Liker ikke sommerfester, og "foreldre-samlinger" i barnehagen

[Anonym bruker]

Rett og slett fordi jeg blir så oversett. Alle andre snakker sammen, jeg ble helt paff i dag, prøvde virkelig å få øyekontakt og hilse på foreldre som mine barn leker med, men det var tydelig viktigere å komme seg bort til andre foreldre og prate med dem. Følte meg rett og slett i veien, i år igjen! :-( Neste år dropper jeg sommerfesten! 

Hadde gledet meg sånn til å treffe andre foreldre og snakke med dem, bli litt kjent, men det gikk virkelig ikke ann. 

Anonymous poster hash: a634a...409

[Anonym bruker]

Det er synd du opplever det slik, det er klart det ikke er en god følelse. Men husk at sommerfesten ikke er for at foreldre skal kose seg, det er for barna. Du har et ansvar for å være tilstede for barna dine sin skyld.

 

Anonymous poster hash: 6678e...100

[Anonym bruker]

Samme her. Flyttet hit for to år siden og sitter ofte alene på disse samlingene. Virker som alle har funnet sine klikker.

 

Trøster meg med at jeg venninnene mine i nabobyen vi bodde Før og at det er nærmest umulig å komme innpå folk her.

 

Anonymous poster hash: 6a268...1ee

[Anonym bruker]

Jeg hadde det sånn, men så plutselig snudde det og nå sitter jeg hvor som helst. Kjenner nesten alle foreldre. Hadde avslutning i dag og håper ikke vi har barn i samme barnehage. I så fall skylder jeg deg en unnskyldning!

 

Anonymous poster hash: 01d27...93f

[Anonym bruker]

Samme her. De foreldrene som kjenner hverandre og er naboer holder sammen. Ikke snakk om å slippe noen til.

 

Men snakker med et par foreldrepar da. Prøver å følge med om noen er alene og prater med de

 

Anonymous poster hash: cb78c...e7a

[Anonym bruker]

Drit i å dra på de teite sommerfestene, ordne en hjemme isteden:)

 

Anonymous poster hash: 3f58d...ef5

[Mor di!]

Får litt dårlig samvittighet - jeg er den som gjerne blir stående og snakke med de jeg kjenner, uten å gjøre så mye for å bli kjent med andre. Er ganske dårlig til det, men syns det er superkoselig når noen kommer og prater med meg. Jeg er bare dårlig til å ta initiativ!

[Gjest Antarctica]

Det er synd du opplever det slik, det er klart det ikke er en god følelse. Men husk at sommerfesten ikke er for at foreldre skal kose seg, det er for barna. Du har et ansvar for å være tilstede for barna

Det er synd du opplever det slik, det er klart det ikke er en god følelse. Men husk at sommerfesten ikke er for at foreldre skal kose seg, det er for barna. Du har et ansvar for å være tilstede for barna dine sin skyld. Anonymous poster hash: 6678e...100

 

Ungene leker med hverandre hver dag i barnehagen og klarer sikkert å avstå fra to timer kunstig og oppstyltet "hygge"

[mamma_til_verdens_beste]

Synes du er egoistisk! Du skal droppe sommerfesten fordi at DU ikke trives???
Meld deg inn i FAU til høsten f.eks da, så er det lettere å bli kjent med flere.
Du risikerer jo at det blir sånn på skolen etter hvert også.

Pleier selvsagt å sitte sammen med de "faste" selv jeg. Men om noen prøver å få kontakt så blir jeg sikkert med på en liten prat, kanskje hadde jeg invitert vedkommende bort til det "faste" bordet også.


 

[mamma_til_verdens_beste]

 

 

Det er synd du opplever det slik, det er klart det ikke er en god følelse. Men husk at sommerfesten ikke er for at foreldre skal kose seg, det er for barna. Du har et ansvar for å være tilstede for barna

Det er synd du opplever det slik, det er klart det ikke er en god følelse. Men husk at sommerfesten ikke er for at foreldre skal kose seg, det er for barna. Du har et ansvar for å være tilstede for barna dine sin skyld. Anonymous poster hash: 6678e...100

 

Ungene leker med hverandre hver dag i barnehagen og klarer sikkert å avstå fra to timer kunstig og oppstyltet "hygge"

Det snakkes jo om "festen" som "alle" skal på da. Synd at akkurat det ene barnet ikke skal få lov, når "alle andre" skal.

[Gjest Antarctica]

Det er synd du opplever det slik, det er klart det ikke er en god følelse. Men husk at sommerfesten ikke er for at foreldre skal kose seg, det er for barna. Du har et ansvar for å være tilstede for barna

Det er synd du opplever det slik, det er klart det ikke er en god følelse. Men husk at sommerfesten ikke er for at foreldre skal kose seg, det er for barna. Du har et ansvar for å være tilstede for barna dine sin skyld. Anonymous poster hash: 6678e...100

 

Ungene leker med hverandre hver dag i barnehagen og klarer sikkert å avstå fra to timer kunstig og oppstyltet "hygge"

Det snakkes jo om "festen" som "alle" skal på da. Synd at akkurat det ene barnet ikke skal få lov, når "alle andre" skal.

 

De voksne snakker nok en del om det, ja. Ungene snakker om det de voksne snakker om.

[Anonym bruker]

Jeg syns ikke sommerfest i bhg er noe særlig festlig jeg heller, men det kunne ikke falle meg inn å droppe det. For 5-åringen er det superstas når de voksne er invitert i bhg og han gleder seg i lange tider til det. Så da er det bare å svelge eget ubehag å stille opp:-)

 

Anonymous poster hash: 38da0...a41

[Anonym bruker]

Da har du kanskje gjort en dårlig jobb resten av året. Du kan ikke forvente å bli snakket til på sommerfesten hvis du ikke snakker med noen resten av året.

 

Jeg er heller ikke spesielt glad i disse sammenkomstene, men prioriterer de for barnet mitt sin skyld. Tenk på hvor mye tid de bruker i bhg til å forberede og snakke om slike fester. Og hjertet mitt brister for de barna som må sitte med de ansatte i bhg fordi deres foreldre ikke kommer.

 

Anonymous poster hash: 48580...df5

[Jojo x3]

Jeg liker det heller ikke noe særlig og prioriterer skoleungenes avslutninger/aktiviteter istedetfor. Minsten er med på det og har det kjekt der han er sammen med oss.

Barnehagen er så stor at det blir til at vi prater med de vi kjenner fra før av likevel. Frokoster, FNdag og lignende som foregår på avdelingen prioriterer vi så langt vi klarer.

[Anonym bruker]

Liker det ikke jeg heller. Slipper den i bhg da skolen har samtidig.

Vi skal sparke fotball med barna det må jeg stå over pga betennelse i foten.

 

Alle kjenner hverandre føles det som blir oversett.

 

 

Anonymous poster hash: 334fa...774

[Anonym bruker]

Slike sammenkomster føles som å være tilbake på ungdomskolen igjen. Er klin umulig å komme seg inn i de etablerte klikkene. Og foreldrene kikker ikke på meg når jeg prøver å prate til de. Får faen ikke et nikk en gang når jeg sier hei. Og ja, jeg hilser, smiler og prater til de andre foreldrene ellers i året, selv om jeg et stokk døv. Jeg er tydeligvis ikke "likbar".

 

Anonymous poster hash: aa39e...9e8

[Anonym bruker]

Slik hadde jeg det før også, men jeg vet jeg er sjenet og er ikke den som bare setter meg ned og prater med noen. Da barna begynte å ha med venner hjem fra barnehagen begynte ting å løsne. Når foreldrene kom for å hente ble vi stående og prate litt, for unger surrer og er treige. Siden vi jodde så nære barnehagen inviterte vi ofte med barn hjem på fridagene mine for da kunne jeg hente tidlig i barnehagen, ungene leke enstund her og foreldrene kunne hente når de vanligvis hentet i barnehagen om de ville. Da var det lettere å ha med venner hjem. Hadde med flere barn innimellom også, slik at jeg møtte flere av foreldrene. På ett halvår så følte jeg at jeg plutselig var endel av gjengen. Jeg var på tale med de fleste, og noen bedre kontakt med enn andre.

Men for meg måtte jeg jobbe litt for å få det til. Jeg merker jo selv at jeg ikke er den som setter meg bort til nye og begynner å prate, så jeg skjønner begge sider. Men jeg prøve å ta meg i nakken, hilse og innimellom veksle noen ord med nye jeg møter døra. Slik at det føles mer naturlig for meg og kanskje de på slike dagerr som sommeravsluttning.

 

Anonymous poster hash: 63471...d77

[Anonym bruker]

Slik hadde jeg det før også, men jeg vet jeg er sjenet og er ikke den som bare setter meg ned og prater med noen. Da barna begynte å ha med venner hjem fra barnehagen begynte ting å løsne. Når foreldrene kom for å hente ble vi stående og prate litt, for unger surrer og er treige. Siden vi jodde så nære barnehagen inviterte vi ofte med barn hjem på fridagene mine for da kunne jeg hente tidlig i barnehagen, ungene leke enstund her og foreldrene kunne hente når de vanligvis hentet i barnehagen om de ville. Da var det lettere å ha med venner hjem. Hadde med flere barn innimellom også, slik at jeg møtte flere av foreldrene. På ett halvår så følte jeg at jeg plutselig var endel av gjengen. Jeg var på tale med de fleste, og noen bedre kontakt med enn andre.

Men for meg måtte jeg jobbe litt for å få det til. Jeg merker jo selv at jeg ikke er den som setter meg bort til nye og begynner å prate, så jeg skjønner begge sider. Men jeg prøve å ta meg i nakken, hilse og innimellom veksle noen ord med nye jeg møter døra. Slik at det føles mer naturlig for meg og kanskje de på slike dagerr som sommeravsluttning.

 

Anonymous poster hash: 63471...d77

All respekt - så flink du var som aktivt jobbet for å endre dette! Jeg føler meg også direkte ukomfortabel med alle disse sammenkomstene og synes det er enda vanskeligere med skolebarn da de er flere og det er vanskeligere å mingle med foreldrene (det er liksom så fullstendig naturlig å snakke om bæsjebleier, søvn, språk, mat, morsomme sitater etc blant småbarn😜). Det koster meg utrolig mye å dra på disse men det er en selvfølge for meg at jeg må gjøre dette selv om jeg misliker det så sterkt. Jeg tusler rundt og smiler og prater bittelitt med de jeg kjenner best og forsøker å late som om jeg storkoser meg og "henger med". I virkeligheten gleder jeg meg til de to timene er over og jeg kan dra hjem😕 Men - jeg mener det er utrolig viktig å ofre seg for barna. Har du valgt å få barn, må du ta alle konsekvensene - også de du misliker. Derfor imponerte du meg med svaret ditt☺️

 

Anonymous poster hash: 5e16f...b06