Hvem skal fortelle stebarna at jeg flytter ut?

[Anonym bruker]

Det er på vei til å bli slutt mellom meg og samboer grunnet inkompatible ønsker for fremtiden.

Vi har vært sammen i flere år. Han har to barn fra før, de går på barneskolen. De er vant til at jeg er her og tar vare på dem.

 

Det er jeg som går, men jeg er knust av hjertesorg og vil egentlig ikke forholde meg til stebarna i det hele tatt. Jeg har derfor ikke veldig lyst til å "ta praten" med dem selv, spesielt ikke når det er deres far som har gjort forholdet umulig for meg å fortsette i.

 

Er det fars jobb å fortelle om bruddet?

Er det min?

Anonymous poster hash: 735da...85f

[Anonym bruker]

Dette er begges ansvar! Wow, du høres egoistisk ut.

 

Anonymous poster hash: 8adac...9e9

[Anonym bruker]

 

Det er på vei til å bli slutt mellom meg og samboer grunnet inkompatible ønsker for fremtiden.

Vi har vært sammen i flere år. Han har to barn fra før, de går på barneskolen. De er vant til at jeg er her og tar vare på dem.

 

Det er jeg som går, men jeg er knust av hjertesorg og vil egentlig ikke forholde meg til stebarna i det hele tatt. Jeg har derfor ikke veldig lyst til å "ta praten" med dem selv, spesielt ikke når det er deres far som har gjort forholdet umulig for meg å fortsette i.

 

Er det fars jobb å fortelle om bruddet?

Er det min?

 

Anonymous poster hash: 735da...85f

Helt klart far som må ta denne praten med sine barn

 

Anonymous poster hash: 8266e...7ca

[sug lut]

Den praten tar dere sammen. Dere koordinerer dere i mellom først, og tar det voksne ansvaret det er å fortelle barna at livet deres skal endres radikalt. Du svikter dem grovt om du bakker ut av den praten.

[Anonym bruker]

Dette er begges ansvar! Wow, du høres egoistisk ut.

 

Anonymous poster hash: 8adac...9e9

Var det virkelig nødvendig å legge til det der?

Grunnen til at jeg skrev innlegget mitt såpass kort, kaldt og konsist var rett og slett for å ikke begynne å grine.

 

 

Anonymous poster hash: 735da...85f

[Anonym bruker]

Den praten tar dere sammen. Dere koordinerer dere i mellom først, og tar det voksne ansvaret det er å fortelle barna at livet deres skal endres radikalt. Du svikter dem grovt om du bakker ut av den praten.

Ok. Takk for svar.

 

Anonymous poster hash: 735da...85f

[Anonym bruker]

Ansvaret for den samtalen har vel far? Han har jo ansvaret ellers også eller hva dib-damer?

Stemor skal alltid holde seg langt unna. Hun skal bare ose av kjærlighet og gi åpent av sin lommebok, stille opp som barnevakt ved behov og trekke seg unna ved oppdragelse.

 

Ironi til side. Synes du gjør et klokt valg. Skulle ønske jeg hadde guts til å gjøre det samme før det ble for sent. Lykke til. La han ta det vanskelig, så kan du heller snakke med barna etterpå.

 

Anonymous poster hash: 27ed5...c64

[nasse nøffen]

Dersom du har en relasjon til barna så er det din jobb og ta din del av praten.. Hvis du sier opp jobben din, blir det jo endel av greia å si ifra til kollegene. 

 

Du har jo et ansvar for at ungene blir informert, men far har  også ansvar for sin del. 

[øllebølle]

Du og far i sammen.  

[Stridsmøy]

Du og far tar den praten sammen. Er spesielt viktig å ta den sammen hvis du har hatt en god relasjon med barna hans.

 

Viktig at du presisere at det er ikke pga. barna du og far ikke skal være kjærester mer.

[Gjest Antarctica]

Den tar han. Han er den som er ansvarlig for deres emosjonelle velferd.

[Anonym bruker]

Jeg synes far skal ta den første praten med dem, så kan du snakke med dem etterpå.

 

Hva sliter dere med i forholder, om jeg kan spørre?

Er i et mine og dine forhold jeg også, og tenker mer og mer på å gå... Vi har etterhvert sett mer og mer hvor ulikt vi tenker om ting og hvordan vi ønsker oss at livene våre skal være. Synd det skulle ta så mange år å finne ut av det..

Anonymous poster hash: 4cdbf...af1

[Anonym bruker]

 

Det er på vei til å bli slutt mellom meg og samboer grunnet inkompatible ønsker for fremtiden.

Vi har vært sammen i flere år. Han har to barn fra før, de går på barneskolen. De er vant til at jeg er her og tar vare på dem.

 

Det er jeg som går, men jeg er knust av hjertesorg og vil egentlig ikke forholde meg til stebarna i det hele tatt. Jeg har derfor ikke veldig lyst til å "ta praten" med dem selv, spesielt ikke når det er deres far som har gjort forholdet umulig for meg å fortsette i.

 

Er det fars jobb å fortelle om bruddet?

Er det min?

 

Anonymous poster hash: 735da...85f

Hvorfor har du ikke lyst til å forholde deg til barna?

 

Anonymous poster hash: f15a3...c88