Sur mann som tar alt i verste mening

[Anonym bruker]

Jeg har en samboer som jeg er veldig glad i, som er snill og setter familien høgt.

Men, han er så sinnsykt sur og lettfornærmet. Det høres sikkert ut som et filleproblem, men det er faktisk ganske slitsomt.

Jeg mener selv jeg er en godlynt person som er relativt raus med gode ord og skryt - mer enn han, han er mer fåmælt. Men, jeg vet jeg også kan være litt krass og si ifra dersom jeg blir irritert. Det er ikke store ting (feks: "kan du ikke plukke opp sokkene etter deg?"), og jeg går ikke og er langsint og sur - er ferdig med det når jeg har sagt fra. Han derimot, blir alltid ekstremt defensiv, begynner på en sur forsvarstale istedenfor å komme med et kort svar og bli ferdig med saken. I tillegg påvirker det humøret hans lenge etterpå, akkurat som om han nyter å gå og kjenne på at han er sur.

Skulle bare ønske han kunne ta litt lettere på ting! Hadde også skjønt det dersom jeg bare plukket på han, men sier også mye hyggelig (noe han skjelden gjør til meg - noe som er greit siden jeg vet han er en mann av få ord). Det er akkurat som om han ikke legger merke til det hyggelige jeg sier, men går helt opp i det kritiske. Synes selv ikke jeg er så kritisk en gang, må da være lov å komme med et oppgitt sukk en gang i blant i en stressende hverdag med masse barn. Han gjør det samme til meg, noe jeg tar til meg eller er uenig med, men blir uansett ferdig med det med én gang.

Som sagt, blir bare så utrolig slitsomt å forholde seg til en som ser ut som en sur sitron store deler av tiden.

Noen tips/erfaringer?

 

Anonymous poster hash: eb0ee...783

[Anonym bruker]

er han selv klar over sine sjarmerende sider?

 

snakker dere noen gang sammen om hvordan han oppleves når han setter igang på denne måten. har han selv satt ord på hvordan han selv opplever det?

tviler på at du får han til å endre noe om han selv ikke opplever det som/ er klar over at det er et problem

Anonymous poster hash: 15bf5...46b

[Anonym bruker]

Min var på samme måte.

 

En kveld satte jeg ham ned og sa "Vi skal snakke sammen!"

 

Jeg ba ham høre på meg før han reagerte, og det aksepterte han. Jeg sa at jeg forventet at samtalen ble holdt saklig og uten å heve stemmen eller fornærmelser.

Jeg sa for eks "Jeg ser ikke hvorfor du velger å gå så hardt i forsvar av små bagateller som for eks når jeg ber deg ta opp sokkene. Du kjenner meg, du vet jeg ikke verken mener å angripe deg eller fornærme deg, så hvorfor går du så hardt i forsvarsposisjon? Det skaper unødvendige krangler, det må du da selv se?"

 

La han gi respons. Og hold alt saklig!

 

Anonymous poster hash: c94c4...6fd

[Anonym bruker]

 

er han selv klar over sine sjarmerende sider?

 

snakker dere noen gang sammen om hvordan han oppleves når han setter igang på denne måten. har han selv satt ord på hvordan han selv opplever det?

tviler på at du får han til å endre noe om han selv ikke opplever det som/ er klar over at det er et problem

 

Anonymous poster hash: 15bf5...46b

Jepp, har snakket opp og ned og i mente. Prøver å ta det på ok måter og si at jeg er veldig glad i han, men surheten ødelegger stemning i hjemmet/humøret mitt/sexlyst - you name it.

Noen ganger får jeg han litt på glid, men ofte ender det igjen i nye forsvarstaler om hvorfor han har rett til å være sur etc.

Har landet litt på å bruke mye humor og kos for å "snu han", men merker at det er tungt og påvirker meg negativt at vi stadig har den samme tralten.

En annen ting er at han er veldig kranglete, starter ofte diskusjoner om meningsløse småting, virker som om han liker det. Kan også gjøre det med ungene slik at de blir irriterte.

HI

 

Anonymous poster hash: eb0ee...783

[Anonym bruker]

Min var på samme måte.

 

En kveld satte jeg ham ned og sa "Vi skal snakke sammen!"

 

Jeg ba ham høre på meg før han reagerte, og det aksepterte han. Jeg sa at jeg forventet at samtalen ble holdt saklig og uten å heve stemmen eller fornærmelser.

Jeg sa for eks "Jeg ser ikke hvorfor du velger å gå så hardt i forsvar av små bagateller som for eks når jeg ber deg ta opp sokkene. Du kjenner meg, du vet jeg ikke verken mener å angripe deg eller fornærme deg, så hvorfor går du så hardt i forsvarsposisjon? Det skaper unødvendige krangler, det må du da selv se?"

 

La han gi respons. Og hold alt saklig!

 

Anonymous poster hash: c94c4...6fd

Kjenner meg veldig igjen!

Vi har også hatt flere sånne småprater, men kanskje jeg må sette av tid og gå grundigere til verks.

Har det blitt bedring hos dere?

 

HI

 

 

Anonymous poster hash: eb0ee...783

[Anonym bruker]

da ville jeg nesten gått videre til familie vern kontoret og tatt samtalen der. eventuelt en annen form for terapeut.

min mann har slitt med sinne problemer, men han var meget klar over dette selv og ønsket hjelp til å snu situasjonen.

han og vi sammen gikk til atv, og fikk veldig god hjelp der!

 

det høres nesten ut som din mann nyter sinnsstemningen og det å skape konflikter, ikke godta det, og prøv skjerme barna fra oppførselen hans. han får bare bli sur!

flott at du ønsker hjelpe han, men det kan ikke fortsette gå så voldsomt på din og familiens bekostning.

Anonymous poster hash: 15bf5...46b

[Anonym bruker]

Jeg hadde en kjæreste en gang som var sånn. Gjorde det slutt, for sånne lettfornærmede menn syns jeg er helt grusomt.

Og det var så vidunderlig og befriende da jeg etterpå treff han som ble mannen min, som var full av selvironi og humor.

Det er selvsagt verre når man er gidt og har barn med en sånn. Da må man finne en løsning.

Enten bør du snakke skikkelig med ham og forklare hvordan du føler det, eller som noen andre foreslår>: familievernkontoret.

Anonymous poster hash: 768c3...2fe

[Anonym bruker]

 

Jeg hadde en kjæreste en gang som var sånn. Gjorde det slutt, for sånne lettfornærmede menn syns jeg er helt grusomt.

Og det var så vidunderlig og befriende da jeg etterpå treff han som ble mannen min, som var full av selvironi og humor.

Det er selvsagt verre når man er gidt og har barn med en sånn. Da må man finne en løsning.

Enten bør du snakke skikkelig med ham og forklare hvordan du føler det, eller som noen andre foreslår>: familievernkontoret.

 

Anonymous poster hash: 768c3...2fe

Ja nettopp - selvironi og humor hadde vært så utrolig mye bedre! Det å ikke ta seg selv så høytidelig og la ting prelle av litt når han skjønner at jeg er stressa og kanskje kommer med litt klaging som kanskje var litt urettferdig.

Men som du sier, vi har barn, og dessuten har han mange andre fine sider.

Har tenkt på fvk, kanskje på tide å ta en tur.

 

Lurer på om noen der ute har klart å forandre sine suringer?

 

HI

 

Anonymous poster hash: eb0ee...783

[Anonym bruker]

 

Min var på samme måte.

 

En kveld satte jeg ham ned og sa "Vi skal snakke sammen!"

 

Jeg ba ham høre på meg før han reagerte, og det aksepterte han. Jeg sa at jeg forventet at samtalen ble holdt saklig og uten å heve stemmen eller fornærmelser.

Jeg sa for eks "Jeg ser ikke hvorfor du velger å gå så hardt i forsvar av små bagateller som for eks når jeg ber deg ta opp sokkene. Du kjenner meg, du vet jeg ikke verken mener å angripe deg eller fornærme deg, så hvorfor går du så hardt i forsvarsposisjon? Det skaper unødvendige krangler, det må du da selv se?"

 

La han gi respons. Og hold alt saklig!

 

Anonymous poster hash: c94c4...6fd

Kjenner meg veldig igjen!

Vi har også hatt flere sånne småprater, men kanskje jeg må sette av tid og gå grundigere til verks.

Har det blitt bedring hos dere?

 

HI

 

 

Anonymous poster hash: eb0ee...783

Mye bedre! Han har helt stoppet med det, fordi jeg satte meg ned og hadde skikkelige samtaler med ham.

 

 

Anonymous poster hash: c94c4...6fd

[Anonym bruker]

 

 

Min var på samme måte.

 

En kveld satte jeg ham ned og sa "Vi skal snakke sammen!"

 

Jeg ba ham høre på meg før han reagerte, og det aksepterte han. Jeg sa at jeg forventet at samtalen ble holdt saklig og uten å heve stemmen eller fornærmelser.

Jeg sa for eks "Jeg ser ikke hvorfor du velger å gå så hardt i forsvar av små bagateller som for eks når jeg ber deg ta opp sokkene. Du kjenner meg, du vet jeg ikke verken mener å angripe deg eller fornærme deg, så hvorfor går du så hardt i forsvarsposisjon? Det skaper unødvendige krangler, det må du da selv se?"

 

La han gi respons. Og hold alt saklig!

 

Anonymous poster hash: c94c4...6fd

Kjenner meg veldig igjen!

Vi har også hatt flere sånne småprater, men kanskje jeg må sette av tid og gå grundigere til verks.

Har det blitt bedring hos dere?

 

HI

 

 

Anonymous poster hash: eb0ee...783

Mye bedre! Han har helt stoppet med det, fordi jeg satte meg ned og hadde skikkelige samtaler med ham.

 

 

Anonymous poster hash: c94c4...6fd

Så oppmuntrende å høre - der ga du meg nytt pågangsmot, takk 😊

 

HI

 

Anonymous poster hash: eb0ee...783