelsene og lidenskapen som var i starten.

Anonymous poster hash: baaa9...40d

[Anonym bruker]

Men det er jo veldig dårlig gjort ovenfor samboeren din da.... Han burde hvertfall få vite om hva du tenker! Det er jo utnyttelse av han.

 

Anonymous poster hash: af8d4...a88

[Anonym bruker]

 

Hva med å prøve å jobbe for å få forholdet bedre. Gjør romantiske ting, forfør han, prøv å ha mer sex. Se om dere kan finne tilbake til de gode følelsene. Tenk tilbake, hva var det som gjorde at du falt for han? Tenk på de følelsene og lidenskapen som var i starten.

 

Anonymous poster hash: baaa9...40d

Ja jeg er absolutt for det men han jobber så mye og når han først er hjemme er han utslitt og orker som regel kun sex. Prøver jeg å få i gang en samtale på kvelden viser han tydelig at han helst vil slappe av med pc/tv.

 

Er den bortetiden ned jobben så ødelegger mye. Men han elsker jobben sin så er ikke villig til å endre noe der.

 

H.i

 

Anonymous poster hash: 1790c...b0d

[Anonym bruker]

Men det er jo veldig dårlig gjort ovenfor samboeren din da.... Han burde hvertfall få vite om hva du tenker! Det er jo utnyttelse av han.

 

Anonymous poster hash: af8d4...a88

Hvorfor mener du det? Han er sjeldent hjemme og setter pris på å alltid komme til dekket bord og ha noen hjemme som venter på han. Han sitter ikke hjemme alene og føler livet passerer. Han er ute å bygger karriere og opplevelser. Så jeg har faktisk ikke dårlig samvittighet for noe.

 

H.i

 

Anonymous poster hash: 1790c...b0d

[Anonym bruker]

 

Men det er jo veldig dårlig gjort ovenfor samboeren din da.... Han burde hvertfall få vite om hva du tenker! Det er jo utnyttelse av han.

 

Anonymous poster hash: af8d4...a88

Hvorfor mener du det? Han er sjeldent hjemme og setter pris på å alltid komme til dekket bord og ha noen hjemme som venter på han. Han sitter ikke hjemme alene og føler livet passerer. Han er ute å bygger karriere og opplevelser. Så jeg har faktisk ikke dårlig samvittighet for noe.

 

H.i

 

Anonymous poster hash: 1790c...b0d

 

Jeg var gift med en slik mann, og gud så glad jeg er for at han er en eksmann 

 

Anonymous poster hash: 032f5...f84

[Anonym bruker]

 

Men det er jo veldig dårlig gjort ovenfor samboeren din da.... Han burde hvertfall få vite om hva du tenker! Det er jo utnyttelse av han.

 

Anonymous poster hash: af8d4...a88

Hvorfor mener du det? Han er sjeldent hjemme og setter pris på å alltid komme til dekket bord og ha noen hjemme som venter på han. Han sitter ikke hjemme alene og føler livet passerer. Han er ute å bygger karriere og opplevelser. Så jeg har faktisk ikke dårlig samvittighet for noe.

 

H.i

 

Anonymous poster hash: 1790c...b0d

Ingen er tankelesere! Hva om du forteller, og han bytter jobb for å slippe å miste dere? Å bare gå er egoistisk.

 

 

Anonymous poster hash: f1c22...e02

[Anonym bruker]

Fordi det var det inntrykket jeg fikk av hovedinnlegget. Du kom med litt andre opplysninger i svaret nå.

 

Men om det er slik så ville jeg fortsatt vært ærlig mot han. Jeg skjønner jo at følelser kan bli borte, hvertfall når du ikke får noe igjen. Men jeg skjønner ikke hvordan du kan klare å late som ingenting i mange år. Det må jo spise deg opp.

 

Du spør om noen hadde holdt ut eller gått. Jeg ville prøvd alt jeg kunne for å finne en leilighet enten som du kan kjøpe eller leie i den skolekretsene du bor i nå. Ser du skriver at det er vanskelig. Men er det umulig? Plutselig så dukker det opp noe du kan ha råd til. Så jeg hadde gått (om det ikke er noe dere kan redde), men jeg ville holdt barnet i skolekretsen.

 

Anonymous poster hash: af8d4...a88

[Anonym bruker]

 

 

Men det er jo veldig dårlig gjort ovenfor samboeren din da.... Han burde hvertfall få vite om hva du tenker! Det er jo utnyttelse av han.

 

Anonymous poster hash: af8d4...a88

Hvorfor mener du det? Han er sjeldent hjemme og setter pris på å alltid komme til dekket bord og ha noen hjemme som venter på han. Han sitter ikke hjemme alene og føler livet passerer. Han er ute å bygger karriere og opplevelser. Så jeg har faktisk ikke dårlig samvittighet for noe.

 

H.i

 

Anonymous poster hash: 1790c...b0d

Ingen er tankelesere! Hva om du forteller, og han bytter jobb for å slippe å miste dere? Å bare gå er egoistisk.

 

 

Anonymous poster hash: f1c22...e02

Jeg har spurt i flere år om han kan bytte jobb men det vil han ikke. Vi har jo snakket om at jeg synes det er ensomt å sitte hjemme alene måned etter måned i perioder men da sier han bare : "du visste hva slags jobb jeg hadde når vi ble sammen" å det visste jeg jo.......men det er tyngre enn jeg trodde. Er jo ikke bare en uke her og der. I perioder er han borte i flere måneder.

 

H.i

 

Anonymous poster hash: 1790c...b0d

[Anonym bruker]

Fordi det var det inntrykket jeg fikk av hovedinnlegget. Du kom med litt andre opplysninger i svaret nå.

 

Men om det er slik så ville jeg fortsatt vært ærlig mot han. Jeg skjønner jo at følelser kan bli borte, hvertfall når du ikke får noe igjen. Men jeg skjønner ikke hvordan du kan klare å late som ingenting i mange år. Det må jo spise deg opp.

 

Du spør om noen hadde holdt ut eller gått. Jeg ville prøvd alt jeg kunne for å finne en leilighet enten som du kan kjøpe eller leie i den skolekretsene du bor i nå. Ser du skriver at det er vanskelig. Men er det umulig? Plutselig så dukker det opp noe du kan ha råd til. Så jeg hadde gått (om det ikke er noe dere kan redde), men jeg ville holdt barnet i skolekretsen.

 

Anonymous poster hash: af8d4...a88

Da må jeg leie en 2 roms kjellerleilighet for 10-12.000 kr og det er lite aktuelt når jeg har et så stort barn. Det er ikke mange til utleie her heller.

syns også det er skummelt å ta det valget når jeg et i et vikariat. Fra neste år kan jeg sitte uten inntekt og måtte leve på løse vakter her og der.

Har ikke noe nettverk her heller. Derfor ville det Vært lettere å flytte tilbake til nabobyen der jeg har mange venner og barnet mitt har sine gamle venner.

 

H.i

 

Anonymous poster hash: 1790c...b0d

[Anonym bruker]

Jeg har en venninne som var i din situasjon, Hi. Der tok hun og mannen en alvorsprat om det, og han skiftet jobb, han ville ikke miste henne og familien. Han har fremdeles en jobb hvor han er borte en del, men siden periodene borte er langt kortere enn tidligere og like lenge hjemme som borte, så har de funnet et kompromiss som fungerer for dem. Begge er veldig fornøyd med ordningen de har hatt de siste årene. Jeg spurte ham for en tid tilbake om han savnet å jobbe som han gjorde før, og han bare himlet med øynene og sa "NEI!". Han innrømmet at han var så vant med å jobbe slik og hadde innstilt seg på at det var slik han ville jobbe, at han ikke så alt annet han gikk glipp på på hjemmebane.

 

De er så fine sammen de to, de virker å bare få det bedre og bedre sammen for hvert år som går

 

Så det er mulig, men da må selvfølgelig mannen din være villig til å prøve en annen ordning. Mannen til venninnen min måtte gjøre noe annet først før han innså at han faktisk fikk det bedre på alle måter med den nye jobben. Forøvrig en jobb han før "oppgjørets time" hadde sagt at han ALDRI skulle jobbe med

Anonymous poster hash: 35bb5...246

[Anonym bruker]

Stedoreldre ikke så viktig for barna.

Skolekrets kan være viktig, men de fleste takler skolebygget helt fint.

Økonomi viktig for unger.

 

At mor "selger" seg for stabil økonomi, ikke en verdi jeg ville ønsket å gi til min datter i alle fall.

Penger tjener du selv 👍

 

Anonymous poster hash: c743a...f4c

[Anonym bruker]

Jeg ville tatt en alvorlig prat. Sagt at du ønsker å finne tilbake til de gode følelsene for ham, prioritere hverandre, slå av pc og tv og fokusere på forholdet. At det er trist at dere har sklidd fra hverandre, at du savner ham..... Osv.

 

Si at arbeidstidene hans gjør det ekstra utfordrende, og be ham om å ha fullt fokus på deg, og deres forhold, når dere er hjemme sammen...

 

Hold temaet varmt ved å invitere på date, ta initiativ til hyggelige ting å gjøre sammen osv.

 

Når forholdet har vært et tema en stund, og viktigheten av å ta vare på forholdet er prioritet for begge, kan du jo styre ham inn på tanken om å søke en annen jobb.

 

Jeg ville ikke gjort det slutt før "alt" var forsøkt.

 

Anonymous poster hash: fc38d...021

[Anonym bruker]

Stedoreldre ikke så viktig for barna.

Skolekrets kan være viktig, men de fleste takler skolebygget helt fint.

Økonomi viktig for unger.

 

At mor "selger" seg for stabil økonomi, ikke en verdi jeg ville ønsket å gi til min datter i alle fall.

Penger tjener du selv 👍

 

Anonymous poster hash: c743a...f4c

Nå forteller jeg ikke datteren min at jeg " selger" meg for stabil økonomi da. Så det at jeg nå gir henne feil verdier blir ikke helt riktig å si. Hun vet ikke hvordan ståa er i forhold til mine følelser.

 

Nå er det sånn at hun ikke lenger har pappaen sin og min samboer har fungert som hennes far siden hun var 2,5 år så han er absolutt viktig for henne. Derfor jeg føler det er egoistisk å gå. Skal jeg ofre hennes trygge rammer for min egen lykke? Tenker at det beste er å bli for hennes skyld noen år til. Eller om det er helt bak mål.

 

h.i

 

Anonymous poster hash: 1790c...b0d

[Anonym bruker]

Jeg ville tatt en alvorlig prat. Sagt at du ønsker å finne tilbake til de gode følelsene for ham, prioritere hverandre, slå av pc og tv og fokusere på forholdet. At det er trist at dere har sklidd fra hverandre, at du savner ham..... Osv.

 

Si at arbeidstidene hans gjør det ekstra utfordrende, og be ham om å ha fullt fokus på deg, og deres forhold, når dere er hjemme sammen...

 

Hold temaet varmt ved å invitere på date, ta initiativ til hyggelige ting å gjøre sammen osv.

 

Når forholdet har vært et tema en stund, og viktigheten av å ta vare på forholdet er prioritet for begge, kan du jo styre ham inn på tanken om å søke en annen jobb.

 

Jeg ville ikke gjort det slutt før "alt" var forsøkt.

 

Anonymous poster hash: fc38d...021

Takk for råd. Men jeg har forsøkt disse tingene. Bytte av jobb har Vært et tema i flere år. For et par år siden fikk jeg overbevist han om å søke på en ny jobb uten reise. Han endte opp med å få jobben men takket nei. Han var ikke klar for å bytte beite. Etter det har jeg ikke orket å ta opp kampen.

 

Når jeg spør han om å skru av pc eller tv så passer det aldri. Med mindre jeg lokker med seX. Jeg savner kommunikasjon i forholdet. Jeg meldte oss også på kommunikasjonskurs gjennom jobben hans, men hele den helgen var han like innesluttet som han pleier.

 

Jeg vil gjerne at det skal fungere men vanskelig når jeg føler jeg snakker til en vegg.

 

H.i

 

Anonymous poster hash: 1790c...b0d