Si i fra på forhånd eller ikke?

[Anonym bruker]

Jeg har en jente som skal begynne på skolen i høst og som vi er usikre på om kan ha ADHD. Hun har flere eldre søsken, og ene broren har denne diagnosen, samt en annen. Vi meldte datteren vår til PPT i høst, men har ikke gjort noe mer fordi vi føler oss svært usikre, samt at hun er helt "normal" i barnehagen. Det var også broren på samme alder, vi hadde igjen mistanke før han ble rundt 8 år.

 

På samme måte som med broren, er det mange små ting som hver for seg ikke er bekymringsfulle, men som til sammen blir litt for mye som gjør at vi er usikre. Hjemme observerer vi mange "avvik", mens i barnehagen, også der en fra PPT har observert, merker de lite/ingenting avvik. Selv har jeg hatt en magefølelse helt fra hun var ca 1 år gammel om at det er "noe" med henne, og etter at broren fikk diagnosen har jeg sett at hun også passer godt inn i mønsteret. Men jeg er ikke sikker, overhode ikke, og det at hun er så velfungerende i bhg gjør meg enda mer usikker.Jeg kan nevne at PPT på sin side skjønner bekymringene våre og er enig i at det kan være lurt med en henvising til BUP etter hvert, men det er vanskelig for dem å være sikker også siden de ikke har observert så mye selv.

 

Nå skal hun altså begynne på skolen, og kontakten vår i PPT har spurt om vi ønsker å informere skolen om mistankene våre eller ikke. Og jeg aner ikke! På den ene siden tenker jeg at det kanskje hadde vært lurt fordi de da helt fra starten av kan ha det i bakhodet og møte henne med ekstra forståelse for at hun f.eks. er så urolig. På den andre siden tenker jeg at det kan være fint å bli møtt med blanke ark og unngå "overtolking" av situasjonen.

 

Nå må jeg presisere at jeg håper at magefølelsen min er feil, jeg ønsker ikke at hun skal ha noen diagnose, men om hun skulle ha det, så vil jeg at hun skal få hjelp så tidlig som mulig. Ikke vente i alt for mange år slik som med broren.

Anonymous poster hash: 24e6c...065

[Anonym bruker]

ADHD må ha gitt seg utslag før 7 år, om ikke er det ikke ADHD.....

 

Anonymous poster hash: 462f1...4c1

[Anonym bruker]

ADHD må ha gitt seg utslag før 7 år, om ikke er det ikke ADHD.....

 

Anonymous poster hash: 462f1...4c1

nå begynner de på skolen når de er 6 år da, og var vel heller ikke det HI spurte om....

 

Tror jeg IKKE ville sagt noe.

Men det kommer av min egen dårlige erfaring med å bli pakket i bås og folk ikke gidder å gjøre seg egne meninger.

Dersom PPT allerede er informert , ville jeg nok latt barnet begynt på skolen og sett hvordan ting går.

Dersom ting ikke går bra tar du kontakt med PPT fort igjen

 

 

 

Anonymous poster hash: b28a1...90c

[Anonym bruker]

ADHD må ha gitt seg utslag før 7 år, om ikke er det ikke ADHD.....

 

Anonymous poster hash: 462f1...4c1

Det gjorde det på gutten vår også, men vi var ikke oppmerksom på at en del av tingene var trekk på ADHD. Det er ikke alle barn med ADHD hvor det er innlysende at de har diagnosen. F.eks. har aldri gutten vår vært hyperaktiv i den forstand at han har "hengt i taklampen", men han har alltid vært voldsom på å fikle med ting, vridd seg mye på stolen osv. Han har hatt "ungdoms"hyperaktivitet hele livet i stede for den vanlige barnehyperaktiviteten. Bare for å nevne noe.

 

Datteren vår har også mange trekk på ADHD, samt flere av de vanlige tilleggsvanskene som store søvnproblemer, men de viser seg pr. nå bare hjemme.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 24e6c...065

[Anonym bruker]

 

ADHD må ha gitt seg utslag før 7 år, om ikke er det ikke ADHD.....

 

Anonymous poster hash: 462f1...4c1

nå begynner de på skolen når de er 6 år da, og var vel heller ikke det HI spurte om....

 

Tror jeg IKKE ville sagt noe.

Men det kommer av min egen dårlige erfaring med å bli pakket i bås og folk ikke gidder å gjøre seg egne meninger.

Dersom PPT allerede er informert , ville jeg nok latt barnet begynt på skolen og sett hvordan ting går.

Dersom ting ikke går bra tar du kontakt med PPT fort igjen

 

 

 

Anonymous poster hash: b28a1...90c

 

Ja, vi tenkte uansett å se hvordan skolestarten går før vi vurderer å melde henne opp til BUP, men jeg var usikker på om det er en fordel eller ulempe at lærerne er informert om mistanken vår. Det er nettopp frykten av å bli satt i bås som veier mot, men så ville det jo også vært noen fordeler med det. Hm ...

 

HI

 

Anonymous poster hash: 24e6c...065

[Anonym bruker]

har dere sjekket ungene for proteinintoleranse?

 

http://www.npif.no/index.php/proteinintoleranse

Anonymous poster hash: c7ff5...cc8

[Roheryn]

Jeg er i utgangspunktet helt for åpenhet og tror man stort sett kommer lengst med det, men i dette tilfellet tror jeg jeg ville ventet til f.eks. kontaktmøte utpå høsten med å si noe. Ikke i frykt for å bli satt i bås, men fordi det kan være konstruktivt å la lærerne observere henne med helt friske øyne i og med at dere er usikre på om det egentlig er noe der.

[Anonym bruker]

Vi har valgt å ikke si noe. PPT var inne i bhg og hun fikk litt hjelpetiltak der, men vi valgte å se det an når hun begynte på skolen. Nå er hun straks ferdig med 3. året og det går helt fint! Hun er super i alle fag, har slitt litt med bla oppmerksomhet og tålmodighet, men ikke noe særlig.

 

Jeg vet ikke hvorfor, men jeg vil unngå å sette diagnosen om jeg kan, til tross for at jeg har diagnosen selv.

 

Anonymous poster hash: 22d27...fc3

[Anonym bruker]

Åpenhet, åpenhet, åpenhet.

 

Anonymous poster hash: c39a3...4b2

[Anonym bruker]

Vi har valgt å ikke si noe. PPT var inne i bhg og hun fikk litt hjelpetiltak der, men vi valgte å se det an når hun begynte på skolen. Nå er hun straks ferdig med 3. året og det går helt fint! Hun er super i alle fag, har slitt litt med bla oppmerksomhet og tålmodighet, men ikke noe særlig.

 

Jeg vet ikke hvorfor, men jeg vil unngå å sette diagnosen om jeg kan, til tross for at jeg har diagnosen selv.

 

Anonymous poster hash: 22d27...fc3

Jeg vil jo ikke ha en diagnose jeg heller, som nevnt håper jeg at jeg tar feil, men samtidig angrer jeg på at vi ikke reagerte tidligere med gutten vår. Det er jo en gedigen papirmølle, og jeg skulle ønske han hadde fått hjelp tidligere.

 

Egentlig er jeg også veldig for åpenhet, men siden vi er så usikre lurer jeg på om vi skal avvente litt i det minste.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 24e6c...065

[Anonym bruker]

 

har dere sjekket ungene for proteinintoleranse?

 

http://www.npif.no/index.php/proteinintoleranse

 

Anonymous poster hash: c7ff5...cc8

 

Gutten vår er blitt testet for alt mulig rart, inkludert veldig mange ulike typer allergi. Jenta vår er ikke det.

 

Jeg beklager, og jeg mener ikke å være utakknemlig, men jeg klarer ikke helt å ha tiltro til slike teorier. At enkelte matvarer skal kunne forårsake nevrologiske forstyrrelser virker ganske søkt og ekstremt dårlig (ikke i det hele tatt?) dokumentert. Her forutsettes det i så fall at ADHD er en sykdom, og det er det ikke. ADHD er en utviklingsforstyrrelse som bl.a. gir reguleringsvansker og hyperaktivitet. Det samme er Tourettes syndrom, noe gutten vår også har (og som ikke er nevnt på den siden).

 

For å unngå et veldig langt svar her, kan jeg oppsummere med at jeg har vesentlig større kunnskaper om ADHD (eller hyperkinetisk forstyrrelse om jeg skal være korrekt), både fra et psykologisk, medisinsk og pedagogisk syn enn det som kan regnes for vanlig.

 

Anonymous poster hash: 24e6c...065

[Anonym bruker]

 

Jeg har en jente som skal begynne på skolen i høst og som vi er usikre på om kan ha ADHD. Hun har flere eldre søsken, og ene broren har denne diagnosen, samt en annen. Vi meldte datteren vår til PPT i høst, men har ikke gjort noe mer fordi vi føler oss svært usikre, samt at hun er helt "normal" i barnehagen. Det var også broren på samme alder, vi hadde igjen mistanke før han ble rundt 8 år.

 

På samme måte som med broren, er det mange små ting som hver for seg ikke er bekymringsfulle, men som til sammen blir litt for mye som gjør at vi er usikre. Hjemme observerer vi mange "avvik", mens i barnehagen, også der en fra PPT har observert, merker de lite/ingenting avvik. Selv har jeg hatt en magefølelse helt fra hun var ca 1 år gammel om at det er "noe" med henne, og etter at broren fikk diagnosen har jeg sett at hun også passer godt inn i mønsteret. Men jeg er ikke sikker, overhode ikke, og det at hun er så velfungerende i bhg gjør meg enda mer usikker.Jeg kan nevne at PPT på sin side skjønner bekymringene våre og er enig i at det kan være lurt med en henvising til BUP etter hvert, men det er vanskelig for dem å være sikker også siden de ikke har observert så mye selv.

 

Nå skal hun altså begynne på skolen, og kontakten vår i PPT har spurt om vi ønsker å informere skolen om mistankene våre eller ikke. Og jeg aner ikke! På den ene siden tenker jeg at det kanskje hadde vært lurt fordi de da helt fra starten av kan ha det i bakhodet og møte henne med ekstra forståelse for at hun f.eks. er så urolig. På den andre siden tenker jeg at det kan være fint å bli møtt med blanke ark og unngå "overtolking" av situasjonen.

 

Nå må jeg presisere at jeg håper at magefølelsen min er feil, jeg ønsker ikke at hun skal ha noen diagnose, men om hun skulle ha det, så vil jeg at hun skal få hjelp så tidlig som mulig. Ikke vente i alt for mange år slik som med broren.

 

Anonymous poster hash: 24e6c...065

 

 

For all del, ikke si noe med mindre det er helt nødvendig!

 

Min tanke er at en diagnose vil kunne medføre stigmatisering fra andre og at prege barnets oppfatning av seg selv, og derfor kun bør settes i barnealder hvis det faktisk er nødvendig og behøves for å få rett hjelp.

Hvis barnet har det bra og stort sett fungerer godt, hvorfor styre med dette?

 

Anonymous poster hash: 9587c...166

[Anonym bruker]

 

 

har dere sjekket ungene for proteinintoleranse?

 

http://www.npif.no/index.php/proteinintoleranse

 

Anonymous poster hash: c7ff5...cc8

 

Gutten vår er blitt testet for alt mulig rart, inkludert veldig mange ulike typer allergi. Jenta vår er ikke det.

 

Jeg beklager, og jeg mener ikke å være utakknemlig, men jeg klarer ikke helt å ha tiltro til slike teorier. At enkelte matvarer skal kunne forårsake nevrologiske forstyrrelser virker ganske søkt og ekstremt dårlig (ikke i det hele tatt?) dokumentert. Her forutsettes det i så fall at ADHD er en sykdom, og det er det ikke. ADHD er en utviklingsforstyrrelse som bl.a. gir reguleringsvansker og hyperaktivitet. Det samme er Tourettes syndrom, noe gutten vår også har (og som ikke er nevnt på den siden).

 

For å unngå et veldig langt svar her, kan jeg oppsummere med at jeg har vesentlig større kunnskaper om ADHD (eller hyperkinetisk forstyrrelse om jeg skal være korrekt), både fra et psykologisk, medisinsk og pedagogisk syn enn det som kan regnes for vanlig.

 

Anonymous poster hash: 24e6c...065

 

 

Hvis du har så mye kunnskaper, så er det underlig at du ikke har lest om forskningen på diett og symptomer ved ADHD.

The Lancet publiserte studier på dette for en tid tilbake, og en forenklet artikkel finner du her:

http://forskning.no/mat-psykiske-lidelser/2011/02/anbefaler-test-diett-adhd-barn

 

 

 

Anonymous poster hash: 9587c...166

[Anonym bruker]

 

 

 

har dere sjekket ungene for proteinintoleranse?

 

http://www.npif.no/index.php/proteinintoleranse

 

Anonymous poster hash: c7ff5...cc8

 

Gutten vår er blitt testet for alt mulig rart, inkludert veldig mange ulike typer allergi. Jenta vår er ikke det.

 

Jeg beklager, og jeg mener ikke å være utakknemlig, men jeg klarer ikke helt å ha tiltro til slike teorier. At enkelte matvarer skal kunne forårsake nevrologiske forstyrrelser virker ganske søkt og ekstremt dårlig (ikke i det hele tatt?) dokumentert. Her forutsettes det i så fall at ADHD er en sykdom, og det er det ikke. ADHD er en utviklingsforstyrrelse som bl.a. gir reguleringsvansker og hyperaktivitet. Det samme er Tourettes syndrom, noe gutten vår også har (og som ikke er nevnt på den siden).

 

For å unngå et veldig langt svar her, kan jeg oppsummere med at jeg har vesentlig større kunnskaper om ADHD (eller hyperkinetisk forstyrrelse om jeg skal være korrekt), både fra et psykologisk, medisinsk og pedagogisk syn enn det som kan regnes for vanlig.

 

Anonymous poster hash: 24e6c...065

 

 

Hvis du har så mye kunnskaper, så er det underlig at du ikke har lest om forskningen på diett og symptomer ved ADHD.

The Lancet publiserte studier på dette for en tid tilbake, og en forenklet artikkel finner du her:

http://forskning.no/mat-psykiske-lidelser/2011/02/anbefaler-test-diett-adhd-barn

 

 

 

Anonymous poster hash: 9587c...166

 

Jeg har lest om dette, men som nevnt er det ikke grundig og god nok forskning som legges til grunn. Det eneste som er godt nok forsket på og med noenlunde valide resultater, er økt inntak av omga3. Her ser det ut for at en signifikant andel har en viss forbedring av inntak av omega3, men slett ikke alle.

 

Beklager, men jeg er oppdradd til å være særdeles kildekritisk, og jeg "kjøper ikke" teorier fra enkeltstudier eller mindre studier som gjerne er tilpasset ønskede resultater.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 24e6c...065

[Anonym bruker]

 

 

Jeg har en jente som skal begynne på skolen i høst og som vi er usikre på om kan ha ADHD. Hun har flere eldre søsken, og ene broren har denne diagnosen, samt en annen. Vi meldte datteren vår til PPT i høst, men har ikke gjort noe mer fordi vi føler oss svært usikre, samt at hun er helt "normal" i barnehagen. Det var også broren på samme alder, vi hadde igjen mistanke før han ble rundt 8 år.

 

På samme måte som med broren, er det mange små ting som hver for seg ikke er bekymringsfulle, men som til sammen blir litt for mye som gjør at vi er usikre. Hjemme observerer vi mange "avvik", mens i barnehagen, også der en fra PPT har observert, merker de lite/ingenting avvik. Selv har jeg hatt en magefølelse helt fra hun var ca 1 år gammel om at det er "noe" med henne, og etter at broren fikk diagnosen har jeg sett at hun også passer godt inn i mønsteret. Men jeg er ikke sikker, overhode ikke, og det at hun er så velfungerende i bhg gjør meg enda mer usikker.Jeg kan nevne at PPT på sin side skjønner bekymringene våre og er enig i at det kan være lurt med en henvising til BUP etter hvert, men det er vanskelig for dem å være sikker også siden de ikke har observert så mye selv.

 

Nå skal hun altså begynne på skolen, og kontakten vår i PPT har spurt om vi ønsker å informere skolen om mistankene våre eller ikke. Og jeg aner ikke! På den ene siden tenker jeg at det kanskje hadde vært lurt fordi de da helt fra starten av kan ha det i bakhodet og møte henne med ekstra forståelse for at hun f.eks. er så urolig. På den andre siden tenker jeg at det kan være fint å bli møtt med blanke ark og unngå "overtolking" av situasjonen.

 

Nå må jeg presisere at jeg håper at magefølelsen min er feil, jeg ønsker ikke at hun skal ha noen diagnose, men om hun skulle ha det, så vil jeg at hun skal få hjelp så tidlig som mulig. Ikke vente i alt for mange år slik som med broren.

 

Anonymous poster hash: 24e6c...065

 

 

For all del, ikke si noe med mindre det er helt nødvendig!

 

Min tanke er at en diagnose vil kunne medføre stigmatisering fra andre og at prege barnets oppfatning av seg selv, og derfor kun bør settes i barnealder hvis det faktisk er nødvendig og behøves for å få rett hjelp.

Hvis barnet har det bra og stort sett fungerer godt, hvorfor styre med dette?

 

Anonymous poster hash: 9587c...166

 

Fordi vår erfaring med gutten vår var at han også fungerte svært godt i barnehagen og helt i starten på skolen, men så sluttet han med det. Utover mot slutten av barnetrinnet ble det mer og mer tydelig at han ikke lenger hang skikkelig med. Da vi omsider kom i gang med utredningen hang han plutselig 1 år+ bak de andre i flere fag, og hele utredningsprosessen tok nesten 2 år fra begynnelse til slutt. Dermed tok det også utrolig lang tid før han fikk hjelp og kommet opp mot sitt nivå igjen. Mot slutten av utredningstiden var det blitt så ille at han hadde begynnende skolevegring, utviklet angst og tendenser til OCD. Så langt ønsker jeg ikke at det skal gå for datteren min også, derfor prøver vi å være mer i forkant nå.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 24e6c...065