Hvordan forholdet en seg til en slik uttalelse?

[Anonym bruker]

Når mannen sier at om han en gang vil få en kreftdiagnose, så kommer han ikke til å ta i mot tilbud om cellegift, stråling eller evt den nye behandlingen som er på vei. Han kommer heller til å ta et slags type kosttilskudd han har lest mye om at kan kurere kreft.

 

Anonymous poster hash: 5e46c...fd3

[Anonym bruker]

Idiot...

 

Anonymous poster hash: b322d...ac1

[Anonym bruker]

Enkelt å si slikt når en ikke har kreft selv...

 

 

Anonymous poster hash: 1fb51...262

[mamma_bergen]

Jeg hadde bare fnyse av han. Hadde han plutselig stått i en situasjon hadde han garantert tenkt annerledes.

[Anonym bruker]

Du kan fortelle ham at det å ta ett enkelt tilskudd tvilsomt vil redde ham om så skulle skje. Da må han gjøre langt, langt mer, legge om kostholdet totalt til et kosthold optimalt for hans kropp og hans diagnose, han må regne med å bruke myyyye tid bare på matlaging, og mye penger for å optimalisere næringsstatus mtp. hva han trenger med diagnosen. Og helt til slutt så kommer ev. spesielle tilskudd som har effekt - men det er altså bare en bitteliten del av behandlingen om han ønsker å gjøre det på den "naturlige" måten. Og det er ikke noe man kan gjøre på egen hånd, for det å optimalisere kosthold og tilskudd vil kreve mange prøver som stadig følges opp og tilpasses.

Om han finner en lege som er god nok på dette så er det tvilsomt at noen lege her til lands er villig til å gå inn på en slik behandling siden man ikke har lov til å "behandle kreft" på annen måte enn det som gjøres ved sykehusene. Dvs. trolig bør han til utlandet, om han ikke finner en som er god nok her til lands som er villig til å ta en sjanse.

 

Hvis mannen din ikke har mye kunnskaper, gode kontakter og god nok økonomi til å følge et slikt opplegg så vil ikke ett enkelt tilskudd redde ham.

 

Men om han har slike ressurser så mener jeg han har rett til å velge behandling - eller ikke behandling - selv. Har han barn bør han imidlertid være svært sikker før han går for den ene eller andre løsningen.

 

Så du kan i hvert fall fortelle mannen din at om han planlegger noe slikt, da må han sette seg inn i hva det faktisk vil kreve av ham, for det er ikke lite!

Anonymous poster hash: 55c2a...c23

[bIomstre]

Kan du ikke be ham å starte med det kosttilskuddet med det samme da? Så slipper han vel å få kreft? Og skulle han få det, så vet han at det ikke hjelper og er sikkert villig til å prøve det legen måtte anbefale hvis den tid kommer...

[Anonym bruker]

Kronidiot.

 

Anonymous poster hash: 467cf...9f0

[Anonym bruker]

Tror nok flere sier noe slikt før det faktisk skjer. Når det står om livet vil han nok endre mening. 

Anonymous poster hash: 3792c...071

[Anonym bruker]

 

Tror nok flere sier noe slikt før det faktisk skjer. Når det står om livet vil han nok endre mening.

 

Anonymous poster hash: 3792c...071

Ja enig. Litt sånn som de som haater leger og bare snakker dritt om helsevesenet. Helt til de ligger der og trygler om hjelp likevel fordi livet er det kjæreste de har...

 

Anonymous poster hash: c7e7c...8f1

[MarianeA]

Akkurat dette kunne nok mannen min også sagt, men jeg regner med hvis han virkelig skulle bli syk hadde han tenkt annerledes. Jeg hadde ikke orket å brukt energi på å diskutere før sykdommen eventuelt var et faktum. Han er en stabukk, og ja, det vet jeg. Alvorsprat om sykdom og medisiner får heller legen ta seg av.

[Anonym bruker]

Svigermor tok det. I tillegg til vanlig behandling. Hun døde.

 

Vil tro han ombestemmer seg hvis dette skjer på ordentlig.

 

Anonymous poster hash: 9b22b...326

[Anonym bruker]

Å bekjempe kreft med et kosttilskudd, er som å bekjempe en bjørn med en melkekartong.

 

Han er ikke glup hvis han faktisk tror på noe så dumt!

 

Anonymous poster hash: 2b4aa...361