Angst hos barn?

[Anonym bruker]

Jeg har ei jente som blir 4 år i år. Hun er veldig snill og glad og sta Men så er det et par ting jeg stusser på, vet ikke om det er normalt eller ei. 

Hun har alltid slitt med søvnen. Tar lang tid før hun sovner og våkner gjerne et par ganger om nettene. Omtrent hver natt våkner hun og gråter og må ha kos. Hun holder godt fast i oss når en av oss kommer inn på rommet hennes, akkurat som at hun er redd. Hun har alltid vært trygg i barnehagen, men de siste månedene har hun nærmest blitt redd for å dra i barnehagen. Hun gjemmer seg når vi går inn på morgenavdelingen og gråter sårt og nekter å slippe meg når jeg skal gå. Du hører på hele barnet at hun er kjempe lei seg og hun slutter ikke når jeg forsvinner ut av syne heller (har noen ganger stått rundt hjørnet i barnehagen og hørt hvor lenge hun gråter). 

Hun leker ikke så bra med andre barn når vi møter vennenene hennes på fritiden og vi har fått beskjed fra bhg. at hun må leke mer med barn hjemme siden hun helst vil være med de voksne i bhg. I bursdager vil hun også helst sitte på fanget.

Hun tør som regel ikke gå på badet selv fordi hun er redd for den ene etasjen i huset. 

 

Det er et par ting til, men det blir så langt så velger å stoppe nå. Noen som har opplevd det samme? Kan det være angst? Er så redd for at jeg har gjort noe feil i oppdragelsen og skadet henne

Anonymous poster hash: a37fb...d2e

[Anonym bruker]

Høres mer ut som det har skjedd noe som hun reagerer på. Trenger ikke å være store ting, men noe hun opplever som stort eller vanskelig. Har hun en venn / venninne som har sluttet / blitt syk / har ferie og ikke har vært i barnehagen på en sund? Har noen ansatte sluttet eller noen nye begynt? Endring i rutinene i barnehagen el.?

 

Utfra det du skriver så tenker jeg ikke angst. Hvorfor tenker du angst? Har du spurt og gravd litt, både hos henne og i barnehagen, for å finne ut om noe har endret seg.

 

Mange barn har også perioder, uten at noe har skjedd, der de er mere sårbare, noen kan få perioder med hang-ups / tvangstanker (feks. mange barn kan ha perioder der de vasker hendene eller pusser tennene uvanlig mye), barn kan ha perioder der de er veldig slitne og barn, som voksne, har perioder der man er litt utenfor.

Ingenting av dette er galt. Det er bare å passe på at perioden(e) ikke varer så lenge eller vedvarer.

 

Snakk med barnet og snakk med barnehagen.

Anonymous poster hash: e9152...c00

[Anonym bruker]

Har forsøkt å spørre henne uten å få noe svar, er bare nei eller at hun tuller bort spørsmålene. Ifølge barnehagen har det ikke vært noen endringer og ingen har sluttet, blitt syke osv. 

Faren hennes og jeg har hatt våre problemer, men det har blitt bedre så det er ingen krangling osv. hjemme. Vet ikke hvorfor jeg tenker angst egentlig.

Anonymous poster hash: a37fb...d2e

[Anonym bruker]

Jeg har en 8- åring som sliter med angst og panikkanfall, særlig om kvelden. Har ingen god forklaring på hvorfor her heller.

Det er snakk om sterk separasjonsangst, redsel for at hun eller jeg skal dø mens vi sover, takler dårlig å være i et annet rom enn meg (da ropes det "mamma!" hvert tredje minutt for å forsikre seg om at jeg ikke har forsvunnet i løse luften), barnet kan våkne av panikk om natten og rope på/ kjenne etter meg osv. Overnatting borte som før gikk bra, er svært vanskelig for barnet nå. Og barnet er ellers redd for svært mye annet også.

 

Det er ikke lenge siden vi hadde klart å få bukt med angsten, så at det nå har forverret seg mye uten tydelig årsak, det bekymrer meg. Jeg har besluttet at vi må ha hjelp med det, det er fælt å se barnet sitt ha det så vondt og det er ikke alltid like lett å takle når man selv er sliten. Forsøker å ufarliggjøre, uten å bagatellisere.

 

Anonymous poster hash: dc4a2...7da

[Anonym bruker]

 

Jeg har ei jente som blir 4 år i år. Hun er veldig snill og glad og sta Men så er det et par ting jeg stusser på, vet ikke om det er normalt eller ei. 

Hun har alltid slitt med søvnen. Tar lang tid før hun sovner og våkner gjerne et par ganger om nettene. Omtrent hver natt våkner hun og gråter og må ha kos. Hun holder godt fast i oss når en av oss kommer inn på rommet hennes, akkurat som at hun er redd. Hun har alltid vært trygg i barnehagen, men de siste månedene har hun nærmest blitt redd for å dra i barnehagen. Hun gjemmer seg når vi går inn på morgenavdelingen og gråter sårt og nekter å slippe meg når jeg skal gå. Du hører på hele barnet at hun er kjempe lei seg og hun slutter ikke når jeg forsvinner ut av syne heller (har noen ganger stått rundt hjørnet i barnehagen og hørt hvor lenge hun gråter). 

Hun leker ikke så bra med andre barn når vi møter vennenene hennes på fritiden og vi har fått beskjed fra bhg. at hun må leke mer med barn hjemme siden hun helst vil være med de voksne i bhg. I bursdager vil hun også helst sitte på fanget.

Hun tør som regel ikke gå på badet selv fordi hun er redd for den ene etasjen i huset. 

 

Det er et par ting til, men det blir så langt så velger å stoppe nå. Noen som har opplevd det samme? Kan det være angst? Er så redd for at jeg har gjort noe feil i oppdragelsen og skadet henne

 

Anonymous poster hash: a37fb...d2e

 

 

 

Angst er delvis arvelig. Og hvis barnet er følsomt av natur, så vil det lettere kunne utvikle angst.

Det behøver ikke være noe dere har gjort i det hele tatt.

 

Anonymous poster hash: dc4a2...7da

[Anonym bruker]

Det høres ut som hun søker trygghet. Har du spurt henne om hun er redd for noe? Har hun sagt noe om de andre barna selv? Hva observerer du når hun er i lek med andre barn?

 

Anonymous poster hash: 7c5e8...5ab