Samboern vil ikke gå i begravelsen til bestefar

[Anonym bruker]

Vi har vært samboere i 3 år men han har ikke møtt min morfar siden han de siste årene har bodd et stykke unna. Nå er morfar død og skal begraves på hjemplassen vår og jeg hadde håpet min samboer kunne være med i begravelsen. Men han vil ikke, eller som han sier "er glad jeg slipper" siden han ikke har møtt den døde.. Jeg mener han godt kan gå for å støtte meg..Jeg var alene med barna i mange år før vi møttes og har altid reist på alt mulig alene med barna, litt lei av å alltid dra alene.. 

Hva synes dere, er det ok grunn å ikke ha møtt den døde?

Anonymous poster hash: 249e7...041

[Anonym bruker]

Jeg synes han burde være mann nok til å støtte deg i en trist tid og sette dine behov foran sine egne når det er snakk om dødsfall i nær familie. Regner med at du ville gjort det samme for han...

 

Anonymous poster hash: 74371...787

[Anonym bruker]

Synes absolutt han bør gå. For å vise respekt til ikke bare deg, men resten av din familie.

 

 

Anonymous poster hash: 12953...b7d

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke vært komfortabel med å gå i begravelse til noen jeg ikke kjente om det ikke var for å passe på barna som kanskje måtte ut en tur ila seremonien. Ville heller ikke tvunget noen til å gå om de ville følt seg utilpass da jeg ikke synes noe om å sette noen i en presset situasjon.

 

Anonymous poster hash: 3fbb6...27d

[Anonym bruker]

Jeg gikk i begravelsen til to av min eksmanns besteforeldre. Jeg hadde forsåvidt truffet begge, men da var de demente og sngeliggende, og vi snakket aldri sammen. Det var likevel en selvfølge for meg å støtte ham når han mistet noen han var glad i. Det handlet ikke om meg, men om ham. Det at din samboer ikke vil støtte deg når du ber om det, er bare dårlig gjort (så sant han har mulighet til det med tanke på jobb).

Anonymous poster hash: 2049e...14d

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke vært komfortabel med å gå i begravelse til noen jeg ikke kjente om det ikke var for å passe på barna som kanskje måtte ut en tur ila seremonien. Ville heller ikke tvunget noen til å gå om de ville følt seg utilpass da jeg ikke synes noe om å sette noen i en presset situasjon.

 

Anonymous poster hash: 3fbb6...27d

 

I en slik situasjon må man evne å ikke sette seg selv først. Det handler ikke om deg selv, men om en person du forhåpentligvis elsker som går gjennom noe tungt og ber om støtte.

 

Anonymous poster hash: 2049e...14d

[Anonym bruker]

Nei, der synes jeg han burde blitt med for å støtte deg! Det er da helt naturlig selv om han ikke har møtt avdøde. Jeg hadde aldri tvilt på å bli med kjæresten, spesielt ikke hvis han uttrykker at han ønsker at jeg skal være med.

 

Anonymous poster hash: 87430...362

[Gjest Hercule Poirot]

Fjott! I en slik setting stiller man opp som par.

[Anonym bruker]

Svært lite empatisk mann i mine øyne. Det at han ikke har truffet avdøde er helt uvesentlig. Du - hans samboer som burde være hans nærmeste - har mistet en slektning som du var glad i, da stiller samboeren selvfølgelig opp for deg. Han trenger ikke like det, han trenge ikke føle noe nærhet til avdøde. Men han stiller opp i respekt for deg og for å støtte deg.

 

Hadde jeg vært samboer med en mann som bryr seg så lite så hadde jeg vurdert hele mannen. Han viser at du ikke kan regne med at han stiller opp for deg. Og ikke nok med det - han sier at han er glad for å slippe... det er forferdelig respektløst og viser komplett mangel på empati.

Anonymous poster hash: e3d10...b83

[Mamma-til-3-jenter]

Selvfølgelig bør han bli med deg!!!

[Anonym bruker]

 

Svært lite empatisk mann i mine øyne. Det at han ikke har truffet avdøde er helt uvesentlig. Du - hans samboer som burde være hans nærmeste - har mistet en slektning som du var glad i, da stiller samboeren selvfølgelig opp for deg. Han trenger ikke like det, han trenge ikke føle noe nærhet til avdøde. Men han stiller opp i respekt for deg og for å støtte deg.

 

Hadde jeg vært samboer med en mann som bryr seg så lite så hadde jeg vurdert hele mannen. Han viser at du ikke kan regne med at han stiller opp for deg. Og ikke nok med det - han sier at han er glad for å slippe... det er forferdelig respektløst og viser komplett mangel på empati.

 

Anonymous poster hash: e3d10...b83

 

 

Glemte å kondolere deg med tapet av bestefaren din. Håper du har andre rundt deg som du føler deg nær i denne situasjonen.

 

Anonymous poster hash: e3d10...b83

[Gjest Antarctica]

Jeg skjønner hans argument mht at man ikke vanligvis går i begravelse hos folk man ikke har kjent. Men i ditt tilfelle vil jeg si at han er usolidarisk. Han går jo ikke pga sin egen sorg, det er riktig nok det, men han kan jo gå på grunn av DIN sorg? Det er da ikke så mye å forlange. Hvis det er en rutine at du gjør veldig mye alene med barna syns jeg vel egentlig dere har en del å snakke om etter begravelsen også?

[Yellow Brick Road]

Jeg synes at han burde bli med meg om han ellers har mulighet til det.  Om man kjenner den døde eller ikke har vel likke så mye å si bestandig, av og til går man like mye for de pårørende sin skyld.  

 

Når det er sagt hadde jeg nok ikke gjort noe stort ut av det om mannen min absolutt ikke ville være med, jeg hadde blitt skuffet, men det hadde ikke gått utover forholdet.

[Anonym bruker]

Jeg syns det er helt kurant at han ikke ønsker å reise bort (du sier ikke hvor langt) for å delta i din morfars begravelse.

Hadde hatt full forståelse om min mann hadde valgt å ikke gå.

 

Kondolerer med ditt tap <3

 

Anonymous poster hash: 4880b...d0a

[Anonym bruker]

Jeg synes han bør støtte deg hvis du har behov for det. Men får han fri fra jobb da? Det er jo ikke veldig vanlig å få det hvis det ikke er snakk om nær familie i rett oppad eller nedadstigende linje. Men hvis han har mulighet til å ta ulønnet fri, avspassering eller flekse bør han absolutt det.

 

Anonymous poster hash: 056cc...c45