Anonym bruker Skrevet 4. juni 2015 #1 Skrevet 4. juni 2015 Har blitt diagnostisert med sosialangst av legen og psykologen min. Kan ikke helt forstå hvorfor jeg har fått det. Har aldri hatt problemer med å forholde meg til mennesker, verken kjente eller ukjente. Men i august 14 begynte jeg å bli så svimmel på jobb, fikk hjertebank, kaldt svette og følte jeg skulle besvime. Det var to ganger jeg nesten besvimte på jobb og en gang besvimte jeg på jobb. Fikk målt blodtrykk på jobb 30 min etter jeg hadde besvimt og jeg hadde roet meg, blodtrykket var da på 160/96 så gikk rett til legen. Jeg har slitt psykisk siden min sønn fikk diagnosen sin i 2012(utviklingshemmet og litt diverse) dette har jeg nok fortrengt i 2 år før kroppen sa stopp i august 14. Ble da sykemeldt av legen da jeg knakk fullstendig sammen på legekontoret og alle følelser jeg har fortrengt kom frem. Ble henvist til psykolog og fikk første time i desember 14. Psykologen sa jeg er deprimert og har sosialangst. Fra august 14- til mars 15 hadde jeg store problemer med å forholde meg til andre mennesker. Fikk rett og slett angst, følte jeg skulle besvime, hjerte løp amok, kaldsvettet osv. Så hadde store problemer med å gå på butikken. Men jeg har hele tiden utsatt meg for andre mennesker for å ikke la angsten ta over og det har hjulpet. Har vært ganske fin siden mars, men i det siste har det begynt å bli verre igjen. Jeg forstår hvorfor jeg er deprimert, men hvorfor jeg er blir sånn jeg blir når jeg er blandt andre mennesker skjønner jeg ikke. Er liksom ingen grunn til det. På tirsdag var det førskoledag for min datter som begynner på skolen etter sommeren. Og det var 3 timer i helvete. Jeg var helt ødelagt når jeg våknet tirsdagmorgen. Hele kroppen var som gele, når vi kom på skoleplassen ble jeg svimmel, hjerte løp løpsk og jeg ville bare flykte derifra. Barna gikk inn i klasserommet og foreldrene skulle få litt informasjon osv av rektor. Jeg hadde da puls på 130, selvom jeg satt i ro. Hadde bare lyst til å gå, men jeg var sikker på at jeg kom til å besvime hvis jeg reiste meg så jeg led meg igjennom det. Siste 40 minuttene gikk fint, da klarte jeg å roe meg. Men herregud det kan ikke fortsette slik, jeg blir jo helt ødelagt av å ha det slik. Noen som har noen tips eller råd til hva jeg kan gjøre for å bli kvitt denne sosialangsten jeg har? Psykologen sier jeg bare må fortsette å gå ut, være blandt mennesker og det gjør jeg. Jeg lar ikke angsten hemme meg, selvom jeg føler meg helt ødelagt når jeg er ute blandt mennesker. Men nok er nok! Jeg vil ikke ha det slik mer. Kan noen hjelpe? Er det noe annet jeg kan gjøre for å bli kvitt dette? Jeg er desperat.. Anonymous poster hash: 2faef...c74
Anonym bruker Skrevet 4. juni 2015 #2 Skrevet 4. juni 2015 Hva sier psykologen din? Om du ikke opplever at du har nytte av behandlingen og rådene du får der, bør du bytte terapeut. Kognitivt rettet terapi samt eksponering (som du allerede gjør) er det som har best dokumentert effekt i forhold til sosial angst. Anonymous poster hash: fb303...020
Anonym bruker Skrevet 4. juni 2015 #3 Skrevet 4. juni 2015 Hei.sånn har jeg hatt det siden jeg var 17 år.nå er jeg snart 35.og folk skjønner ikke hvorfor jeg har vært mye borte fra jobb.det er helt grusomt.har bare lyst til å være hjemme.jeg slutta å jobbe og var bare hjemme.etterhvert ble jeg enda værre og ble sånn selv om jeg bare fikk besøk av en veninne.nå har jeg prøvd å ta meg sammen..tenkt at..når jeg blir sånn blir jeg sånn..og prøvd å være åpen om det.eneste som hjelper meg.da forstår folk rundt meg hvorfor jeg blir rar innimellom.det jeg har vært redd for er at andre skal se det på meg.blir helt rød i ansiktet.man dør ikke.kjennes bare sånn ut.prøv å finn ut når du blir sånn.og sosialiser deg.av å gå hjemme blir man bare enda værre.jeg søkte om uførepensjon for jeg sleit veldig og gjør det fortsatt.men ting blir bare værre hjemme.si det til folk.mange har det sånn.lykke til Anonymous poster hash: 4e41f...950
Anonym bruker Skrevet 4. juni 2015 #4 Skrevet 4. juni 2015 jeg hadde det sånn i mange år, men utsatte meg alikevel for sosiale situasjoner. eks fikk jeg gjerne helt panikk når jeg følte meg fanget i en sosial rolle, som eks i kassakø. gikk gjerne en ektra runde før jeg gikk i køa om jeg fikk helt panikk. Jeg er nok 90% frisk nå. Dette for at jeg ikke ble inne forde om jeg grua meg til noe. Til spesielle anledninger hadde jeg fått somadril av psykologen. De hemmer angsten mye. Tok dette bla før foreldremøter Anonymous poster hash: 648d0...8f0
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå