Nedstemt, men ikke deprimert....

[Anonym bruker]

Har tidligere hatt perioder med dyp depresjon, men har vært bra i flere år nå. Har i de periodene gått på cipralex og gått til psykiater.

Nå føler jeg meg plutselig nedstemt igjen, og er selvsagt livredd for å få en ny depresjon. Grunnen til at jeg er nedstemt er kanskje at jeg er ganske sliten for tiden. Er alene med en sønn på 1 1/2 år, for faren pendler og er bare hjemme en helg i måneden. Jeg syntes det begynner å bli litt kjedelig å gå hjemme med han, rett og slett, og gleder meg veldig til august, for da skal han begynne i barnehagen.

Er det slemt av meg å glede meg til å få litt mer fri fra gutten min? Jeg tror jo han kommer til å like å kunne leke med andre barn hver dag, ikke bare være hjemme med meg, men jeg får litt dårlig samvittighet for at jeg gleder meg til å få litt tid alene igjen.

Jeg jobber jo, men det er bare natt, så jeg har han hver dag, hele dagen.... Han er jo kjempesnill og rolig og alt det der, men jeg savner litt egentid.....

Vurderer å begynne på cipralex igjen for å klare meg gjennom sommeren.

Noen som har noen råd? Er jeg ego?

Anonymous poster hash: 52371...08b

[Anonym bruker]

Selvfølgelig trenger du alenetid! Der er jammen på tide! Barnet ditt kommer til å få det kjempefint i barnehagen.

 

Anonymous poster hash: 00f5a...0b5

[Anonym bruker]

Selvfølgelig trenger du alenetid! Der er jammen på tide! Barnet ditt kommer til å få det kjempefint i barnehagen.

 

Anonymous poster hash: 00f5a...0b5

Tusen takk for positivt svar. Nå går jo hele dagen, med unntak av 1 1/2 time når han tar en dupp, med på å styre med han. Han leker alene, altså, men så snart jeg prøver å gjøre noe uten han er han der og vil ha oppmerksomhet. Uff, jeg blir bare så sliten og lei. Og da får jeg dårlig samvittighet. Når han har algt seg for kvelden og jeg KAN gjøre noe jeg har lyst til så orker jeg bare ikke, sitter da heller og er lei meg og trøtt. 

 

Anonymous poster hash: 52371...08b