Jeg er så utrolig lei meg (langt og sutrete)

[Anonym bruker]

Da jeg møtte samboeren min for over tre år siden hadde han ført opp "ønsker barn" på profilen sin. (Nettdating.) Jeg hadde aldri vært interessert i ham dersom han ikke hadde hatt dette, så ærlig skal jeg være.

 

Helt i begynnelsen av forholdet vårt ble jeg uplanlagt gravid. (Jeg går på en annen type prevensjon nå.) Det var en vanskelig situasjon, det var mange hensyn å ta og det endte med at jeg tok abort. Dette har jeg slitt en del med siden, men tanken om flere barn senere har holdt meg oppe. Jeg har ingen egen familie og har alltid vært åpen om at jeg ønsker barn/familie, og at dette har vært viktig for meg.

 

Vi er begge midt i 30-årene, og min biologiske klokke går nå på høygir.

Samboeren min har to barn fra før. De er her 50% av tiden og jeg har brukt mye tid på dem.

Nå sier han at han ikke vet om han vil ha flere barn likevel. Han sier det ikke har noe med meg å gjøre, fordi han elsker meg og han vet jeg ville blitt en god mor. For en uke siden sa han at han skal tenke seg om. Jeg aner ikke hvor lang tid det kommer til å ta, og jeg aner ikke hva resultatet blir.

 

Jeg føler at vi står ved et veiskille, og jeg er så fortvilet. Jeg er klar over at det er kjempeegoistisk, men jeg kjenner med hele meg at jeg ikke ønsker å leve livet mitt kun som stemor til hans barn. Jeg synes det er sårt og urettferdig at jeg skal bruke halve tiden min på en annen dames unger uten å få noe barn selv. Jeg er knust og føler en intens redsel for at jeg har kastet bort tre år av livet mitt, og at det er for sent å finne noe nytt å satse på nå. Jeg tenker på aborten jeg tok, og gråter. Jeg er forvirret og redd og fortvilet. Samboeren min vet hva jeg føler om alt dette.

 

Det verste er jo at jeg virkelig elsker denne idiotiske mannen, og den hverdagen vi har bygd sammen.

Nå føler jeg på en måte at jeg er i ferd med å miste alt, at min verden bare raser rundt meg og at livet mitt ikke ble som jeg ønsket i det hele tatt. For jeg vil jo ikke ha barn med hvem som helst heller, jeg vil ha barn med ham, fordi jeg kjenner ham og elsker ham og cheesy nok også fordi det å få barn sammen for meg er den ultimate kjærlighetserklæringen. Så hvis vi bryter nå blir det jo kanskje ikke noe barn uansett. Det tar jo tid å komme over det som har vært, og det tar tid å finne og ikke minst å bli kjent med en ny person. Og jeg føler jo at jeg har dårlig tid allerede.

 

Det er helt forferdelig å gå rundt og vente på svar og jeg er så utrolig lei meg. Jeg sørger (det føles som kjærlighetssorg), jeg har panikk, og jeg er redd fordi jeg tenker på at jeg kanskje må bruke sommeren på å flytte, noe jeg virkelig ikke har noe lyst til.

 

I dag er det bursdagen min, og jeg må ærlig innrømme at jeg hadde et utrolig naivt og barnslig håp om at jeg skulle få et positivt svar i dag. Fikk i stedet en dyr og fancy gave som jeg knapt klarer å se på. Føler meg så utakknemlig og nummen, og det gjør alt bare enda verre.

 

Så nå sitter jeg her og griner, da. For en suppe.

Og jeg kommer meg vel sikkert gjennom dette her også på et vis, men inntil da:

Kan ikke noen bare fortelle en vits eller noe?

 

Anonymous poster hash: 1f780...85b

[Anonym bruker]

Hvis jeg hadde vært deg, og mannen hadde sagt nei til flere barn, så hadde jeg gått. Uten tvil!

Det er ingen garantier for å få barn selv om mannen sier ja, eller med en annen mann, men ved å si nei tar han fra deg muligheten til å prøve. Jeg var i mange år ufrivillig barnløs. Hadde vi ikke lykkes med ivf, hadde jeg etterhvert akseptert at jeg ikke fikk barn. Da hadde vi prøvd alt vi kunne. Men hadde mannen ikke villet prøve, hadde jeg gått.

 

Ble dårlig med vits dette da....

 

Anonymous poster hash: 2b672...481

[Gjest Syltebærtyttetøy]

Kan du ikke vise ham dette innlegget? Jeg syns det er utrolig urettferdig å gå inn i et forhold med "løgner". Han sa han ville ha barn, selvfølgelig kan man ombestemme seg, men når han vet hvor stort dette ønsket er for deg?

 

Selv vil jeg ikke ha flere barn, men det har jeg vært veldig klar på med min kjæreste, det har ikke vært noe "kanskje", "man skal aldri si aldri" e.l. Jeg har vært 100% ærlig på det.

 

Gratulerer så mye med dagen! Den ble kanskje ikke helt som du hadde håpet, men det er uansett DIN dag

[PersilleBlomst]

Jeg føler virkelig med deg og forstår hvor utrolig vondt det må gjøre! Har du fortalt han alt som du har skrevet her nå? Å leve med at du har mistet barnet du alltid har ønsket deg og at du nå får "teppet revet ut under deg" når han plutselig ombestemmer seg..

 

Jeg vet ikke hvor intenst hans ønske om å IKKE få fler er men jeg har mistanker om at ditt ønske om å FÅ har ALT å si for psyken og livskvaliteten din fremover.. Jeg hadde blitt så utrolig ulykkelig.. Er han i det hele tatt klar over hvilken skade det volder deg? Han kan jo ikke ønske deg den smerten? Jeg tror ikke han virkelig forstår det!

 

Og jeg er like klissete som deg, å få et barn sammen ER den ultimate kjærlighetserklæringen.. Jeg håper han ombestemmer seg for deres begge skyld. For din gledes del, for ungene som får dratt familien skikkelig sammen og for hans del så han har en lykkelig kjæreste med masse kjærlighet å gi til alle sammen!

 

Har ingen bra vitser dersverre men jeg syntes i alle fall at du slettes ikke er urimelig!

[PersilleBlomst]

Åh, ja! Gratulerer med dagen uansett! <3 Få tak i en teit venninne og gjør noe teit sammen, lei en ræva film, kjøp noe giftig svensk godteri og rusbrus og pig out (for eksempel.. Prosecco og jordbær eller øl og ølpølse er samme greia)

[Jordbærblomst]

Starter med å si: Gratulerer så mye med dagen! 🎁🎁🎋🎉🎈🎈🎈❤️😊😊

 

Forstår veldig godt hvordan du tenker, jeg har hatt litt samme situasjon selv.

Det er fortvilende fordi man føler litt at man blir frarøvet noe betydningsfullt, og spesielt hvis den andre parten har tidligere gitt uttrykk for at han ønsker barn.

Man kan aldri påtvinge noen et barn, det sier seg selv, men hvis man kjenner at det å ha barn er noe man ikke kan unnvære, så må man ta den selvgranskningen som trengs og avgjøre hva som er viktigst.

Å gi slipp på alt, og gå etter drømmen om å få barn, eller akseptere livet som det er?

(Det hemmelige alternativ nr 3 er selvfølgelig at han endrer mening)

 

Hva vil du angre mest på? Eller hva vil du savne mest?

Mannen og livet ditt nå, eller barnet du ikke har?

 

Her må det rett og slett en hard avgjørelse til, og en alvorlig snakk med mannen.

Fortell at dette er noe du har svært vanskelig for å gi slipp på, og han må ta en avgjørelse. Du må også legge kortene på bordet og fortelle at dette kan være en "dealbreaker" for deg.

 

Forstår veldig godt at dette er utrolig vanskelig for deg! Sender deg en god god klem, og håper du får drømmen oppfylt ☺️❤️

[Anonym bruker]

Har ikke så mye mer å tilføye, så:

 

Hvordan hjelper du en elefant som har satt seg fast i ett tre?

Gi den en kam så greier den seg selv... 👍 😂

 

 

Gratulerer med dagen 🎉

 

Anonymous poster hash: fe22d...229

[Anonym bruker]

Jeg lo av den teite vitsen! 

 

Tusen takk for bursdagsønsker og for at dere tok dere tid til å svare. Jeg setter flaut mye pris på det!

Samboeren min er klar over at dette er en sannsynlig dealbreaker, for jeg har sagt ordet dealbreaker rett ut, og at jeg ikke tror at jeg klarer å leve med å bare være stemor, og at jeg ikke vil det, og at egne barn er kjempeviktig for meg. Så hvis han ikke har fått det med seg er han antageligvis tilbakestående  

 

Men seriøst. Det verste nå er vel egentlig hvordan han klarer å "skru av" og bare gå rundt og late som ingenting mens han bestemmer seg. For meg er det komplett umulig, for selv om jeg greier å ta meg sammen foran stebarna, på jobben osv så kommer det flere store flodbølger av følelseskaos og slår meg i magen hver eneste dag.

 

Og i dag er vel ekstra flott sånn sett, siden jeg har supereggløsning med massivt hormonangrep, TO gigakviser, blødninger og hele pakka. Yeah. Vær så god for detaljene! 

 

Hilsen HI 

Anonymous poster hash: 1f780...85b

[Anonym bruker]

Åh, ja! Gratulerer med dagen uansett! <3 Få tak i en teit venninne og gjør noe teit sammen, lei en ræva film, kjøp noe giftig svensk godteri og rusbrus og pig out (for eksempel.. Prosecco og jordbær eller øl og ølpølse er samme greia)

Du er kul! 

 

Anonymous poster hash: 1f780...85b

[Anonym bruker]

Som mor til 4 barn så vil jeg bare si jeg forstår deg veldig godt! Jeg ville aldri frivillig valgt et barnløst liv.

Jeg mistet selv en potensiell kjæreste da jeg fortalte at jeg ikke ønsket meg flere barn og at jeg nå er sterilisert. Og jeg har FULL forståelse for at han da gikk videre for å finne ei som ønsket seg barn. Jeg ville aldri nektet ham muligheten til å få barn, ikke når jeg vet hvor enorm glede barna gir meg og hvilken berikelse de er i mitt liv!

 

Jeg forstår tanken om at det kan bli for sent å finne en ny mann å få barn med, og at du egentlig ikke ønsker en annen heller.

Men i dag er det ikke unormalt å være i slutten av 30 årene (begynnelsen av 40 årene) når man får barn. Om det er en trøst

 

Jeg er egentlig imot å stille ultimatum, men jeg tror faktisk jeg ville stilt et i din situasjon. Om mannen din får valget, enten får vi et barn ellers må jeg avslutte forholdet, tror du hans følelser for deg og ønske om å være sammen med deg er sterkt nok til at han går med på et barn til, eller virker det totalt uaktuelt å få flere barn?

 

Ikke gi opp ennå! Snakk med ham, forklar det du skrev i hi, la ham forstå akkurat hvor dypt dette stikker hos deg!

Lykke til, håper det ordner seg!

 

Klem fra meg, OG GRATULERER MED DAGEN!!

 

Anonymous poster hash: d831a...3fe

[Anonym bruker]

Snakk sammen! Fortell ham at du vil bli mor, med eller uten ham. Fortell ham hvor viktig det er for deg og hvor lei deg du er pga. aborten.

 

Så får han bestemme om han vil bli far igjen, eller avslutte forholdet slik at du kan få barn med en annen, eller du blir gravid selv (i Danmark eller en annen sæddonorplass) og fortsetter forholdet.

og SLUTT på prevensjon. Den som ikke vil bli foreldre bør stå for prevensjonen.

Anonymous poster hash: c5f3c...fa2

[PersilleBlomst]

 

Jeg lo av den teite vitsen! 

 

Tusen takk for bursdagsønsker og for at dere tok dere tid til å svare. Jeg setter flaut mye pris på det!

Samboeren min er klar over at dette er en sannsynlig dealbreaker, for jeg har sagt ordet dealbreaker rett ut, og at jeg ikke tror at jeg klarer å leve med å bare være stemor, og at jeg ikke vil det, og at egne barn er kjempeviktig for meg. Så hvis han ikke har fått det med seg er han antageligvis tilbakestående  

 

Men seriøst. Det verste nå er vel egentlig hvordan han klarer å "skru av" og bare gå rundt og late som ingenting mens han bestemmer seg. For meg er det komplett umulig, for selv om jeg greier å ta meg sammen foran stebarna, på jobben osv så kommer det flere store flodbølger av følelseskaos og slår meg i magen hver eneste dag.

 

Og i dag er vel ekstra flott sånn sett, siden jeg har supereggløsning med massivt hormonangrep, TO gigakviser, blødninger og hele pakka. Yeah. Vær så god for detaljene! 

 

Hilsen HI 

 

Anonymous poster hash: 1f780...85b

 

 

Bra du gir klar beskjed da! Alt for mange som holder det inne og prøver å være tapre! Da håper jeg han ikke er tilbakestående.  

 

Og det var jo typisk å skulle være verpesjuk, ha supereggløsning med monsterhormoner og ha bursdag på samme dag!   Skjønner meg ikke alltid helt på gutter jeg heller men så lenge han ikke har eggstokker så er det jo litt mer begrenset hvor mye empati han kan ha! Håper dere kommer frem til noe fruktig*

 

Hva er egentlig planene dine for i dag? Du har jo tross alt bursdag! (Takk forresten glad forslaget fikk deg til å smile i det minste!)

 

PS: klikk.no/forum er vel ikke redde for detaljer

[Anonym bruker]

 

 

Jeg lo av den teite vitsen! 

 

Tusen takk for bursdagsønsker og for at dere tok dere tid til å svare. Jeg setter flaut mye pris på det!

Samboeren min er klar over at dette er en sannsynlig dealbreaker, for jeg har sagt ordet dealbreaker rett ut, og at jeg ikke tror at jeg klarer å leve med å bare være stemor, og at jeg ikke vil det, og at egne barn er kjempeviktig for meg. Så hvis han ikke har fått det med seg er han antageligvis tilbakestående  

 

Men seriøst. Det verste nå er vel egentlig hvordan han klarer å "skru av" og bare gå rundt og late som ingenting mens han bestemmer seg. For meg er det komplett umulig, for selv om jeg greier å ta meg sammen foran stebarna, på jobben osv så kommer det flere store flodbølger av følelseskaos og slår meg i magen hver eneste dag.

 

Og i dag er vel ekstra flott sånn sett, siden jeg har supereggløsning med massivt hormonangrep, TO gigakviser, blødninger og hele pakka. Yeah. Vær så god for detaljene! 

 

Hilsen HI 

 

Anonymous poster hash: 1f780...85b

 

 

Bra du gir klar beskjed da! Alt for mange som holder det inne og prøver å være tapre! Da håper jeg han ikke er tilbakestående.

 

Og det var jo typisk å skulle være verpesjuk, ha supereggløsning med monsterhormoner og ha bursdag på samme dag!   Skjønner meg ikke alltid helt på gutter jeg heller men så lenge han ikke har eggstokker så er det jo litt mer begrenset hvor mye empati han kan ha! Håper dere kommer frem til noe fruktig*

 

Hva er egentlig planene dine for i dag? Du har jo tross alt bursdag! (Takk forresten glad forslaget fikk deg til å smile i det minste!)

 

PS: klikk.no/forum er vel ikke redde for detaljer

 

  

 

Nei, altså, jeg sitter her med verdens mest produktive hjemmekontor... Øh. Henger veldig etter med noen jobbgreier fordi hodet ikke har vært ordentlig skrudd på i det siste, så planen var liksom å jobbe skikkelig mye i dag. Foreløpig har jeg vel i grunnen jobbet mest med å vekselvis smågrine, lide dypt og inderlig og trøkke i meg pizza og karameller 

 

Og rundt kl 16 må jeg dra på et pliktarrangement et stykke unna, så der gikk kvelden også gitt. Meh. Men får ta det igjen til helgen eller noe 

 

Anonymous poster hash: 1f780...85b

[Anonym bruker]

Som mor til 4 barn så vil jeg bare si jeg forstår deg veldig godt! Jeg ville aldri frivillig valgt et barnløst liv.

Jeg mistet selv en potensiell kjæreste da jeg fortalte at jeg ikke ønsket meg flere barn og at jeg nå er sterilisert. Og jeg har FULL forståelse for at han da gikk videre for å finne ei som ønsket seg barn. Jeg ville aldri nektet ham muligheten til å få barn, ikke når jeg vet hvor enorm glede barna gir meg og hvilken berikelse de er i mitt liv!

 

Jeg forstår tanken om at det kan bli for sent å finne en ny mann å få barn med, og at du egentlig ikke ønsker en annen heller.

Men i dag er det ikke unormalt å være i slutten av 30 årene (begynnelsen av 40 årene) når man får barn. Om det er en trøst

 

Jeg er egentlig imot å stille ultimatum, men jeg tror faktisk jeg ville stilt et i din situasjon. Om mannen din får valget, enten får vi et barn ellers må jeg avslutte forholdet, tror du hans følelser for deg og ønske om å være sammen med deg er sterkt nok til at han går med på et barn til, eller virker det totalt uaktuelt å få flere barn?

 

Ikke gi opp ennå! Snakk med ham, forklar det du skrev i hi, la ham forstå akkurat hvor dypt dette stikker hos deg!

Lykke til, håper det ordner seg!

 

Klem fra meg, OG GRATULERER MED DAGEN!!

 

Anonymous poster hash: d831a...3fe

Tusen takk!

 

Han har sterke følelser for meg, det vet jeg. Jeg vet også at han ville følt seg ganske lost om vi gjorde det slutt, det ville vi begge. Så jeg har jo i mitt stille sinn tenkt at alternativet "barn" uansett er bedre for ham enn "å miste meg", spesielt ettersom han er utrolig glad i de barna han allerede har. Men samtidig er han en sånn sta snåling som ikke vil la seg presses til noe som helst, da...

 

En annen ting er jo at jeg heller ikke ønsker å sitte og føle at jeg har presset på ham et barn som han egentlig ikke ønsker eller gleder seg over, det må jo være oppskriften på svangerskapsdepresjon?  Det skal visst ikke være lett, dette her!

 

HI

 

Anonymous poster hash: 1f780...85b

[PersilleBlomst]

Hjemmekontor og forum hørtes farlig ut! Hehe, jeg har et hus å pusse opp og nok av ræl å sortere men jeg er så lei av å gjøre sånt alene i huset. Min potensielle venninne er i tillegg veldig allergisk mot katt og jeg har to i hus! Stod opp før 08:45, spiste to polarbrød og endte opp her.. Igjen.. På forumet.. Og leser alt mellom himmel og jord mens vinden uler og solen stråler ute.

 

Misunner deg pizzaen (altså, unner deg den men hadde tatt en bit med deg ) Og så har jeg vært så dum at jeg har plassert en boks med kandisukker her.. Utrolig hvor mye man kan trykke i seg til tross var det ikke er godt etter andre biten!

 

www.wunderlist.com

 

Lag deg en liste med ting du MÅ gjøre i dag da vel! Er så mye morsommere å gjøre ting når man kan *plinge* de av listen! Jeg burde kanskje gå og male noen dører selv! Bare for å få noe av 'To do' listen!

 

Og helgen nærmer seg stadig Håper du får tatt igjen litt i helgen eller at dere får kost dere på et vis! Det er de små tingene som er store vettu! Åh, jeg håper han bestemmer seg snart! Og at "vi" er enige!

[Frøken_F]

Hjemmekontor og forum hørtes farlig ut! Hehe, jeg har et hus å pusse opp og nok av ræl å sortere men jeg er så lei av å gjøre sånt alene i huset. Min potensielle venninne er i tillegg veldig allergisk mot katt og jeg har to i hus! Stod opp før 08:45, spiste to polarbrød og endte opp her.. Igjen.. På forumet.. Og leser alt mellom himmel og jord mens vinden uler og solen stråler ute.

 

Misunner deg pizzaen (altså, unner deg den men hadde tatt en bit med deg ) Og så har jeg vært så dum at jeg har plassert en boks med kandisukker her.. Utrolig hvor mye man kan trykke i seg til tross var det ikke er godt etter andre biten!

 

www.wunderlist.com

 

Lag deg en liste med ting du MÅ gjøre i dag da vel! Er så mye morsommere å gjøre ting når man kan *plinge* de av listen! Jeg burde kanskje gå og male noen dører selv! Bare for å få noe av 'To do' listen!

 

Og helgen nærmer seg stadig Håper du får tatt igjen litt i helgen eller at dere får kost dere på et vis! Det er de små tingene som er store vettu! Åh, jeg håper han bestemmer seg snart! Og at "vi" er enige!

Det er tre pizzastykker igjen, gis bort mot henting 

Du må gjerne få resten av karamellene også, for jeg har spist sånn ca 15.

 

For min del skal jeg prøve å jobbe litt nå... Ugh.

Jeg synes forresten at du skal male minst to dører! Jeg vet at det er dritkjedelig, but you can do it!

 

Og så skal du klappe deg selv på skulderen fordi du har fått en fremmed internettgråtedame i litt bedre humør.

Tusen takk for støtten! Jeg kan jo oppdatere denne tråden når jeg vet noe mer, hvis du vil 

[PersilleBlomst]

Tar evig lang tid å komme seg noe sted fra dette stedet vi har flyttet så skal spise dem i drømme!

Flink! Jobb litt! Jeg skal gå en tur med katten når han kommer hjem tror jeg (ja, han følger meg hele nabolaget rundt <3 ) Så får jeg male litt nå! En dør og to vinduer er vel innafor? Kanskje grunne en dør i tillegg? Står ikke på mangel av prosjekter sånn egentlig, er bare litt tiltak når du er så tung og tungpustet! Gleder meg til å *plinge* de av WunderList'en min

 

Så bra du ble litt gladere! Blir nok enda bedre når du har vært litt produktiv! Og ja, oppdater gjerne! Jeg er sikkert ikke den eneste som håper det løser seg for deg <3

 

Og så har du jo brukernavnet mitt!

Endret 3. juni 2015 av PersilleBlomst

[Anonym bruker]

Jeg ga min eks et ultimatum, enten begynner vi med å prøve å bli gravide innen den og den tid, ellers så reforhandles hele forholdet.

 

Han ville fortsatt ikke, jeg flyttet og er nå mor til tre. Jeg har ikke angret et øyeblikk. I bakspeilet kan jeg jo se at hans motstand mot barn i realiteten var en motstand mot å etablere seg med meg. Og det går det jo ikke an å leve med i lengden.

 

Anonymous poster hash: 5b0f2...47f