Gi opp forholdet eller prøve videre?

[Visningsnavn2]

Hvordan vet man når en skal gi opp forholdet eller prøve videre? Jeg er gift og vi har to barn på 4 og 1 år. For 2 år siden hadde jeg vært sammen med mannen min i 4 år og var verdens lykkeligste! Men plutselig en dag var det en venninne som fortalte at mannen min var på en datingside. Det var da alt ble ødelagt. Mannen min løy om alt når jeg konfronterte han, og nå etter halvannet år vet jeg at han har vært på flere datingsider gjennom alle årene vi har vært sammen, han har spurt om å møte damer og snakket om sex med dem. Han har også flørtet og snakket om sex med to damer fra jobben hans. Jeg må påpeke at alt dette er ting jeg selv har funnet bevis på, han har aldri innrømmet noe før jeg står med beviset foran han. Han sier hele tiden at han angrer og at han bare elsker meg og at det er meg han vil ha. Jeg har mistet tilliten helt til han. Jeg elsker ham ikke lenger. Vi krangler ofte. Vi har i denne perioden gått til flere terapi timer, både på familievernkontoret og helsestasjonens familiesenter. Jeg synes ikke dette har hjulpet. Jeg er sterkt i mot skilsmisse, og som skilsmissebarn selv, er dette noe jeg hadde bestemt aldri skulle skje med mine barn. Jeg vet ikke hvordan jeg evt kan få følelsene for han tilbake? Jeg vet at han prøver mye for å forandre seg, og jeg ser dette, men jeg synes det er vanskelig å gi noe tilbake til han når jeg ikke føler noe? Vil egentlig ikke gi opp forholdet og har hele tiden i dette halvannet året nå håpet at følelser kommer tilbake, men jeg føler ting blir verre og at alt blir vanskeligere. Hva skal vi gjøre? Når vet en at det beste er å kaste inn håndkle og si at det funket ikke? Håper på råd!

[Anonym bruker]

For MEG hadde dette vært utilgivelig!!

 

Han angrer ikke på "ekte" når han gjør det igjen og igjen!!

 

Ha litt selvrespekt kvinne, du fortjener bedre!!

 

Og jeg vil si at det finnes verre ting enn "skilsmissebarn" - og det er for eksempel barn som vokser opp med en mor som dørmatte og en far som egoist!

 

GÅ! Skaff deg (og barna!") et bedre liv! Lykke til

 

Anonymous poster hash: 113af...769

[Anonym bruker]

Vil du leve med og aldri vite hva han gjør? Det gjor jeg i 10 år. 10 år jeg aldri får tilbake. Skulle gått med engang 😕

 

Anonymous poster hash: f78d2...3a1

[¤Hippie¤]

Kanskje lurt å bo fra hverandre en stund, for å se om han virkelig vil ha deg?

[Visningsnavn2]

Forstår at det er mange som mener dette, men jeg vet også at alle forhold krever at det jobbes med det, og jeg føler at når jeg har valgt en person å gifte meg med og starte familie med, burde jeg ikke bare gi opp og gå med en gang? Hvis det er en sjanse for at han kan forandre seg og at jeg kan få følelsene tilbake burde jeg vel gi det tid? Vet bare ikke hvor mye. Jeg er jo selvsagt også redd for at jeg gir det 10 år og finner ut at det fortsatt ikke går:/ da er det jo sant som du sier at jeg aldri får de årene tilbake.

[Gjest Antarctica]

Forstår at det er mange som mener dette, men jeg vet også at alle forhold krever at det jobbes med det, og jeg føler at når jeg har valgt en person å gifte meg med og starte familie med, burde jeg ikke bare gi opp og gå med en gang? Hvis det er en sjanse for at han kan forandre seg og at jeg kan få følelsene tilbake burde jeg vel gi det tid? Vet bare ikke hvor mye. Jeg er jo selvsagt også redd for at jeg gir det 10 år og finner ut at det fortsatt ikke går:/ da er det jo sant som du sier at jeg aldri får de årene tilbake.

En person kan ikke alene "jobbe for forholdet". Når den ene saboterer tilliten, er det jo HAN som må jobbe for å få deg til å bli, for å bygge opp tillit og gjøre dette forholdet attraktivt for deg - det er da ikke DU som må "jobbe"? Hva slags jobbing skulle liksom det være, da? Øve på å bite tennene sammen...?

Enten må dere leve i et såkalt "kaldt forhold" der dere bare deler hverdagen for ungenes skyld, eller så må han på banen selv for å berge sitt ekteskap. Du kan ikke berge det alene. Eller dere må gå hver til deres.

[Gjest Sekretøsa]

Forstår at det er mange som mener dette, men jeg vet også at alle forhold krever at det jobbes med det, og jeg føler at når jeg har valgt en person å gifte meg med og starte familie med, burde jeg ikke bare gi opp og gå med en gang? Hvis det er en sjanse for at han kan forandre seg og at jeg kan få følelsene tilbake burde jeg vel gi det tid? Vet bare ikke hvor mye. Jeg er jo selvsagt også redd for at jeg gir det 10 år og finner ut at det fortsatt ikke går:/ da er det jo sant som du sier at jeg aldri får de årene tilbake.

Opplevde det samme som deg. I alle år av forholdet (hadde da vært sammen i 8)

Tidligere har jeg fersket han med småting, han har unnskyldt, jeg har tilgitt, vi har hatt det bra. En 3-4 ganger har det skjedd. I fjor oppdaget jeg at han hele tiden hadde en skjult mail, som han hadde brukt hele tiden mens han sa han ikke hadde noe mer å skjule... det er over et år siden jeg fant det ut og ting er enda ikke greit. Og jeg vet ikke om det noen gang blir det heller... men det er vanskelig å bare gå!

[Visningsnavn2]

Ja det er akkurat samme situasjon. Min og har hatt en skjult Mail i alle år, selv etter han har sagt at nå er det ingenting mer jeg sjuler. Så alt må jeg liksom finne ut selv og bevise, så derfor kommer jeg nok alltid til å lure på hva mer han sjuler! Men ja det er skikkelig vanskelig å bare gå. Vi har jo tilpasset livene våre sammen og jeg er veldig avhengig av han i hverdagen. Vet at dette ikke er positivt, men sånn er det bare. Og han er verdens beste far! Det er skikkelig mange ulemper også med å bare gå... Hva tenker du om deres fremtid da? Tror du det kan endres og bli bra igjen eller tror du dere kommer til å skilles?

[Anonym bruker]

Han kan være verdens beste far selv om dere er skilt. Dette handler om hvordan du ønsker å bli behandlet. Tåler du at han muligens kommer til å gå bak ryggen din igjen (og igjen...)? Orker du å forholde deg til en mann du ikke stoler på? Jeg er barn av foreldre som aldri skilte seg, men som levde i et kaldt og kjærlighetsløst ekteskap. Jeg er sansynligvis mer skadd av det enn av å vokse opp med en alenemor med dårlig råd.

 

Anonymous poster hash: 7aac1...77b

[Gjest Sekretøsa]

Ja det er akkurat samme situasjon. Min og har hatt en skjult Mail i alle år, selv etter han har sagt at nå er det ingenting mer jeg sjuler. Så alt må jeg liksom finne ut selv og bevise, så derfor kommer jeg nok alltid til å lure på hva mer han sjuler! Men ja det er skikkelig vanskelig å bare gå. Vi har jo tilpasset livene våre sammen og jeg er veldig avhengig av han i hverdagen. Vet at dette ikke er positivt, men sånn er det bare. Og han er verdens beste far! Det er skikkelig mange ulemper også med å bare gå... Hva tenker du om deres fremtid da? Tror du det kan endres og bli bra igjen eller tror du dere kommer til å skilles?

Det eneste rasjonelle jeg klarer å tenke nå med en 2åring i hus er at akkurat nå finnes det ikke tid til oss på noe vis, vi må bare få det til å gå, frem til det evt er mulig å sette av tid til å få det til å fungere igjen...

[Anonym bruker]

Gå med en gang. Du må ikke kaste bort flere år av livet ditt på en sånn mann.

 

Anonymous poster hash: 13909...53e