Seroquel under graviditet?

[Anonym bruker]

Noen som har gått på dette under svangerskap? Eller stått på annen stemningsregulerende middel?

 

Anonymous poster hash: d3b92...aea

[Anonym bruker]

Jeg valgte å seponere, men jeg vurderte å fortsette på Cipralex under svangerskap. Jeg satte meg grundig inn i det og drøftet med lege og psykiater. Det var ingen veldig gode argumenter for å ikke bruke det, bare en følelsesgreie fra min side. Rent fornuftsmessig kunne jeg godt brukt dem, jeg ble ganske dårlig av å la være.

 

Virkestoffet i Seroquel er quetiapin. Det finnes begrenset med studier om hvordan dette kan påvirke fostre, derfor garanterer de ikke at det ikke har skadelige effekter. Men i de studiene som finnes, er det ikke påvist noen fosterskadelig effekt. Det regnes som forholdsvis trygt, og anbefalingen er at det kan brukes i svangerskap etter en risikoavveining - altså at behovet er klart til stede. Det er det jo stort sett om man står på det i utgangspunktet, kanskje særlig der det brukes som antipsykotika, men også som antidepressiva. Relis.no er en god kilde til uttømmende informasjon om legemidler, dersom du er komfortabel med å lese en del fagspråk. Felleskatalogen.no har også informasjon, men er gjerne overforsiktig i sine anbefalinger (den utarbeides av legemiddelprodusentene og tar i overkant mange forbehold for å sikre seg mot søksmål). Denne artikkelen går godt gjennom hva man vet om Seroquel i svangerskap: http://relis.arnett.no/Utredning_Ekstern.ASPX?RELIS=2&S=4807&L=%221%22(den er fra 2010, men oppdatering i 2014 sier det samme).

 

Lykke til med svangerskapet!

Anonymous poster hash: 7c323...c74

[Anonym bruker]

Jeg gikk på det, men trappet ned fra 600 mg til 200 mg. Jeg gikk også på lamictal og fontex. Begge ungene er født for tidlig og med keisersnitt, men vet ikke om det noen sammenheng.

 

Anonymous poster hash: b7335...311

[Anonym bruker]

Jeg fikk beskjed om å slutte med seroquel da jeg ble gravid. Det ble brukt som antipsykotika hos meg. Det er mange år siden jeg gikk på den å da fikk jeg beskjed om at det var en relativt ny type medisiner som de viste for lite om ift til svangerskap. Måtte derfor slutte på den og begynne på noe annet.

 

Anonymous poster hash: e42e5...4b4

[Anonym bruker]

Jeg fikk lov å fortsette på det, men jeg gikk på minste dose og brukte det kun til å sove på frem til jeg ble gravid så jeg valgte å seponere helt når jeg ønsket å begynne prøvingen. Men vet om flere som har gått på det i små doser gjennom hele svangerskapet. Jeg har tidligere gått på både lamictal, seroquel og en del annet i moderate doser men seponerte alt i god tid før prøving. Jeg er kjempeheldig som har klart å fungere veldig godt uten, sliter med litt økende angst nå i svangerskapet men så langt klarer jeg å takle det uten medisiner og satser på å fortsette med det så lenge det er mulig. Snakk godt gjennom det med legen din og vurder hva som er best for akkurat deg. 

Anonymous poster hash: cdbab...259

[Anonym bruker]

Oki takk for svar !

Jeg er vant med å gå på 200 mg. Og driver å trapper ned nå. Meningen er at jeg skal stå på 100mg når vi skal prøve til høsten å bli gravid. Dette er i samråd med psykolog.

Men jeg skjenner jeg og min mann er veldig usikre når det gjelder tabletter i svangerskap. Særlig når det er så liten kunnskap rundt det. Samtidig sies det at det kan være best for barnet at mor står på stemningstabeliserende når dette er nødvendig. Noen som vet om andre medikamenter man kan bruke som er mer sikre?

 

Anonymous poster hash: d3b92...aea

[Anonym bruker]

Jeg har seponert alt av medisiner Mtp å bli gravid. (Lamictal og fluanxol) dette i samråd med psykiater. Desverre for meg har jeg blitt så dårlig at jeg vurderer å begynne på medisiner igjen og kutte ut forsøkene på graviditet. Jeg kommer aldri til å spise tabletter i en graviditet. Man vet så lite om bivirkninger at det tør jeg ikke. Men hadde jeg vært ekstremt avhengig av medisiner og ikke klart meg uten, måtte jeg veie for og imot. Mulig jeg hadde lagt barneønske på hylla da.

 

Anonymous poster hash: 21128...f4a

[Anonym bruker]

Ja.... det har vært i tankene mine at jeg

kanskje bare bør legge det å få barn på hylla... Jeg får prøve å trappe helt ned og håpe jeg klarer meg noenlunde greit i den perioden. Hvis ikke, så får jeg vurdere det om igjen.

 

Anonymous poster hash: d3b92...aea