Norsk musikkundervisning

[Anonym bruker]

Her Norge færre gode musikkere enn land der de starter seriøs musikkundervisning mye tidligere, sett i forhold til folketallet selvfølgelig?

 

Jeg har rett og slett ikke peiling. Blir utøverene faktisk bedre av å starte med undervisning når de er 3 enn om de starter når de er 8?

Anonymous poster hash: c61f8...b5a

[Anonym bruker]

Det optimale er å starte rundt fem år. Når man er åtte så har leddene begynt å bli mindre myke. På samme måte som man ikke bør være eldre enn fem år når man begynner med kunstløp, rytmisk sportsgymnastikk og andre idretter av samme type. Ja, jeg mener at selve undervisningen i Norge er dårligere enn i Russland, Østerrike, Tyskland, USA og andre land der kultur, i motsetning til Norge, står høyt i fokus. Norge fokuserer mest på sport og trening, kultur og intellektuelle aktiviteter kommer i annen rekke. Jeg måtte selv omskolere meg til et annet yrke enn pianist, fordi det var utrolig lite givende å være lærer på kulturskole, og jeg ikke hadde tid til å fortsette konsertvirksomhet med to små barn.

 

Anonymous poster hash: c0682...7f2

[Anonym bruker]

Det optimale er å starte rundt fem år. Når man er åtte så har leddene begynt å bli mindre myke. På samme måte som man ikke bør være eldre enn fem år når man begynner med kunstløp, rytmisk sportsgymnastikk og andre idretter av samme type. Ja, jeg mener at selve undervisningen i Norge er dårligere enn i Russland, Østerrike, Tyskland, USA og andre land der kultur, i motsetning til Norge, står høyt i fokus. Norge fokuserer mest på sport og trening, kultur og intellektuelle aktiviteter kommer i annen rekke. Jeg måtte selv omskolere meg til et annet yrke enn pianist, fordi det var utrolig lite givende å være lærer på kulturskole, og jeg ikke hadde tid til å fortsette konsertvirksomhet med to små barn.

 

Anonymous poster hash: c0682...7f2

Er det mer givende å undervise på kulturskoler, eller det som tilsvarer kulturskoler, i for eksempel Rusland eller USA?

Hvis du er utdannet innen et vesentlig bedre system burde du vell vært såpass dyktig at du kunne velge og vrake i jobber i konkuranse med norske utøvere, men det lar seg muligens ikke kombinere med barn uansett?

 

Anonymous poster hash: c61f8...b5a

[Anonym bruker]

Det optimale er å starte rundt fem år. Når man er åtte så har leddene begynt å bli mindre myke. På samme måte som man ikke bør være eldre enn fem år når man begynner med kunstløp, rytmisk sportsgymnastikk og andre idretter av samme type. Ja, jeg mener at selve undervisningen i Norge er dårligere enn i Russland, Østerrike, Tyskland, USA og andre land der kultur, i motsetning til Norge, står høyt i fokus. Norge fokuserer mest på sport og trening, kultur og intellektuelle aktiviteter kommer i annen rekke. Jeg måtte selv omskolere meg til et annet yrke enn pianist, fordi det var utrolig lite givende å være lærer på kulturskole, og jeg ikke hadde tid til å fortsette konsertvirksomhet med to små barn.Anonymous poster hash: c0682...7f2

Er det mer givende å undervise på kulturskoler, eller det som tilsvarer kulturskoler, i for eksempel Rusland eller USA?Hvis du er utdannet innen et vesentlig bedre system burde du vell vært såpass dyktig at du kunne velge og vrake i jobber i konkuranse med norske utøvere, men det lar seg muligens ikke kombinere med barn uansett? Anonymous poster hash: c61f8...b5a [/

 

Har undervist litt i musikkskole i et annet land, og ja, det er er givende. Der kan man gi lekse etter det man som fagperson finner mest hensiktsmessig, ikke etter det foreldrene synser. Her i Norge forlangte den ene mora at hennes niåring ikke skulle lære noter, at han ikke skulle spille det og det stykket osv. Mange barn gidder ikke øve. Der jeg kommer fra mister man plassen hvis man bare går det uten å gjøre noe som helst innsats, slik at den neste i køen som faktisk vil øve, får plassen. Det hjelper forresten ikke være dyktig hvis man blir sett ned på av andre fordi man er utlending. Jeg har nå helt annen, godt betalt jobb (tok mastestudie i Norge), som jeg trives med. Og spiller piano på kirkearrangementer, for barna mine og noen ganger for gjestene.

 

Anonymous poster hash: c0682...7f2

[Anonym bruker]

 

Det optimale er å starte rundt fem år. Når man er åtte så har leddene begynt å bli mindre myke. På samme måte som man ikke bør være eldre enn fem år når man begynner med kunstløp, rytmisk sportsgymnastikk og andre idretter av samme type. Ja, jeg mener at selve undervisningen i Norge er dårligere enn i Russland, Østerrike, Tyskland, USA og andre land der kultur, i motsetning til Norge, står høyt i fokus. Norge fokuserer mest på sport og trening, kultur og intellektuelle aktiviteter kommer i annen rekke. Jeg måtte selv omskolere meg til et annet yrke enn pianist, fordi det var utrolig lite givende å være lærer på kulturskole, og jeg ikke hadde tid til å fortsette konsertvirksomhet med to små barn.

 

Anonymous poster hash: c0682...7f2

Er det mer givende å undervise på kulturskoler, eller det som tilsvarer kulturskoler, i for eksempel Rusland eller USA?

Hvis du er utdannet innen et vesentlig bedre system burde du vell vært såpass dyktig at du kunne velge og vrake i jobber i konkuranse med norske utøvere, men det lar seg muligens ikke kombinere med barn uansett?

 

Anonymous poster hash: c61f8...b5a

 

Gjelder det med opptimal start ved 5 år foresten alle instrumenter eller er det spessielt for piano?

Er såpass tidlig start viktig for å holde leddene myke, ove opp gehøret eller av andre grunner?

 

Jeg er bare nyskjerrig og som totalt musikalsk analfabet må jeg bare spørre. Her tar for eksempel ikke musikkskolen inn elever til fløyteundervisning før de er minst 6, helst 7 eller 8, men de har kor for de yngre og spessielle grupper med rytmeinstrumenter ol. Noen barn taes også inn til fiolin og pianotimer fra de er yngre, men da stiller de så vidt jeg vet store krav til oppfølging fra foreldrene.

Er det etter din mening en helt gal innfalsmetode som fører til at barna mister muligheten til å nå toppen? De fleste skal jo uansett ikke dit, men noen få kunne jo blitt gode.

 

Anonymous poster hash: c61f8...b5a

[Anonym bruker]

 

 

Det optimale er å starte rundt fem år. Når man er åtte så har leddene begynt å bli mindre myke. På samme måte som man ikke bør være eldre enn fem år når man begynner med kunstløp, rytmisk sportsgymnastikk og andre idretter av samme type. Ja, jeg mener at selve undervisningen i Norge er dårligere enn i Russland, Østerrike, Tyskland, USA og andre land der kultur, i motsetning til Norge, står høyt i fokus. Norge fokuserer mest på sport og trening, kultur og intellektuelle aktiviteter kommer i annen rekke. Jeg måtte selv omskolere meg til et annet yrke enn pianist, fordi det var utrolig lite givende å være lærer på kulturskole, og jeg ikke hadde tid til å fortsette konsertvirksomhet med to små barn.Anonymous poster hash: c0682...7f2

Er det mer givende å undervise på kulturskoler, eller det som tilsvarer kulturskoler, i for eksempel Rusland eller USA?Hvis du er utdannet innen et vesentlig bedre system burde du vell vært såpass dyktig at du kunne velge og vrake i jobber i konkuranse med norske utøvere, men det lar seg muligens ikke kombinere med barn uansett?Anonymous poster hash: c61f8...b5a

Gjelder det med opptimal start ved 5 år foresten alle instrumenter eller er det spessielt for piano?Er såpass tidlig start viktig for å holde leddene myke, ove opp gehøret eller av andre grunner? Jeg er bare nyskjerrig og som totalt musikalsk analfabet må jeg bare spørre. Her tar for eksempel ikke musikkskolen inn elever til fløyteundervisning før de er minst 6, helst 7 eller 8, men de har kor for de yngre og spessielle grupper med rytmeinstrumenter ol. Noen barn taes også inn til fiolin og pianotimer fra de er yngre, men da stiller de så vidt jeg vet store krav til oppfølging fra foreldrene.Er det etter din mening en helt gal innfalsmetode som fører til at barna mister muligheten til å nå toppen? De fleste skal jo uansett ikke dit, men noen få kunne jo blitt gode. Anonymous poster hash: c61f8...b5a

Fløyte går på lunger, som ikke er sterke nok når man er fem. Instrumenter som piano, fiolin kan man begynne på tidligere uten belastning for kroppen.

 

Anonymous poster hash: c0682...7f2

[hopla]

Jeg tenker at nok motivasjonen er ulik.

 

Jeg ønsker at mine barn skal spille et instrument, og målet mitt er at de skal få spilleglede og lære noe til husbruk. Ønsker de selv å bli flinke, så er det kjekt, og jeg skal hjelpe dem på veien. Men for meg er det viktigere at de får musikkglede. (På samme måte som jeg ikke presser mine barn til å bli den nye Ronaldo, men jeg mer ønsker at de får idrettsglede).

 

Hadde vi bodd i et fattigere land, så kunne musikk (eller idrett) vært veien ut for barnet, en måte barnet kan få et bedre liv på. Da hadde jeg i mye større grad presset på øvinger og fremgang. For da var målet at barnet skulle få et bedre liv.

 

 

Jeg tror det er den største forskjellen mellom norske og utenlandske barn (enkelte land selvfølgelig). Ikke hvorvidt man starter som 3åring eller 6åring.

[Anonym bruker]

 

 

 

Det optimale er å starte rundt fem år. Når man er åtte så har leddene begynt å bli mindre myke. På samme måte som man ikke bør være eldre enn fem år når man begynner med kunstløp, rytmisk sportsgymnastikk og andre idretter av samme type. Ja, jeg mener at selve undervisningen i Norge er dårligere enn i Russland, Østerrike, Tyskland, USA og andre land der kultur, i motsetning til Norge, står høyt i fokus. Norge fokuserer mest på sport og trening, kultur og intellektuelle aktiviteter kommer i annen rekke. Jeg måtte selv omskolere meg til et annet yrke enn pianist, fordi det var utrolig lite givende å være lærer på kulturskole, og jeg ikke hadde tid til å fortsette konsertvirksomhet med to små barn.Anonymous poster hash: c0682...7f2

Er det mer givende å undervise på kulturskoler, eller det som tilsvarer kulturskoler, i for eksempel Rusland eller USA?Hvis du er utdannet innen et vesentlig bedre system burde du vell vært såpass dyktig at du kunne velge og vrake i jobber i konkuranse med norske utøvere, men det lar seg muligens ikke kombinere med barn uansett?Anonymous poster hash: c61f8...b5a

Gjelder det med opptimal start ved 5 år foresten alle instrumenter eller er det spessielt for piano?Er såpass tidlig start viktig for å holde leddene myke, ove opp gehøret eller av andre grunner? Jeg er bare nyskjerrig og som totalt musikalsk analfabet må jeg bare spørre. Her tar for eksempel ikke musikkskolen inn elever til fløyteundervisning før de er minst 6, helst 7 eller 8, men de har kor for de yngre og spessielle grupper med rytmeinstrumenter ol. Noen barn taes også inn til fiolin og pianotimer fra de er yngre, men da stiller de så vidt jeg vet store krav til oppfølging fra foreldrene.Er det etter din mening en helt gal innfalsmetode som fører til at barna mister muligheten til å nå toppen? De fleste skal jo uansett ikke dit, men noen få kunne jo blitt gode. Anonymous poster hash: c61f8...b5a

Fløyte går på lunger, som ikke er sterke nok når man er fem. Instrumenter som piano, fiolin kan man begynne på tidligere uten belastning for kroppen.

 

Anonymous poster hash: c0682...7f2

 

Aha! Da er det sikkert svaret på hvorfor de ikke har unge blåsere.

Må barn ha begynt på et annet instrument som piano eller fiolin før de begynner med blåseinstrumenter for å bli virklig gode?

 

Anonymous poster hash: c61f8...b5a

[Anonym bruker]

Men det ingen har kunnet svare på foreløpig er om det norske systemet faktisk gir færre topper enn andre systemer. Det er jo egentlig ikke så viktig huvr god du er når du er 10 hvis du skal leve av musikken. Det er mer vesentlig hvor flink du er når du er 30. Er det noen særlig forskjell der?

Anonymous poster hash: c61f8...b5a

[Anonym bruker]

Det er et økende fokus på at barn bør begynne tidlig og at det å drive talentutvikling på musikk, også i den egalitære idrettsnasjonen, Norge, er noe man kan holde på med.

 

Det er et økende nivå i mange kulturskoler, men rammebetingelsene gjør at det er vanskelig å gi barna det de virkelig trenger hvis de skal hevde seg internasjonalt. Likevel er det mange veldig talentfulle og særegne musikere fra Norge. 

 

Jeg vil anbefale musikkinstitutter som Barratt-Due i Oslo, eller privattimer dersom man har et barn som er interessert og talentfullt. Gode lærere og godt miljø er superviktig!!

 

Jeg er selv utøvende musiker som reiser i inn og utland og spiller. Jeg har observert at selv om ikke vi har den store bredden i talentutvikling, finnes det mange selvstendig tenkende musikere som har noe "ekstra", noe spesielt.

 

Men, som hun over sier, krever det mye øving og dedikert arbeid, noe som ikke faller helt naturlig i vår kultur nå. Mine barn spiller, og de øver hver dag. Men, det er fordi de har lyst til det, det er ingen tvang. Men, det er klart at det ikke alltid er lystbetont. Å bli god på noe, krever arbeid over tid, og gode lærerkrefter er gull!

Anonymous poster hash: 34cc7...68c

[Anonym bruker]

Det er et økende fokus på at barn bør begynne tidlig og at det å drive talentutvikling på musikk, også i den egalitære idrettsnasjonen, Norge, er noe man kan holde på med. Det er et økende nivå i mange kulturskoler, men rammebetingelsene gjør at det er vanskelig å gi barna det de virkelig trenger hvis de skal hevde seg internasjonalt. Likevel er det mange veldig talentfulle og særegne musikere fra Norge.  Jeg vil anbefale musikkinstitutter som Barratt-Due i Oslo, eller privattimer dersom man har et barn som er interessert og talentfullt. Gode lærere og godt miljø er superviktig!! Jeg er selv utøvende musiker som reiser i inn og utland og spiller. Jeg har observert at selv om ikke vi har den store bredden i talentutvikling, finnes det mange selvstendig tenkende musikere som har noe "ekstra", noe spesielt. Men, som hun over sier, krever det mye øving og dedikert arbeid, noe som ikke faller helt naturlig i vår kultur nå. Mine barn spiller, og de øver hver dag. Men, det er fordi de har lyst til det, det er ingen tvang. Men, det er klart at det ikke alltid er lystbetont. Å bli god på noe, krever arbeid over tid, og gode lærerkrefter er gull! Anonymous poster hash: 34cc7...68c

Altså, her jeg bor er det opplest og vedtatt at barna SKAL på fotballtrening i all slags vær, med blåmerker og når de ikke har lyst. Mens musikk er noe man ikke er så nøye på... Her i huset får ikke barna begynne på noe uten at det gjør en innsats.

 

Anonymous poster hash: c0682...7f2

[Anonym bruker]

Det er jo også en viktig diskusjon hva som egentlig er viktigst. Er det egentlig viktigst at flest mulig skal bli supergode eller er det viktigst å gi et tilbud til flest mulig slik at de får glede av å spille?

Anonymous poster hash: c61f8...b5a

[Luksusdyret]

Det er jo også en viktig diskusjon hva som egentlig er viktigst. Er det egentlig viktigst at flest mulig skal bli supergode eller er det viktigst å gi et tilbud til flest mulig slik at de får glede av å spille? Anonymous poster hash: c61f8...b5a

Ikke gode, men gjøre en innsats, slik de gjør på fotballbanen, i skiløypa sv. Jeg tror ikke skitreneren vil akseptere at barna legger seg ned og hviler i en halvtime under trening for eksempel... Ikke minst av respekt for lærerne bør de gjøre hjemmeleksa si i musikk. Utrolig kjedelig å starte alt på nytt hver eneste time mens unger sitter, gjester og ikke følger med.

Endret 4. juni 2015 av MrsRiddick

[Anonym bruker]

 

Det er et økende fokus på at barn bør begynne tidlig og at det å drive talentutvikling på musikk, også i den egalitære idrettsnasjonen, Norge, er noe man kan holde på med. Det er et økende nivå i mange kulturskoler, men rammebetingelsene gjør at det er vanskelig å gi barna det de virkelig trenger hvis de skal hevde seg internasjonalt. Likevel er det mange veldig talentfulle og særegne musikere fra Norge.  Jeg vil anbefale musikkinstitutter som Barratt-Due i Oslo, eller privattimer dersom man har et barn som er interessert og talentfullt. Gode lærere og godt miljø er superviktig!! Jeg er selv utøvende musiker som reiser i inn og utland og spiller. Jeg har observert at selv om ikke vi har den store bredden i talentutvikling, finnes det mange selvstendig tenkende musikere som har noe "ekstra", noe spesielt. Men, som hun over sier, krever det mye øving og dedikert arbeid, noe som ikke faller helt naturlig i vår kultur nå. Mine barn spiller, og de øver hver dag. Men, det er fordi de har lyst til det, det er ingen tvang. Men, det er klart at det ikke alltid er lystbetont. Å bli god på noe, krever arbeid over tid, og gode lærerkrefter er gull! Anonymous poster hash: 34cc7...68c

Altså, her jeg bor er det opplest og vedtatt at barna SKAL på fotballtrening i all slags vær, med blåmerker og når de ikke har lyst. Mens musikk er noe man ikke er så nøye på... Her i huset får ikke barna begynne på noe uten at det gjør en innsats.

 

Anonymous poster hash: c0682...7f2

 

Slik er det ikke her. Spillelærerene forventer øving og dirigentene lar ikke ungene rykke opp i systemet (mulighet til soloer på konserter, opprykk fra 2. til 1. fiolin ol) uten at de gjør en insats. Ungene blir ikke kastet ut av kulturskolen selv om de har perioder der de ikke øver, men varer det over tid kan man bli oppfordret til å slutte eller å begynne å øve igjen.

 

Anonymous poster hash: c61f8...b5a

[Anonym bruker]

 

Det er jo også en viktig diskusjon hva som egentlig er viktigst. Er det egentlig viktigst at flest mulig skal bli supergode eller er det viktigst å gi et tilbud til flest mulig slik at de får glede av å spille? Anonymous poster hash: c61f8...b5a

Ikke gode, men gjøre en innsats, slik de gjør på fotballbanen, i skiløypa sv. Jeg tror ikke skitreneren vil akseptere at barna legger seg ned og hviler i en halvtime under trening for eksempel... Ikke minst av respekt for lærerne bør de gjøre hjemmeleksa si i musikk. Utrolig kjedelig å starte alt på nytt hver eneste time mens unger sitter, gjester og ikke følger med.

 

Men er det sånn på musikkskolene da? Der mine unger går virker det vesentlig mer seriøst enn på fotballtrening i hvertfall.

 

Anonymous poster hash: c61f8...b5a

[Giss]

 

 

Det optimale er å starte rundt fem år. Når man er åtte så har leddene begynt å bli mindre myke. På samme måte som man ikke bør være eldre enn fem år når man begynner med kunstløp, rytmisk sportsgymnastikk og andre idretter av samme type. Ja, jeg mener at selve undervisningen i Norge er dårligere enn i Russland, Østerrike, Tyskland, USA og andre land der kultur, i motsetning til Norge, står høyt i fokus. Norge fokuserer mest på sport og trening, kultur og intellektuelle aktiviteter kommer i annen rekke. Jeg måtte selv omskolere meg til et annet yrke enn pianist, fordi det var utrolig lite givende å være lærer på kulturskole, og jeg ikke hadde tid til å fortsette konsertvirksomhet med to små barn.

 

Anonymous poster hash: c0682...7f2

Er det mer givende å undervise på kulturskoler, eller det som tilsvarer kulturskoler, i for eksempel Rusland eller USA?

Hvis du er utdannet innen et vesentlig bedre system burde du vell vært såpass dyktig at du kunne velge og vrake i jobber i konkuranse med norske utøvere, men det lar seg muligens ikke kombinere med barn uansett?

 

Anonymous poster hash: c61f8...b5a

 

Gjelder det med opptimal start ved 5 år foresten alle instrumenter eller er det spessielt for piano?

Er såpass tidlig start viktig for å holde leddene myke, ove opp gehøret eller av andre grunner?

 

Jeg er bare nyskjerrig og som totalt musikalsk analfabet må jeg bare spørre. Her tar for eksempel ikke musikkskolen inn elever til fløyteundervisning før de er minst 6, helst 7 eller 8, men de har kor for de yngre og spessielle grupper med rytmeinstrumenter ol. Noen barn taes også inn til fiolin og pianotimer fra de er yngre, men da stiller de så vidt jeg vet store krav til oppfølging fra foreldrene.

Er det etter din mening en helt gal innfalsmetode som fører til at barna mister muligheten til å nå toppen? De fleste skal jo uansett ikke dit, men noen få kunne jo blitt gode.

 

Anonymous poster hash: c61f8...b5a

 

Det er ikke nødvendig å starte som 5-åring for å bli god!

Mye handler om motivasjon og mental utvikling. Noen er klar tidligere enn andre. Mange proffer har selv først startet som 7-9-åringer.

Det største problem i de fleste kommunale kulturskoler her i landet er et tiden hver elev blir tildelt er for liten - både for nybegynnerne og de viderekommende. Det skorter ikke på kompetanse hos lærerne nødvendigvis men de blir presset inn i et system som på mange måter hindrer dem i å gjøre jobben optimalt og det kan være frustrerende. Hvor mange andre land har systemer hvor kun de som blir ansett som talenter får et tilbud er det her i landet tilbud til alle. Ikke alle har foreldre som selv har spilt og skjønner hvor mye arbeid som må gjøres på hjemmefronten osv. I tillegg er holdningen at man ikke skal kaste noen ut om de har vanskelig for det - og det er faktisk et viktig poeng. Jeg har sett flere som har virket halvveis uinteresserte i flere år og så plutselig blomstrer de og imponerer alle omkring seg. Enkelte lærere har den holdning at de etter en halv time kan avgjøre hvem som er talent og vil bli til noe og hvem som ikke er. Det stemmer ikke. Mye avhenger av hvilken lærer de kommer til og hvilket miljø de er i og barn utvikler seg.

Det er forsket på dette med å nå toppen. Det viser seg at det tar et visst antall øvetimer å komme så langt. De som starter tidlig og øver mange timer hver dag kommer raskere dit enn de som starter senere og bare øver en time om dagen. Og de som aldri gjør mer enn å øve ti minutter to dager i uken kommer aldri dit. På mange måter er det avgjørende hvor mye lyst man selv har til å drive med dette for vårt system krever at den som vil nå toppen også må være selvstendig. Mange andre land har oppmøte til spilletime mm flere ganger pr uke. En del steder gjør elevene en god del av øvingen sin sammen med en assistent på musikkskolen. Det kreves ikke på samme måte som her at de skal ha selvdisiplinen til å gjøre øvingen samvittighetsfullt hjemme. Det er et annet system - men som med så mange andre ting er det fordeler og ulemper ved begge deler. En del utlendinger reagerer på vårt system. De er ikke vant med det. Men vi ville også reagert på en del ting om vi hadde flyttet dit og skullet jobbe/ha barna våre i deres system.

[Anonym bruker]

Vi har ikke en kultur i Norge som gjør det naturlig å presse barna og dyrke talent i musikk. Men, dette er i endring. Oslo kommune har bevilget penger til en talentskole for musikalske barn på Majorstuen skole. Det er opptak etter prøvespill, og barna der får et fantastisk tilrettelagt musikktilbud, driftet av Baratt-Dues musikkinstitutt, integrert i skolehverdagen.

 

Dette er tilsvarende tilbud som finnes på ballett (men kun fra ungdomsskolen) og idrett.

 

Det er ikke øving alene som gjør susen, men også støttefag som kammermusikk, orkester, teori, korsang, biinstrument osv.Men, det kreves stor egeninnsats og hardt arbeid. Og det er ikke tilfeldig at mange av talentene i Norge har utenlandske foreldre.

 

Og, vi har også "late bloomers", musikere hvis talent viser seg senere. 

Anonymous poster hash: 34cc7...68c

[Nyttårs barn]

Det er ikke nødvendig å starte så tidlig som i 3, 4 årsalderen slik du spør om HI. Men man bør starte å spille i barneskolealder, da lærer barna veldig lett. Noen instrumenter egner seg ikke for å starte så alt for tidlig, som blås og gitar.

Alikevel er det bare å kjøre på om barnet viser interesse og er glad i musikk, det finnes musikklekegrupper og også tilbud om instrumentalundervisning for de minste barna.Men for å bli god er det den indre driven og motivasjonen som er motoren. Så kan det og ha noe og si hva slags instrument du spiller, om dette er det riktige og forhold og kjemi med lærer.

 

Vi har som flere sier ikke egentlig en kultur for å satse på musikk fra tidlig alder og barn skal ikke presses (i vår kultur)

Men jeg vil si at for å nå langt må barna selv ønske å bli gode, de må øve og foreldrene må støtte opp om dette (uten å lage problemer)

Dette er i endring, og vi har i dag flere talentutviklingsprogrammer, men det er også diskutable sider ved dette.

Jeg vil påstå at vi på tross av å egentlig ikke ha så lang tradisjon som kulturnasjon, har svært mange dyktige og særegne utøvere i Norge.

Noe av bakdelen ved det å "dyrke" frem masse små talenter som de gjør i Asia, er at man ikke får kunstnere som nødvendigvis er så særegne. Det blir ofte en slags masseprooduksjon, hvor mange faller av på veien.