Hjelp! jeg blir ikke klok på min psykiater.... :(

[Anonym bruker]

I snart 2 år har jeg gått til psykiater, pga diverse problemer, men mest angst. Den plager meg så mye at jeg ikke tør å bli gravid, bla annet, noe som bryter meg ned

I begynnelsen forsøkte vi bare å snakke, da jeg også har angst for medisiner. Etter lang prøving, har jeg ikke klart å bli bedre. Vi forsøkte deretter å få meg til å begynne å ta medisin. I januar klarte jeg det, og etter mye om og men så klarte jeg å ta den jevnlig.. Nå har jeg tatt den jevnlig i ca. 2 mnd, altså hver dag, pluss samtaler med psykolog annenhver uke. Sist gang så fikk jeg beskjed av psykiateren at jeg skal komme inn til samtaler 1 gang pr uke i 6 uker. Og blir jeg ikke bedre da heller så vet hn ikke hva vi skal gjøre videre.

 

Jeg føler meg litt bedre, angsten er der fortsatt men jeg er roligere og jeg selv ser fremskritt.

Og forteller det hver gang til hn, om det er blitt noe fremskritt eller ikke.

Men jeg føler at ingenting er bra nok, hn blir aldri fornøyd.

Jeg gjør så godt jeg kan og jobber med angsten så mye jeg klarer.

Og nå sier hn at hvis ikke dette hjelper, hva skal vi gjøre videre? Spør meg om det.

Hvordan skal jeg vite det??

Jeg har sloss så mye med angsten for tabletter, og har endelig klart det og føler meg stolt over meg selv, men hn blir aldri fornøyd.

 

Jeg er så redd for at etter 6 uker så får jeg ikke lenger hjelp av hn

 

Anonymous poster hash: cbd87...432

[Anonym bruker]

Jeg har også en psykiater nå som er utrolig dårlig på jobben sin. Jeg har vært i systemet leeenge, Jeg har en bipolar-lidelse. 

 

Jeg har bestandig vært svært skeptisk til medisiner siden jeg vet at det sliter på kroppen. Den første psykiateren jeg hadde var svært så forståelsesfull, anbefalte diverse medisiner og var veldig klar på at dette var MITT valg. Etter en stund innså jeg at medisiner var kanskje noe som var vært å prøve og det gikk veldig fint. Etter en stund flyttet jeg og fikk ny psykolog og psykiater. Jeg fortalte at medisinene funket ikke lengre og jeg ville prøve å slutte for å se hva som skjedde og psykiateren ønsket at jeg startet på noe enda sterkere som også er svært risikofylt for de som har en bipolar-lidelse. Den funker kjempegodt for noen og for andre kan det ende med så dype depresjoner at man prøver seg på selvmord. Jeg spurte henne kritiske spørsmål som hun ikke kunne svare på i det hele tatt, det ble litt for mye tror og vet ikke. Når jeg fortalte at jeg var skeptisk med tanke på leveren LO hun av meg og begynte å fable om at hvis jeg ikke gjorde det kunne det hende at de måtte legge meg inn! Psykologen satt sjokkert å hørte på og sa tydelig at dette var MITT valg og behandlingsplanen skulle jeg og psykologen legge. Det var ingen grunn for innleggelse på det tidspunktet, jeg var syk, men hadde aldeles ikke behov for innleggelse.

Jeg synes psykiateren din høres uprofesjonell ut, men kan det hende at du overtolker? Jeg sier ikke at du gjør det altså

Snakk med din psykolog om hva du synes om psykiaterens måte å "behandle" på. Man kan ikke hjelpe noen med psykiskeproblemer hvis man "truer" dem!  

Anonymous poster hash: da87a...fb4

[Anonym bruker]

Jeg har også en psykiater nå som er utrolig dårlig på jobben sin. Jeg har vært i systemet leeenge, Jeg har en bipolar-lidelse.  Jeg har bestandig vært svært skeptisk til medisiner siden jeg vet at det sliter på kroppen. Den første psykiateren jeg hadde var svært så forståelsesfull, anbefalte diverse medisiner og var veldig klar på at dette var MITT valg. Etter en stund innså jeg at medisiner var kanskje noe som var vært å prøve og det gikk veldig fint. Etter en stund flyttet jeg og fikk ny psykolog og psykiater. Jeg fortalte at medisinene funket ikke lengre og jeg ville prøve å slutte for å se hva som skjedde og psykiateren ønsket at jeg startet på noe enda sterkere som også er svært risikofylt for de som har en bipolar-lidelse. Den funker kjempegodt for noen og for andre kan det ende med så dype depresjoner at man prøver seg på selvmord. Jeg spurte henne kritiske spørsmål som hun ikke kunne svare på i det hele tatt, det ble litt for mye tror og vet ikke. Når jeg fortalte at jeg var skeptisk med tanke på leveren LO hun av meg og begynte å fable om at hvis jeg ikke gjorde det kunne det hende at de måtte legge meg inn! Psykologen satt sjokkert å hørte på og sa tydelig at dette var MITT valg og behandlingsplanen skulle jeg og psykologen legge. Det var ingen grunn for innleggelse på det tidspunktet, jeg var syk, men hadde aldeles ikke behov for innleggelse.Jeg synes psykiateren din høres uprofesjonell ut, men kan det hende at du overtolker? Jeg sier ikke at du gjør det altså :)Snakk med din psykolog om hva du synes om psykiaterens måte å "behandle" på. Man kan ikke hjelpe noen med psykiskeproblemer hvis man "truer" dem!   Anonymous poster hash: da87a...fb4

Jøss, sjokkert!

Jeg slet som sagt med å ta medisiner, fordi jeg hadde angst for de. Hn sa også alltid at det er mitt valg, men allikevel følte jeg en slags press. Og til slutt innså jeg selv også at jeg ikke kommer noen vei uten medisiner, så jeg gjorde alt som var i min makt å begynne på dem og jeg klarte det etter mye slit, og jeg var så stolt av meg selv.

Når går jeg fast på medisinen. Fikk beskjed nylig at jeg må prøve å ta de på kvelden før jeg legger meg. Det slet jeg mye med, ettersom jeg er alene på nettene, da mannen jobber om natta. Men også DET klarte jeg.

Og sist gang jeg var hos hn, fikk jeg beskjed om at blir det ikke noen bedringer på disse ukene så vet hn ikke hva vi skal gjøre.

Jeg følte inni meg at det vil bli slutten. Om hn gir meg opp, så har jeg ingen vei lenger å gå, da må jeg bare leve med disse angstlidelsene for resten av livet.

Hn sier aldri " så flink du er " eller " dette er bra ". Hn bare syter over meg på en måte, ingenting er bra nok.

 

 

Anonymous poster hash: cbd87...432