Så skuffet og sint på mannen

[Anonym bruker]

Her har jeg tatt meg av alle barna,mine/dine og vårt i alle årene vi har vært sammen. Siden han jobber mye har vi valgt at jeg skal jobbe redusert til minste begynner på skolen.

Jeg har kjørt og hentet barn til og fra skole og aktiviteter,gjort lekser,holdt styr på foreldresamtaler o.l. for hans barn,alt!

Jeg gjør alt hjemme,både inne og ute. Er gørsliten men det skjønner ikke han for jeg har så mye fri.

 

I dag nevnte jeg for han at han må hjelpe til på hjemmefronten. Da dro han frem at han hadde stått for oppussingen her,noe som er tull da vi hadde fagfolk her som gjorde alt. Han mente da at han hadde betalt alt,og da rant det over for meg.

 

Ja han alene tjener mye mer enn meg,men vi var enige om redusert jobbing på meg. Jeg mente i vinter at vi kunne vente til juni med oppussingen siden jeg da får en del skattepenger,men nei.

Så nå slang han til meg at han hadde betalt alt og at jeg ikke hadde bidratt med en dritt.

 

Hva med alt jeg gjør for hans barn ??? Men nå er det slutt. Skal ringe sjefen å si fra om at jeg kommer tilbake i full stilling etter ferien. Han skal selv få stå til ansvar for sine barn heretter!

 

Anonymous poster hash: 0fcc6...748

[Anonym bruker]

Husk bare å forklare dette skikklig for barnet slik at det forstår at problemet er mannen og ikke barnet. Hvis du plutslig begynner å ta deg av bare ditt eget og ikke mannens barn, uten noen forklaring, vil nok det føles som en voldsom avvisning.

Anonymous poster hash: 7d56b...013

[Anonym bruker]

Jeg har vert hjemme med barn i 7 år nå. Da er det mitt ansvar att huset er ryddet,vasket, vasker klær, lager middag, smører niste, legge fram klær til morgen dagen. Gjør lekser. Her i huset er min jobb, hannes jobb er og tjene penger til familien. I helgene jobber han i hagen, oppussing.

 

Anonymous poster hash: a389e...5ae

[Anonym bruker]

Jeg har vert hjemme med barn i 7 år nå. Da er det mitt ansvar att huset er ryddet,vasket, vasker klær, lager middag, smører niste, legge fram klær til morgen dagen. Gjør lekser. Her i huset er min jobb, hannes jobb er og tjene penger til familien. I helgene jobber han i hagen, oppussing.

 

Anonymous poster hash: a389e...5ae

Ok? Og relevansen er?

 

Anonymous poster hash: 5896e...c1d

[Anonym bruker]

Barna hans begynner å bli store,skal opp i 8.og 6. klasse. Jeg skal forklare de at jeg begynner å jobbe fullt etter sommeren og at de nå er så store at de må ta litt ansvar for ting selv nå,og også gå til faren når det er noe så vi voksne deler på ansvaret.

 

Mannen skal få erfare hvor mye tid barn faktisk tar. Han har til nå vært en lekepappa i helgene.

 

Men det var kommentaren om penger som såret. Når han I tillegg alltid sier "jeg har penger" hvis jeg sier at vi ikke har råd, (jeg er forsiktig med penger),blir det bare kvalmt.

Jeg skal aldri ta i mot en krone fra han mer.

 

Anonymous poster hash: 0fcc6...748

[Anonym bruker]

Skjønner at kommentaren om pengene svir. Regner med at han jobber mye fordi han har mulighet til det pga. du jobber redusert og styrer skuta hjemme med barna? Neste gang han drar pengeargumentet, så kontrer du med at de pengene fra han hadde ikke vært like mye hvis det ikke var for at du tok av deg hans barn og jobbet redusert slik at han kan jobbe seg i hjæl.

 

Anonymous poster hash: da34e...786

[Luksusdyret]

Jeg hadde aldri ofret min evne til å forsørge meg selv og mine barn for å være hjemmeværende med noen andres barn. Særlig når faren er sånn utakknemlig drittsekk. Har vært gift med en sånn en tidligere, hadde jeg vært hi så ville jeg ha gått fra mannen.

[Anonym bruker]

MInner om min samboer, han tjner mye mer enn meg og har romslig økonomi men unner ikke meg det samme. Jeg jobber 80 % i et lavtlønnet yrke og tar meg av alt hjemme og med ungene. Han har alltid penger til det han vil mens jeg må spike og spare for å få råd til noe utenom vanlige som mat, bensin ol.

Han påpeker også at han bidrar mye mer enn meg. Jeg er på tur ut av forholdet men trenger litt tid, helst en ny jobb og et okei sted å bo.. Tror aldri han kommer til å forandre seg desverre.

Anonymous poster hash: 361c7...ffa

[Sint naken biltyv]

 

MInner om min samboer, han tjner mye mer enn meg og har romslig økonomi men unner ikke meg det samme. Jeg jobber 80 % i et lavtlønnet yrke og tar meg av alt hjemme og med ungene. Han har alltid penger til det han vil mens jeg må spike og spare for å få råd til noe utenom vanlige som mat, bensin ol.

Han påpeker også at han bidrar mye mer enn meg. Jeg er på tur ut av forholdet men trenger litt tid, helst en ny jobb og et okei sted å bo.. Tror aldri han kommer til å forandre seg desverre.

 

Anonymous poster hash: 361c7...ffa

At du i det hele tatt har giddi så mye som en time med han mannen er helt uforståelig...

[Anonym bruker]

Hvorfor bor i det hele tatt unga hos dere når faren ikke tar vare på dem?

Og hvorfor har du akseptert å måtte gjøre alt med hjem og barn?

 

Er du en av disse mange (!) kvinnene som har lekt superkone/superstemor/supermamma i starten av forholdet for å vinne mannens gunst, også klager du når du innser at du har skapt et bortskjemt, utakknemlig monster?

Du skulle ALDRI ha akseptert den arbeidsfordelingen helt fra start.

Gå glipp av penger og pensjon for å ta vare på mannens barn... Gud bedre!

 

Anonymous poster hash: 98c50...411

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen i 10 år,så har nok ikke lekt "superwoman" i så lang tid. Poenget var at han trakk frem penger i diskusjonen,uten at han ser årsakssammenheng.

 

Anonymous poster hash: 0fcc6...748