fortalte alt oog nå angrer jeg!

[Anonym bruker]

Jeg bor sammen med en mann som Er voldelig. Ingen vet det selvsagt. Frem til nå. Idag klarte jeg ikke mer, og jeg fortalte alt til min svoger. Hans Bror. Jeg angrer sånn.. det blir jo ikke bedre av dette!!! Bare verre.

Jeg trodde kanskje at han skulle ta en broderlig samtale og at han skulle høre på han.. men det skjedde jo ikke. Føler meg bare ekstra dum! Og dette ble bare en smørje.. nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre... angrer på at jeg sa noe. Burde bare taklet dette alene, som vanlig. Føler meg bare dum som ett nek som sa det.

 

Anonymous poster hash: 69c03...4cd

[Oktavia]

Kom deg ut og vekk mens du ennå kan. Har du barn, ta de med!

Jeg lover deg, det blir ikke bedre.

Jeg levde 10 år med en som dopet meg ned og psykisk kjørte over meg.

Jeg ba om hjelp og folk lo. Ingen trodde på meg før nå, 6 år etter når de ser at jente etter jente sier det samme.

Kom deg vekk!

[Anonym bruker]

Det du må innse er at du må komme deg bort fra denne voldelige mannen! Det å fortelle noen var bra, selv om kanskje hans bror ikke var det beste valget.

 

Har dere barn sammen?

 

Uansett så må du komme deg bort fra mannen! Spesielt om dere har barn også. Om du ikke greier å snakke med andre du kjenner så dra til et krisesenter, eller dra til politistasjonen og be dem ta deg til krisesenteret. Da vil du få den hjelpen og støtten du trenger for å komme deg bort.

 

Du kan IKKE takle dette alene! Du skal ikke takle mannen - du må komme deg bort!

 

Etterpå kan mannen ev. - om han er motivert for det - gå sinnemestringskurs. Men nå må førsteprioriteten din være å komme deg bort!

 

Hva skjedde etter at du fortalte det til broren?

Anonymous poster hash: 936f9...063

[Anonym bruker]

Hans bror er kanskje ikke rette personen å fortelle det til, det kommer jo an på hvordan han er, men bra for deg at du endelig har klart å åpne deg.

Fortell det til noen andre også, noen som kan hjelpe deg bort. Du kan ikke leve sånn.

 

Anonymous poster hash: d31cf...b8e

[Anonym bruker]

Det som skjedde var at broren prøvde å ringe han. Uten hell. så han sa at vi alle burde roe seg og at vi snakker mer om dette imorgen. Broren bor i nabobyen med egne små barn, så jeg visste jo at han ikke kunne komme hit nå.. jeg vet ikke hvorfor jeg ringte han egentlig. Var bare noe jeg fikk for meg. Tenkte kanskje at mannen ville høre på han.. Jeg skjønner jo nå at jeg ikke klarer dette alene, var derfor jeg ringte, men føler meg så dum..

 

Anonymous poster hash: 69c03...4cd

[Anonym bruker]

Det som skjedde var at broren prøvde å ringe han. Uten hell. så han sa at vi alle burde roe seg og at vi snakker mer om dette imorgen. Broren bor i nabobyen med egne små barn, så jeg visste jo at han ikke kunne komme hit nå.. jeg vet ikke hvorfor jeg ringte han egentlig. Var bare noe jeg fikk for meg. Tenkte kanskje at mannen ville høre på han.. Jeg skjønner jo nå at jeg ikke klarer dette alene, var derfor jeg ringte, men føler meg så dum..

 

Anonymous poster hash: 69c03...4cd

 

Mitt beste råd er at du oppsøker andre, helst fagpersoner, Hi. Bror til mannen er ikke nøytral, og når han ber "alle roe seg", da vil jeg tro han ikke innser alvoret. Det aller viktigste nå er at du IKKE tar en samtale med mannen, hans bror og deg alene! Mannen din vil bagatellisere volden, og han vil gi deg skylden fordi du provoserer ham osv.. Broren vil med stor sannsynlighet ønske at "alt ordner seg", men det vil trolig bare si at alt ser bra ut på overflaten.

 

Ser du selv at du ikke lenger kan bo sammen med denne mannen?

 

Har du/dere barn?

 

Hvor voldelig har han vært i dag - og hvor voldelig bruker han å være?

 

Anonymous poster hash: 936f9...063

[Anonym bruker]

Vi har en datter. Hun har ikke vært hjemme idag. Noe han kan gjøre er å feks klype meg hardt i siden eller sparke meg om hun feks trasser på butikken eller ikke oppfører seg som han vil. Det går ikke utover henne, men meg. en del av meg tenker at dette er sykt og vi må vekk. En annen del tenker at det er meg det er noe galt med, og jeg må skjerpe meg. Har ingen andre jeg kan fortelle det til heller.. det er mer en dette og da. Men er sånn det vanligvis er..

 

Anonymous poster hash: 69c03...4cd

[Anonym bruker]

Vi har en datter. Hun har ikke vært hjemme idag. Noe han kan gjøre er å feks klype meg hardt i siden eller sparke meg om hun feks trasser på butikken eller ikke oppfører seg som han vil. Det går ikke utover henne, men meg. en del av meg tenker at dette er sykt og vi må vekk. En annen del tenker at det er meg det er noe galt med, og jeg må skjerpe meg. Har ingen andre jeg kan fortelle det til heller.. det er mer en dette og da. Men er sånn det vanligvis er..

 

Anonymous poster hash: 69c03...4cd

 

Ser du ikke at jenten din lærer av deg hvordan hun skal akseptere å bli behandlet når hun blir stor?

Hun lærer at damer skal ta på seg skyld for alt og finne seg i å bli mishandlet!

Er det det du vil at hun skal lære av deg?

 

Det hjelper ikke at volden er rettet mot deg, datteren din får det med seg, hun får med seg at du endrer deg, hun får med seg at du er engstelig for at hennes far skal gjøre deg noe.

 

Du MÅ komme deg bort, Hi! For din datters skyld så MÅ du!

 

Om du ikke greier det på annen måte, så kan du f.eks. mandag begynne dagen som vanlig, om du tar henne til barnehagen, så drar du heller direkte til politistasjonen og sier at du har ingen som kan støtte deg, du trenger hjelp til å komme deg bort fra denne mannen! Du kan ikke gå tilbake til ham.

 

Det er ikke noe du gjør som forsvarer at mannen er voldelig mot deg. Volden er bare én person skyldig i, og det er mannen din. Uansett hvor mye du skjerper deg så vil mannen alltid finne noe annet å ta deg for, spiller ingen rolle om det ikke er du som har skylden for det, for mannen vil gi deg skylden. Ta eksemplet fra butikken. Datteren deres trasset på butikken. Det er vanlig oppførsel av barn innimellom. Den trassen var like mye mannens skyld som din, men han velger å legge all skyld på deg. Alle barn trasser innimellom selv om man gjør alt "perfekt" som foreldre.

 

Vær så snill - ta med deg datteren din, gå inn på politistasjonen (eller helsestasjonen, de vil sikkert også hjelpe deg) mandag, og så tar du det derfra. Du får hjelp videre! Bare sett i gang og gjør det du vet du må gjøre, ikke tenk for mye. Du vil greie å tenke klarer når du har kommet deg bort fra ham!

 

Du kan få et godt liv, og det kan datteren din også, men da må du ta ansvar for deg selv og datteren din.

 

Gjør det!

 

Og en ting til - om mannen blir mer voldelig i morgen, da ringer du politiet umiddelbart. Ikke vent, ikke finn deg i mer! Og ikke la deg "overtale" av mannen og broren til å "prøve litt til". Dette kommer IKKE til å bli noe bedre om mannen ikke frivillig går i terapi!!!

 

Anonymous poster hash: 936f9...063