Er det en sorg å få

[Anonym bruker]

Ett barn med downs syndrom?

Kan noen med erfaring fortelle litt.

 

Jeg skriver en master og synes dette er utrolig spennende.

 

Anonymous poster hash: 0580c...4a1

[Anonym bruker]

Har egentlig lyst til å sette deg i kontakt med ei jeg kjenner som har en sønn på 1 år og 4 mnd med downs syndrom:-) det var mye tanker og mange spørsmål når de fikk vite det, men de angrer ikke på valget om å ta ham i mot:-)

 

Anonymous poster hash: 79625...108

[Anonym bruker]

Ett barn med downs syndrom?

Kan noen med erfaring fortelle litt.

 

Jeg skriver en master og synes dette er utrolig spennende.

 

Anonymous poster hash: 0580c...4a1

 

Det var da et utrolig rart spørsmål fra en person som skriver master? Hvis du har lest ørlite om det å få et barn med fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse, så burde du da vite at det i høyeste grad kan oppleves som en sorg.

 

Anonymous poster hash: e6815...40f

[Anonym bruker]

 

Ett barn med downs syndrom?Kan noen med erfaring fortelle litt.Jeg skriver en master og synes dette er utrolig spennende.Anonymous poster hash: 0580c...4a1

 Det var da et utrolig rart spørsmål fra en person som skriver master? Hvis du har lest ørlite om det å få et barn med fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse, så burde du da vite at det i høyeste grad kan oppleves som en sorg. Anonymous poster hash: e6815...40f

Det er ikke alltid så enkelt å stille et spørsmål her inne. Noen finner alltid og uansett noe galt med formuleringen. #oppgitt#

 

Anonymous poster hash: 79625...108

[Anonym bruker]

 

 

Ett barn med downs syndrom?Kan noen med erfaring fortelle litt.Jeg skriver en master og synes dette er utrolig spennende.Anonymous poster hash: 0580c...4a1

 Det var da et utrolig rart spørsmål fra en person som skriver master? Hvis du har lest ørlite om det å få et barn med fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse, så burde du da vite at det i høyeste grad kan oppleves som en sorg. Anonymous poster hash: e6815...40f

Det er ikke alltid så enkelt å stille et spørsmål her inne. Noen finner alltid og uansett noe galt med formuleringen. #oppgitt#

 

Anonymous poster hash: 79625...108

 

 

Ja, når en person som hevder at hun skriver master om emnet spør om det KAN være en sorg å få et barn med Downs syndrom, så må jeg si at jeg stusser. 

 

Anonymous poster hash: e6815...40f

[Anonym bruker]

 

 

 

Ett barn med downs syndrom?Kan noen med erfaring fortelle litt.Jeg skriver en master og synes dette er utrolig spennende.Anonymous poster hash: 0580c...4a1

 Det var da et utrolig rart spørsmål fra en person som skriver master? Hvis du har lest ørlite om det å få et barn med fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse, så burde du da vite at det i høyeste grad kan oppleves som en sorg. Anonymous poster hash: e6815...40f

Det er ikke alltid så enkelt å stille et spørsmål her inne. Noen finner alltid og uansett noe galt med formuleringen. #oppgitt#Anonymous poster hash: 79625...108

 Ja, når en person som hevder at hun skriver master om emnet spør om det KAN være en sorg å få et barn med Downs syndrom, så må jeg si at jeg stusser.  Anonymous poster hash: e6815...40f

Du er alltid like gjennomtenkt når du sier eller skriver noe? Du skriver aldri noe når du er i en situasjon, ivrig, stressa, engstelig, etc, og ikke alltid husker at ikke "alle andre" sitter og tenker på det samme som du?

 

Anonymous poster hash: 79625...108

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Ett barn med downs syndrom?Kan noen med erfaring fortelle litt.Jeg skriver en master og synes dette er utrolig spennende.Anonymous poster hash: 0580c...4a1

 Det var da et utrolig rart spørsmål fra en person som skriver master? Hvis du har lest ørlite om det å få et barn med fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse, så burde du da vite at det i høyeste grad kan oppleves som en sorg. Anonymous poster hash: e6815...40f

Det er ikke alltid så enkelt å stille et spørsmål her inne. Noen finner alltid og uansett noe galt med formuleringen. #oppgitt#Anonymous poster hash: 79625...108

 Ja, når en person som hevder at hun skriver master om emnet spør om det KAN være en sorg å få et barn med Downs syndrom, så må jeg si at jeg stusser.  Anonymous poster hash: e6815...40f

Du er alltid like gjennomtenkt når du sier eller skriver noe? Du skriver aldri noe når du er i en situasjon, ivrig, stressa, engstelig, etc, og ikke alltid husker at ikke "alle andre" sitter og tenker på det samme som du?

 

Anonymous poster hash: 79625...108

 

 

Nei, jeg gjør ikke det. Kan bare ønske HI lykke til med masteren, noe sier meg at hun vil trenge det.

 

Anonymous poster hash: e6815...40f

[Anonym bruker]

Selvfølgelig er det en sorgprosess man må gjennom når man får et utviklingshemmet barn.

 

Man hadde drømmer og forhåpninger om livet til barnet sitt, sett for seg en fremtid med et friskt barn. Så kommer et barn med en del utfordringer, og alle drømmene du hadde blir til bekymringer isteden. Det er en prosess man må gjennom for å fordøye det hele.

 

Drømmene man hadde om utdanning, svigerbarn, barnebarn osv blir snudd til bekymringer, kommer barnet til å klare seg selv, hva slags oppvekst blir det, vil barnet bli ensomt, mobbet, hva slags bolig kan det bo i, kan det få en tilrettelagt jobb i vernet bedrift eller hva kan det bruke livet og dagene sine til osv osv osv.

 

Kjærligheten er selvfølgelig der, og tigermammen våkner og er villig til å kjempe allverdens kamper for at barnet skal få det godt, men fremtidsdrømmene blir snudd til bekymring, og det er selvfølgelig en sorg. 

 

Man sørger for barnet sitt, men også for seg selv, ens egne fremtidsdrømmer blir jo også snudd på hodet. Et utviklingshemmet barn gir selvfølgelig mye glede og kjærlighet, men også mye mer jobb enn et friskt barn, kanskje hele resten av ditt liv. Det er en skambelagt sorg, at man sørger over at sitt eget liv har blitt forandret når det er barnet som har utfordringene...

Anonymous poster hash: 42508...4bb

[Anonym bruker]

HI her.

Tusen takk til dere som har svart.

 

Og til deg som henger deg opp i min formuleing av spørsmålet - du kan se en annen vei!

 

Anonymous poster hash: 0580c...4a1

[Anonym bruker]

HI her.

Tusen takk til dere som har svart.

 

Og til deg som henger deg opp i min formuleing av spørsmålet - du kan se en annen vei!

 

Anonymous poster hash: 0580c...4a1

 

Patetisk at en masterstudent som tramper så kraftig i klaveret er frekk i kjeften i stedet for å føle seg litt småflau og ydmyk, slik du burde.

 

Anonymous poster hash: e6815...40f

[Anonym bruker]

Nei, sønnen min er det beste som har skjedd meg, han er nå 15 år og funker veldig bra. han er yngst av 4 stk, de andre er 24,27 og 30 år, var 45 når jeg fikk han, så var nok for sent,men angrer ikke et sekund på at jeg beholdt han

Anonymous poster hash: 4fc7a...a65