Gi meg ditt synspunkt på mitt forhold!

[Anonym bruker]

Vært sammen i to år. Har to barn hver. Jeg har mine fullt, han har sine annenhver helg.

Han hjelper meg null med mine barn. Står aldri opp med de, henter eller leverer. Han kan til nød passe de om jeg skal noe viktig, men da maks to timer.

Han har aldri lagt de. Han snakker ikke med de, ingen lek, ingenting.

 

Han derimot, forventer at jeg står opp med hans barn når de er her. "For jeg må jo opp med mine uansett" (hans barn er yngre enn mine)

Jeg dusjer hans barn, lager mat, hjelper med lekser. Har samvær, passer uten å bli spurt. Han kan plutselig stikke ut, og tar det som en selvfølge at jeg da passer. (Noe jeg synes er helt normalt og ok, men jeg synes det skal gå begge veier)

Han har i ett år ikke bidratt med en eneste krone. De siste 3 månedene så har han betalt meg en fast sum på 9000 kr i mnd. Vi har utgifter på ca 22.000 kr per mnd. I tillegg snuser han for ca 2500 kr, som han forventer at jeg handler inn.

Vi har vært på 4 ferier sammen. Alle har kostet mellom 20.000-40.000 per tur. Jeg har betalt alt.

 

Jeg gjør alt husarbeid, men han er flink til å lage mat.

Jeg får ikke lov til å være sosial. Han nekter meg å gå ut eller finne på ting, mens han selv gjerne vil dra på fester og gjøre ting. Han spør aldri om jeg vil bli med.

Han blir fort sint. Kaster ting i veggen. Skriker så barna våkner. Han er en egoist som kun ser sine egne behov.

 

Positivt: god i sengen. Intelligent. God samtalepartner. Flink med sine egne barn når han først gidder. Nå som han har fått jobb så er han flink og pliktoppfyllende der.

Vi bor et sted hvor jeg ikke kjenner noen. Han har mange venner her. Han inviterer meg aldri med på ting. Jeg sitter alene kveld etter kveld.

 

Men jeg elsker han! Og jeg kan ikke selv forstå hvorfor.

 

Anonymous poster hash: 40629...377

[Anonym bruker]

Vært sammen i to år. Har to barn hver. Jeg har mine fullt, han har sine annenhver helg.

Han hjelper meg null med mine barn. Står aldri opp med de, henter eller leverer. Han kan til nød passe de om jeg skal noe viktig, men da maks to timer.

Han har aldri lagt de. Han snakker ikke med de, ingen lek, ingenting.

 

Han derimot, forventer at jeg står opp med hans barn når de er her. "For jeg må jo opp med mine uansett" (hans barn er yngre enn mine)

Jeg dusjer hans barn, lager mat, hjelper med lekser. Har samvær, passer uten å bli spurt. Han kan plutselig stikke ut, og tar det som en selvfølge at jeg da passer. (Noe jeg synes er helt normalt og ok, men jeg synes det skal gå begge veier)

Han har i ett år ikke bidratt med en eneste krone. De siste 3 månedene så har han betalt meg en fast sum på 9000 kr i mnd. Vi har utgifter på ca 22.000 kr per mnd. I tillegg snuser han for ca 2500 kr, som han forventer at jeg handler inn.

Vi har vært på 4 ferier sammen. Alle har kostet mellom 20.000-40.000 per tur. Jeg har betalt alt.

 

Jeg gjør alt husarbeid, men han er flink til å lage mat.

Jeg får ikke lov til å være sosial. Han nekter meg å gå ut eller finne på ting, mens han selv gjerne vil dra på fester og gjøre ting. Han spør aldri om jeg vil bli med.

Han blir fort sint. Kaster ting i veggen. Skriker så barna våkner. Han er en egoist som kun ser sine egne behov.

 

Positivt: god i sengen. Intelligent. God samtalepartner. Flink med sine egne barn når han først gidder. Nå som han har fått jobb så er han flink og pliktoppfyllende der.

Vi bor et sted hvor jeg ikke kjenner noen. Han har mange venner her. Han inviterer meg aldri med på ting. Jeg sitter alene kveld etter kveld.

 

Men jeg elsker han! Og jeg kan ikke selv forstå hvorfor.

 

Anonymous poster hash: 40629...377

Virker som han utnytter deg og kun bruker deg som vaskehjelp, barnepass, kost og hus.. RUUUUN

 

 

Anonymous poster hash: 9a551...62b

[Anonym bruker]

Nå må jeg bare være skikkelig usaklig, men er du DUM????

 

Les hva du skriver, og kom deg til hel.... langt bort!!

 

Nå er du forelsket, men gode gud, du skal få det festlig i kommende år...

 

 

(Hvor finner dere desse sjarmørene?? Fatter ikke at det går an!)

 

Anonymous poster hash: 71d8a...0bf

[Elsker livet]

Høres ikke ut som noen forhold der en gir og tar, bærer byrdene sammen og fordeler godene rettferdig. Det virker ikke som denne mannen føler noen særlig forpliktelse overfor deg, heller ikke omsorg. Så jeg tror nok det beste hadde vært å leve uten han. Sikkert veldig skummelt og trist i starten, men vil tro det er best på sikt. Unntaket er om han er villig og prøver å endre seg. 

[Anonym bruker]

Uff😕 kom deg unna han før det blir enda vanskeligere... mange klemmer til deg❤

 

Anonymous poster hash: faaa9...384

[Anonym bruker]

Dørmatte. Sorry, men det er det du er. 

Anonymous poster hash: 7d04a...a07

[Anonym bruker]

Må henge meg litt på hun som spør om du er dum. Det er usaklig, og jeg vet at dørmattejenter som blir utnyttet slett ikke alltid klarer å se det selv, men våkne opp! Du blir utnyttet. Han elsker deg ikke. Så kjipt og enkelt er det. Når man elsker noen ønsker man å glede dem og gjøre livet deres enklere, han driter åpenbart i dine behov og ønsker og anser deg tydeligvis som en eiendel han skal bestemme over. Kom deg vekk mens du enda har noe selvrespekt igjen!

Anonymous poster hash: 9ea59...f81

[Anonym bruker]

Han høres lat og ubetenksom ut. Kanskje hun ikke er så dyktig til å sette seg inn i din situasjon? Men du sier han er intelligent. Da er dette sikkert en evne han kan trene seg på, om du snakker med han om det. Kan det også være at du ikke snakker fram dine behov? Krev at han skal ha høyere autotrekk i måneden i nettbanken. Si at du heretter har en fast kveld i uka hvor du går tur for eks. Si at du vil være med når han drar bort på besøk. Osv. Håper det snur. Klem.

 

Anonymous poster hash: a0228...478

[Anonym bruker]

Egoist! Løp før du sitter der gravid med hans barn

 

Anonymous poster hash: b4e57...bb9

[Stridsmøy]

At du gidder...

[Gjest Antarctica]

Du har skrevet her før, ikke sant?

 

Jeg ville aldri ha latt mine barn vokse opp med en mannsperson i huset som aldri snakker med dem, aldri er vennlig eller bryr seg om dem. Eller i det hele tatt prøver å bli kjent med dem. Det er skadelig, og det tror jeg du vet. At han blir rasende og "skriker så ungene våkner" er enda verre. Jeg tror ikke du innser hvor mye det ødelegger for barn å leve i et sånt miljø. Der du er den eneste trygge personen.

 

At du finner deg i å sitte hjemme hver kveld, og å betale ferier og fornøyelser for ham, er ditt valg, og ikke ett jeg ville ha tatt, men det er ikke skadelig for ungene.

[pifi med tre nurk]

Huff dette var nitrist lesing. Vil du virkelig utsette barna dine for en person som ikke snakket med dem og som blir sint og skriker til de våkner? Virkelig??

 

Og i tillegg alt det andre, som å nekte å la deg være sosial, ikke bidrar økonomisk, ikke bidrar med barna, lar de ta alt med hans barn. Flytt nå før barna dine blir ødelagt!!!

[Anonym bruker]

Forholdet KAN reddes, men da må dere kommunisere og DU må stille krav!

Ett sinnemestrings kurs hadde ikke vært dumt for han.

 

Blir dere ikke enige og han nekter å gå på kurs, er ikke dette noe å prøve videre på. Face it! Tenk på barna og deg selv!

 

Anonymous poster hash: 66b6a...cee

[Anonym bruker]

Løpe løpe løpe!

 

Anonymous poster hash: 2b5f9...f2d

[*Miss Marple*]

Jeg tenker at du ikke bør utsette barna dine for å vokse opp med denne mannen.

 

At du godtar å bli behandlet dårlig er opp til deg, men at du godtar at barna dine blir utsatt for denne mannen er ikke greit.

[Minnea82]

Forelskelse og kjærlighet spiller ingen rolle om dere ikke har det bra sammen, begge to. Respekt og å ønske det beste for den andre må gå begge veier. Har selv gjort det slutt med en jeg fortsatt elsket fordi vi ikke fungerte bra nok etter mange år sammen, og det er av beste avgjørelsene jeg har tatt. Veldig vanskelig der og da, men det går over. Er nå i et veldig godt og gjensidig forhold, og veldig lykkelig. 

 

Det høres ut som han utnytter dine følelser for ham, du er verdt mer enn det. Vær alene eller sammen med en som gir deg like mye som du er villig til å gi. Ikke la deg bruke. 

[Superdolly]

Hva vil du si til datteren din om 15 år, hvis hun kommer og forteller deg denne historien?

 

Mitt råd: Kom deg unna, denne mannen elsker deg ikke. Han utnytter deg og dine følelser for ham. Han har hushjelp, elskerinne og barnevakt tilnærmet gratis.

[Anonym bruker]

Jeg tenker at du prioriterer dine behov for å føle tilhørighet og "normalitet", fremfor dine barns grunnleggende behov for å bli sett, hørt og elsket av dem de bor sammen med.

 

Anonymous poster hash: 16b55...20c

[Anonym bruker]

Unnskyld meg, men dette må bare sies: Slutt å vær en dørmatte!

 

Be han ta seg i sammen eller så tror jeg du og dine barn har det mye bedre uten en slik taper.

Jeg hadde aldri funnet meg i slik oppførsel..

 

Anonymous poster hash: fe463...607

[Dr. Fyll]

Jeg tenker at du til nå har valgt å godta en situasjon du ikke er fornøyd med. Hvorfor vet bare du. Du har muligheten til å velge annerledes, i alle situasjoner. Du har valgt å la barna dine bo sammen med ham, du har valgt å kjøpe snus til ham, å betale alle ferier osv. Det er dine valg, selv om han påvirker deg. Du har alle muligheter til å velge annerledes.

 

Dersom du ønsker endring, er det første du må gjøre erkjenne at du selv er ansvarlig for din egen og barnas framtid. Deretter sorterer du hva som betyr mest for deg, skriv det gjerne ned. Til slutt agerer du.

[Anonym bruker]

Her må du rett og slett glemme deg selv om forelskelsen og alt du er villig til å ofre for han . Du må tenke på barna og komme deg vekk!! Det mener jeg virkelig, kom deg vekk så fort som mulig. Tror faktisk ikke jeg hadde tilgitt deg om jeg var et av barna dine og du valgte å bli. 

Anonymous poster hash: 833ba...eb8

[Anonym bruker]

Du elsker den du ønsker at han skal være. Du elsker den han er i de øyeblikkene han oppfører seg normalt og høflig mot deg.

 

Du elsker ikke mannen som utnytter deg rått, som driver med psykisk vold mot deg og barna!

 

I så fall bør du skaffe deg hjelp, for hvis du ikke ser selv hvor ille dette forholdet er for deg og barna, da trenger du hjelp for å forstå det. Det er ikke forsvarlig å la ungene dine vokse opp i et hjem med en mann som ikke snakker med dem, som ignorerer dem.

 

Bedøm mannen for det han gjør, ikke den du håper han skal være!

 

Og for all del - ta ansvar for barna dine sin del!!! Jo raskere jo bedre.

 

Om mannen ikke vil være med i familieterapi og ta sinnemestringskurs OG dele på økonomiske utgifter og ansvarsoppgaver i hjemmet, da har du ikke noe valg, da må du komme deg bort fra ham.

 

Og når du drar fra ham, pass på å kontakte hans eks og fortell hvor lite han faktisk gjør med barna sine når han har dem på samvær!

Anonymous poster hash: f045f...063

[mamma_bergen]

Les ditt eget innlegg, det er alt jeg har å si..Du vil ikke la barna vokse opp i et slikt hjem?