Anonym bruker Skrevet 7. juni 2015 #1 Skrevet 7. juni 2015 Hei, Jeg har de siste 1,5 årene vært kjæreste med en fantastisk mann. Han har to døtre på 12 og 14 som bor hos han 50%. Selv har jeg to barn på 6 og 8 - 70%. Fra jeg møtte barna hans, fram til for 2/3 mnd siden har vi hatt et godt forhold og trivdes i hverandres selskap. Den seneste tiden er det i midlertidig noe som har endret seg mellom den eldste og meg, og jeg vet ikke hva, ei heller hva jeg kan gjøre med det. Litt bakgrunn. Vi har planer om å være særboere i minst 7 år til. Pga stor aldersforskjell på barna og at de derfor har ulikebehov, er vi litt sammen alle 6, men ikke mye. Når jeg er hos kjæresten når hans barn er der, oppfører jeg meg som en gjest. Jeg hjelper selvfølgelig til, men stiller ingen krav til barna. Jeg tilbyr dem hjelp, samtale og selskap, men tvinger meg ikke på. Begge døtrene hans er fantastiske, jeg er blitt glad i dem begge og vil dem bare godt. Likevel er det nå noe som skurrer og jeg vet ikke hvordan jeg skal løse det. Faren har spurt henne, men hun sier det ikke er noe, eventuelt sier dårlig humør skyldes mensen. Påfallende er det uansett at hennes humør endres når jeg kommer inn døra. Er det noen som har noen tanker og meninger om hva jeg kan gjøre for å få en god relasjon? Anonymous poster hash: 97d53...883
Anonym bruker Skrevet 7. juni 2015 #2 Skrevet 7. juni 2015 Hei, Jeg har de siste 1,5 årene vært kjæreste med en fantastisk mann. Han har to døtre på 12 og 14 som bor hos han 50%. Selv har jeg to barn på 6 og 8 - 70%. Fra jeg møtte barna hans, fram til for 2/3 mnd siden har vi hatt et godt forhold og trivdes i hverandres selskap. Den seneste tiden er det i midlertidig noe som har endret seg mellom den eldste og meg, og jeg vet ikke hva, ei heller hva jeg kan gjøre med det. Litt bakgrunn. Vi har planer om å være særboere i minst 7 år til. Pga stor aldersforskjell på barna og at de derfor har ulikebehov, er vi litt sammen alle 6, men ikke mye. Når jeg er hos kjæresten når hans barn er der, oppfører jeg meg som en gjest. Jeg hjelper selvfølgelig til, men stiller ingen krav til barna. Jeg tilbyr dem hjelp, samtale og selskap, men tvinger meg ikke på. Begge døtrene hans er fantastiske, jeg er blitt glad i dem begge og vil dem bare godt. Likevel er det nå noe som skurrer og jeg vet ikke hvordan jeg skal løse det. Faren har spurt henne, men hun sier det ikke er noe, eventuelt sier dårlig humør skyldes mensen. Påfallende er det uansett at hennes humør endres når jeg kommer inn døra. Er det noen som har noen tanker og meninger om hva jeg kan gjøre for å få en god relasjon? Anonymous poster hash: 97d53...883 Var slik her også. Ungdommen bodde her og etter ferie hos mor forandret ungen seg. Snakket ikke til oss. Fikk til slutt vite at vi gjorde ALT feil. Alt ifra innetider til krav om å gjøre lekser. Altså et vanlig liv med tenåringer. Moren er psykopat (legen sitt ord), så vi skjønte fort hva som egentlig lå bak. Mitt råd er at du fortsetter slik du har gjort. Tilby hjelp og selskap. IKKE la deg påvirke av oppførselen, det går nok over😊 Anonymous poster hash: 5bb8f...b14
Anonym bruker Skrevet 7. juni 2015 #3 Skrevet 7. juni 2015 Takk for svar. Håper virkelig det blir bedre. Føler jeg gjør henne trist og det er det siste jeg ønsker. Skulle gjerne ha forklart henne hvor godt jeg liker henne og at hennes lykke gjør meg glad, men sånn det er nå så er jeg for feig. Hun unngår meg og da trekker jeg meg og prøver å holde avstand. Anonymous poster hash: 97d53...883
Anonym bruker Skrevet 7. juni 2015 #4 Skrevet 7. juni 2015 Hvor lenge har dere vært sammen, og hvor ofte er du hos dem, da? Trenger ikke være at hun ikke liker deg, men er du der HVER gang de er hos faren, kan det være hun savner å ha faren "for seg selv"? Anonymous poster hash: def12...86d
Anonym bruker Skrevet 7. juni 2015 #5 Skrevet 7. juni 2015 Takk for svar. Håper virkelig det blir bedre. Føler jeg gjør henne trist og det er det siste jeg ønsker. Skulle gjerne ha forklart henne hvor godt jeg liker henne og at hennes lykke gjør meg glad, men sånn det er nå så er jeg for feig. Hun unngår meg og da trekker jeg meg og prøver å holde avstand. Anonymous poster hash: 97d53...883 Da syns jeg du skal si det til henne. Og som en annen skrev, at hvis det er fordi hun viø være alene med faren litt, så kan du jo spørre henne rett ut? At hun og faren kan ta en dag sammen, alene?😊 Anonymous poster hash: 5bb8f...b14
Anonym bruker Skrevet 7. juni 2015 #6 Skrevet 7. juni 2015 Hei! Jeg har stesønn på 14, og vi har også hatt en litt laber periode nå. Går veldig opp og ned, men han er også (nesten) lik mot far. Påstår at alt er bedre hos mor (men det vet jeg han har påstått motsatt mot henne også tidligere). Tror rett og slett det er en tung periode vi må gjennom. Mor er snillere med data o.l., og jeg vet også at det er mye styr med å få gjort lekser der. Anonymous poster hash: ee0f3...060
Anonym bruker Skrevet 7. juni 2015 #7 Skrevet 7. juni 2015 Hvor lenge har dere vært sammen, og hvor ofte er du hos dem, da? Trenger ikke være at hun ikke liker deg, men er du der HVER gang de er hos faren, kan det være hun savner å ha faren "for seg selv"? Anonymous poster hash: def12...86d Seriøst? Det FØRSTE hun skriver er at de har vært kjærester i 1,5 år. Anonymous poster hash: f8439...3f1
Anonym bruker Skrevet 7. juni 2015 #8 Skrevet 7. juni 2015 Hun er 14. Det trenger ikke å være verre enn det. Jeg mislikte sterkt de aller fleste familiemedlemmer da jeg var 14. Og det helt uten grunn, men de var bare sååå teite. Anonymous poster hash: a8003...b0c
Gjest Antarctica Skrevet 7. juni 2015 #9 Skrevet 7. juni 2015 Etter 1 1/2 år har hun kanskje (endelig) innsett at din inntreden i fars liv betyr at mor og far aldri kommer sammen igjen. Det kan være en sorg?
Anonym bruker Skrevet 7. juni 2015 #10 Skrevet 7. juni 2015 Kan hende at hun ikke føler at hun kjenner deg, eller får komme innpå deg siden du bare er "gjest" og sikkert oppfører deg deretter.. Hun vet kanskje ikke helt hvor hun har deg.. Hva om dere finner på noe sammen, ta henne med for å vise henne litt av livet ditt? for eksempel shopping, ta henne hjem. Ta henne med for å se på trening\fritidsaktiviteten til barna dine. Selv om hun er hos moren, så inviter henne med.. Anonymous poster hash: e32a3...7e4
Anonym bruker Skrevet 7. juni 2015 #11 Skrevet 7. juni 2015 Det kalles å være tenåring Masse hormoner og rare tanker sikkert, kanskje en forsinket og ubevisst sjalusi? Bare fortsett å oppføre deg som du pleier, jeg vil tro det går over etter hvert. Gi henne litt tid. Anonymous poster hash: 7739a...51e
Anonym bruker Skrevet 7. juni 2015 #12 Skrevet 7. juni 2015 Enig med de fleste her 14 år! gi henne tid, tilby alt du har av godhet og ikke treng deg på. Likt som før, altså! Men ah... fjortiss.... det er ikke lett å være 14 år! Anonymous poster hash: 7c27f...399
Anonym bruker Skrevet 7. juni 2015 #13 Skrevet 7. juni 2015 Hvor lenge har dere vært sammen, og hvor ofte er du hos dem, da? Trenger ikke være at hun ikke liker deg, men er du der HVER gang de er hos faren, kan det være hun savner å ha faren "for seg selv"? Anonymous poster hash: def12...86d Seriøst?Det FØRSTE hun skriver er at de har vært kjærester i 1,5 år. Anonymous poster hash: f8439...3f1 Ja, GIIIID! Tenk at jeg overså det!! Shame on me! Anonymous poster hash: def12...86d
Anonym bruker Skrevet 7. juni 2015 #14 Skrevet 7. juni 2015 Takker for alle svar. Jeg er der maks to dager den uka de er hos faren og passer på at det aldri er første eller siste dag i samværsuka. Det er dager vi lar være litt hellige og bare for barna og foreldren. Det var forøvrig slutt mellom foreldrene flere år før jeg kom inn i bildet. Faren har hatt en annen mellom moren og meg som barna har truffet. Moren er singel nå, men har vært i et langvarig forhold etter faren. Mulig hun synes det er slitsomt at jeg er så gjennomført gjest og at det ikke blir kontinuitet i vårt forhold. Jeg har tidligere vurdert å ta henne med alene på senteret for shopping, lunsj og skravling, men det er mye som er flaut i den alderen også. Er litt redd for å tråkke over en grense og gjøre henne flau eller noe. Får bare fortsette som før, men være mer oppmerksom på situasjoner som innbyr til en mulighet hvor jeg kan fortelle henne hvor mye jeg setter pris på henne. Igjen, takker for tilbakemeldinger. Anonymous poster hash: 97d53...883
Anonym bruker Skrevet 7. juni 2015 #15 Skrevet 7. juni 2015 Jeg syns du skal invitere henne med jeg. Men bare pass på å spør på en måte som gjør det lett for henne å takke nei om hun egentlig ikke vil. Om hun kanskje ikke vil være med stemor på kafé, så kan der likevel bety nye for henne å vite at du ønsker å være med henne . 😊 Anonymous poster hash: a8003...b0c
nasse nøffen Skrevet 7. juni 2015 #16 Skrevet 7. juni 2015 jeg tenker at det har å gjøre med at hun ikke helt vet hvor hun har deg.,,, Klarer nok ikke å stadfeste din plass i hjemmet... er usikker på din rolle kanskje.... Men det går seg til... Stikk til henne noen penger eller kjøp en liten gave... Be med henne og feks en venninne av henne på shopping eller kino?? =)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå