Gravid, deprimert, uvell, kvalm og null energi.

[Anonym bruker]

Føler jeg bare vil gi opp alt Er straks 10 uker på vei. Formen er elendig. Har siden nyåret vært deprimert grunnet en hendelse og føler alt er et stort ork for tiden.

 

Svangerskapet er ikke planlagt, da det ikke kunne kommet på et dårligere tidspunkt.

 

Etter planen skal jeg være ferdig utdannet mai 2016 og flytte hjem til kjæresten igjen. De siste to årene har jeg vært bosatt to timer unna hrunnet studier.

 

Termin ser ut til å være rundt starten på januar 2016. Da jeg egentlig skal begynne mitt siste semester.

 

Føler jeg ikke har peiling på hva jeg driver med nå. Alt er mørkt og fystert. Null energi og generelt trøtt og lei det meste.

 

 

 

Anonymous poster hash: 04deb...ec5

[Sint naken biltyv]

Ta abort. Så kan du få hjelp for depresjonen og ta ferdig utdannelsen.

[Anonym bruker]

Abort hadde kanskje vært et godt alternativ, men jeg vil ikke "gi opp" så lett. Har generelt lite lyst til å gjennomføre en abort. Vil heller prøve å finne gode løsninger for situasjonen slik den er.

 

Hi.

 

Anonymous poster hash: 04deb...ec5

[Sint naken biltyv]

Abort hadde kanskje vært et godt alternativ, men jeg vil ikke "gi opp" så lett. Har generelt lite lyst til å gjennomføre en abort. Vil heller prøve å finne gode løsninger for situasjonen slik den er.

 

Hi.

 

Anonymous poster hash: 04deb...ec5

Trist for et barn å bli født av en som er deprimert og ikke har livet på stell. Du burde tenke litt på barnet også. Men det er min menig. Om du ønsker å beholde må du ta grep om livet ditt, det skylder du barnet.

[Anonym bruker]

Ja, jeg prøver virkelig å ta grep også. Har vært i samtale med fastlegen min siden februar. Men med kvalme, tretthet og alt et svangerskap fører med seg er det vanskelig å holde mote oppe.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 04deb...ec5

[Anonym bruker]

Kvalmen vil nok gå over og formen blir bedre, men å få barn når man er deprimert er en særdeles dårlig ide...

 

Anonymous poster hash: 8c056...48a

[Anonym bruker]

Be om samtaler hos psykolog. Sjekk om studiesteder ditt har et tilbud der. Vet at universitetene har i alle fall. Gjør noe med saken NÅ! Det er ikke bra for hverken deg eller babyen at du er deprimert. Dette er en situasjon det går an å løse. Jeg kjenner ei som har gått ferdig studiet sitt mens hun var gravid med nr 3, samtidig som hun mer enn halve tiden er hjemme alene (mannen er sjømann). Så dette er ingen umulig situasjon. Du trenger å få sortert litt og noen å snakke med. Hormoner og kvalmen gir seg etter hvert.

 

Anonymous poster hash: f7db6...afd

[Anonym bruker]

Hei!. Husk at det finnes andre alternativer enn abort. Kanskje ting ikke ble helt som planlagt, men det er jo ikke første gangen det skjer, og hvem vet?. Kanskje det viser seg å bli noe du ikke ville vært foruten. Skjønner at du har det tøft nå, og at det ser svart ut, men det trenger ikke å bety at det kommer til å fortsette å være sånn. Finne noen du har tillit til og kan snakke med . Kanskje er det ingen krise at planene blir utsatt litt?. For å si det sånn..tror aldri at det egentlig passer for NOEN å bli gravid, hvis man tenker på jobb og slikt..For egen del var jeg også deprimert da jeg ble gravid, og tida med kvalme og oppkast gjorde ikke akkurat saken bedre..

Men etter uke 16 begynte jeg å kvikne til . Da jeg kjente de første sparkene, så visste jeg at den riktige avgjørelsen var tatt . Tror ikke at jeg kunne ha levd med meg selv hvis jeg hadde tatt abort...Kjærligheten min for dette barnet som jeg ikke en gang har sett er allerede veldig sterk. Men det betyr ikke at jeg dømmer andre som tar abort!. Har forståelse og respekt for de som også velger det. Men vet også om et par veninner som har angret seg veldig i etterkant av aborten. Håper du har gode folk rundt deg som kan støtte deg uansett hva valget blir!. Lykke til!. Ønsker deg alt godt! .Klem

Anonymous poster hash: e59c6...a45

[Syngensang]

Formen blir ofte litt betre eitpar veker lencer ut i graviditeten. Prøv å henge med på studiane dine fram tik fødsel. Får du sovebabyar som eg fekk går det fint å studere siste semester med liten baby;-) (veit det av erfaring;-)) Du får og omgjort studielån til stipend om du studerer med liten baby (var iallefall slik for meg, men sjekk det opp) Dette går nok fin! Om du får ein meir uroleg baby tek du siste semesteret når baby blir litt eldre og går i bhg;-) Skjønnar at det ser mørkt ut no, men ikkje gje opp:-)Lukke til!