Så sliten at jeg griner 😔

[Anonym bruker]

Mannen pendler og jeg er student. Vi har 4 barn, dem er mye syke og to av dem har omfattende allergier.

 

Jeg har lite jern og hatt skiveutglidning i ryggen. Jeg har sittet på gulvet å grått i smerte for å få til å hjelpe de minste ungene som trenger masse oppfølging.

 

Mannen nekter å ta ut sykt barn dager da han ikke er syk. Nå har jeg til og med fått streng beskjed fra legen om å roe ned da blodtrykket mitt er blitt skyhøyt.

 

Mannen sier han hater livet pga at det er så mye å gjøre, men jeg gjør jo alt hjemme. Jobber m noe, helt fra kl 06 i morran til 00 om natta.

 

Kan ikke ta noen snarveier og vi eier ikke nåla i veggen til tross for at mannen har høy lønn(alt går til pendling). Han kommer hjem og gjør ingenting nesten. Han hjelper til litt her og der, men så mye som han roter går jeg i minus når han har vært hjemme.

 

kommer meg heller aldri ut. Har ikke barnevakt eller familie i nærheten, og å bruke 400kr i barnevakt, ja hva skal vi spise til middag da....

 

Akkurat nå ligger jeg bare inne på rommet. Måtte ta meg en time out etter at mannen har vært hjemme 😔

 

Han sier at han hater livet for det er så mye å gjøre.. Skjønner han blir sliten av å pendle, men han har bare seg selv. Han må ikke opp x antall ganger om natta.

 

Han hater at jeg sier hva han skal gjøre, men gjør jeg ikke det så gjør han ingenting. Da faller alt på meg og stressnivået ligeså.

 

I dag har han ikke hjulpet meg med noe. Huset står på hode. Han har til og med lagt seg ned for å sove selv om jeg stod opp m ungene.

 

Jeg kjenner jeg ikke fordrer han, liker han ikke. Han er så stygg i munnen mot meg og jeg hater at jeg blir lei meg for det.

 

Tror forholdet vårt ryker nå...

 

Synes bare han er stygg, like mye innvendig som utvendig.

 

 

Sukk!

 

 

Anonymous poster hash: 523db...ff1

[Anonym bruker]

Her tror jeg du må prioritere og legge en plan.

 

Stygt å si høyt, men jeg skjønner ikke hvorfor man får så mange barn når man ikke kan ta seg av dem hverken økonomisk eller energimessig.

 

Jeg er enig med mannen, han kan ikke ta sykt barndager dersom du er hjemme.

 

Regner med barna er i barnehage? Da får du bruke et par dager til å hente deg inn, sove ig slappe av. La ting flyte.

 

Så lager du en plan! Ukeshandle en gang i uken. Ha handlelapp på benken og noter ned med en hang du kommer på at du trenger noe. Bestem enkle middager for en uke.

 

Prøv å få rutiner på hverdagen. Like rutiner hver morgen, lær barna rutinene.

 

Få ungene i barnehage/skole, sett på en maskin med klær, rydd kjøkkenet og sett deg ned og studer.

 

Heng opp klær og sett på en ny maskin. Gjør klar middagen, så alt er kuttet og klart før du henter unger.

 

Når unger kommer hjem gir du dem oppmerksomhet. Rydd kjøkkenet etter mat og la ungene lære å hjelpe til.

 

Etter leggetid studerer du en times tid og slapper av. Heng opp siste maskin med klær og lag klar en ny for neste dag.

 

Legg fram alt av klær til barna. Heng klar ytterklær, gymsekker og lag gjerne matpakker til neste dag.

 

I helgen kommer vel mannen hjem. Snakk med han at hver lørdag kl Xx går en av dere ut med alle barna, den andre vasker huset!

 

Anonymous poster hash: 454bb...fa0

[Anonym bruker]

Her var det noen gode forslag, men kjenner jeg er mest uenig. Du går ganske hardt ut mtp at du ikke vet noe om vår situasjon. Vi har satt 4 barn til verden fordi vi HADDE råd til å ha dem, men vi kan ikke ta høyde for alt her i livet. Nedbemanninger og tvungen pendling er ikke noe som kan planlegges.

 

Må si jeg er helt uenig med deg at jeg ikke er syk. Klarer ikke løfte noe eller bøye meg samt at jeg har blitt svært syk av stresset denne livssituasjonen har medført seg, og synes det er helt merkelig at du mener jeg skal bli værre fordi mannen ikke skal kunne hjelpe meg når det står på som værst. Dette handler ikke bare om meg, men også barna. Det er barna det går utover her.

 

Jeg har gode rutiner på dagen, men det strekker ikke til. Studere 1 time om kvelden kan jeg godt gjøre om jeg ikke har lyst å bestå fagene, og en hel arbeidsdag på skolen har jeg ikke hatt siden i januar pga sykdom, uhell i barnehagen/skole, møter, legebesøk, allergier, innleggelse osv.

 

Lager enkle middager, men det tar tid pga allergier. I tillegg prøver jeg å lage retter slik at jeg har over flere dager for å spare arbeid.

 

1 klesvask om dagen er altfor lite her i huset, men vi burde nok investere i en tørkenaskin.

 

Utover dette gjør ungene mine mer arbeid enn noen andre barn jeg kjenner hver eneste dag. De rydder av bordet, dekker på bordet, rydder etter seg osv. De største har enkle vaske oppgaver i huset (som er stort).

 

Anonymous poster hash: 523db...ff1

[Anonym bruker]

Her var det noen gode forslag, men kjenner jeg er mest uenig. Du går ganske hardt ut mtp at du ikke vet noe om vår situasjon. Vi har satt 4 barn til verden fordi vi HADDE råd til å ha dem, men vi kan ikke ta høyde for alt her i livet. Nedbemanninger og tvungen pendling er ikke noe som kan planlegges.

 

Må si jeg er helt uenig med deg at jeg ikke er syk. Klarer ikke løfte noe eller bøye meg samt at jeg har blitt svært syk av stresset denne livssituasjonen har medført seg, og synes det er helt merkelig at du mener jeg skal bli værre fordi mannen ikke skal kunne hjelpe meg når det står på som værst. Dette handler ikke bare om meg, men også barna. Det er barna det går utover her.

 

Jeg har gode rutiner på dagen, men det strekker ikke til. Studere 1 time om kvelden kan jeg godt gjøre om jeg ikke har lyst å bestå fagene, og en hel arbeidsdag på skolen har jeg ikke hatt siden i januar pga sykdom, uhell i barnehagen/skole, møter, legebesøk, allergier, innleggelse osv.

 

Lager enkle middager, men det tar tid pga allergier. I tillegg prøver jeg å lage retter slik at jeg har over flere dager for å spare arbeid.

 

1 klesvask om dagen er altfor lite her i huset, men vi burde nok investere i en tørkenaskin.

 

Utover dette gjør ungene mine mer arbeid enn noen andre barn jeg kjenner hver eneste dag. De rydder av bordet, dekker på bordet, rydder etter seg osv. De største har enkle vaske oppgaver i huset (som er stort).

 

Anonymous poster hash: 523db...ff1

Her er det ingen tvil. Mannen må inn på banen. Det er klart han kan være hjemme når du er så dårlig.

 

Anonymous poster hash: fde00...530

[Anonym bruker]

Her tror jeg du må prioritere og legge en plan.

 

Stygt å si høyt, men jeg skjønner ikke hvorfor man får så mange barn når man ikke kan ta seg av dem hverken økonomisk eller energimessig.

 

Jeg er enig med mannen, han kan ikke ta sykt barndager dersom du er hjemme.

 

Regner med barna er i barnehage? Da får du bruke et par dager til å hente deg inn, sove ig slappe av. La ting flyte.

 

Så lager du en plan! Ukeshandle en gang i uken. Ha handlelapp på benken og noter ned med en hang du kommer på at du trenger noe. Bestem enkle middager for en uke.

 

Prøv å få rutiner på hverdagen. Like rutiner hver morgen, lær barna rutinene.

 

Få ungene i barnehage/skole, sett på en maskin med klær, rydd kjøkkenet og sett deg ned og studer.

 

Heng opp klær og sett på en ny maskin. Gjør klar middagen, så alt er kuttet og klart før du henter unger.

 

Når unger kommer hjem gir du dem oppmerksomhet. Rydd kjøkkenet etter mat og la ungene lære å hjelpe til.

 

Etter leggetid studerer du en times tid og slapper av. Heng opp siste maskin med klær og lag klar en ny for neste dag.

 

Legg fram alt av klær til barna. Heng klar ytterklær, gymsekker og lag gjerne matpakker til neste dag.

 

I helgen kommer vel mannen hjem. Snakk med han at hver lørdag kl Xx går en av dere ut med alle barna, den andre vasker huset!

 

Anonymous poster hash: 454bb...fa0

Han kan ta sykt barn dager selv om mor er hjemme.

 

Anonymous poster hash: 5d9c9...24c

[Anonym bruker]

Ta en pause fra studiene, og fokuser på det viktigste. Barna først! Legg deg flatt ned og skriv ei prioriteringsliste på husarbeid og mammaoppgaver. Del lista med de ungene som er store nok. Prioriter helsa di (hvile og trening) og ungene. Har sjøl vært der, med små unger og kjempeprolaps i ryggen...

 

Anonymous poster hash: ff850...53f

[Sint naken biltyv]

Kanskje ikke lurt å få så mange barn når dere ikke klarer å ta vare på de. Du får slutte på studiene og få mannen til å ta i et tak hjemme.

[Anonym bruker]

Klart mannen må være hjemme med sånne tilstander. Vil tro dere også har rett på ekstra omsorgsdager med barn med diagnoser. Mannen må konfronteres selv om han hater livet sitt har han en fordømt plikt å ta vare på ungene han har satt til verden. Så enkelt er det.

 

 

Eller vil jeg anbefale homestart. Søk det opp og ta kontak så dere kan få hjelp en periode.

 

 

Du må også be eventuelle besteforeldre, tanter onkler el lign å komme en helg og hjelpe. Du må svelge kameler til det beste for barna.

 

Anonymous poster hash: 8bd47...84f

[Anonym bruker]

Mannen må søke på ny jobb som ikke inkluderer pendling.

 

Viss ikke bør dere kanskje flytte der mannen jobber?

 

Anonymous poster hash: 454bb...fa0

[Anonym bruker]

Så lenge du er syk har mannen rett til å benytte seg av sykt barn/syk barnepasser-dager.    

 

Dere må også ta tak i problemene deres.  Bestill time på familievernkontor og si at det haster.  Hvis mannen ikke bidrar med NOE annet enn en inntekt så klarer du deg kanskje bedre uten ham.  Hvis han synes livet er fælt så har han kanskje behov for legehjelp.  Hvis du er syk og utslitt bør du også gå til legen og bli sykemeldt (det kan være nyttig hvis du ikke kommer i mål med studiene dette semesteret).  Kan du få hjelp til å bli friskere?  Kanskje det kan være lurt å flytte?  Mannen bør få en annen jobb som ikke omfatter pendling.  Kanskje du bør begynne å jobbe?    

 

Hvis du er usikker på om ungene dine blir tilstrekkelig ivaretatt bør du ta kontakt med helsestasjonen/barnevern/home start eller lignende.   

 

Du/mannen bør også gå gjennom arbeidsoppgaver og alt som må gjøres hjemme.  Det er jo absolutt ikke rettferdig at han ikke bidrar hjemme.  Dere bør begynne med at du får sove f.eks. fra 9-9 de nettene han er hjemme, du må jo være utslitt av søvnmangel.  Alle oppgaver som kan gjøres når som helst bør gjøres i helgene, klesvask, handling osv.  Dine oppgaver i ukedagene bør være å ta vare på ungene, ingenting annet.  Som en god begynnelse kan mannen holde seg hjemme fra jobb en uke og overta ALLE dine oppgaver.      

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 3200d...149

[Anonym bruker]

Veldig lett å komme med råd da man ikke har vært i den situasjonen, tærer på å ha det sånn. Aldri få prioritere seg selv, å attpåtil få komenterte som "hvorfor fikk dere så mange barn" . Man planlegger ikke alt og ting blir ikke som man tror, ting skjer underveis.

 

Burde vært en selfølge at faren tok ansvar da du var syk, og burde kanskje prøvd å få en annen jobb så han ikke var borte så mye. Han har valgt familieliv og kan ikke bare komme å si jeg hater livet mitt, da bør han endre det. Desverre er mange menn egoistiske og tror de ikke trenger ta ansvar fa moren går hjemme.

 

Å være gift eller samboende alenemamma er tøffere enn å være alenemamma, for da vet alle hvordan det er og enkelte hjelper faktisk til. Mens er man 2 antar de rundt at dem andre foreldren faktisk tar ansvar noe som ikkr altid er tilfellet.

 

Vil du redde forholdet bør du ta tak i det nå er mitt råd, blir ikke lettere når du føler sånn for mannen. Jeg har færre barn men var i samme situasjon, var oxo på familievernkontoret men det hjalp ikke for oss. Vi gikk fra hverandre og jeg og barns har det bedre, arbeidsmengden min i løpet av en dag er mindre, heldig som har hjelp fra besteforeldre. Kan være noen lange dager men alt i alt har jeg det bedre uten å være skuffet og lei meg hele tiden. Å være alene er bedre enn å være sammen med noen å føle seg ensom.

 

Håper du finner en løsning å slipper å ha det sånn, for det er ikke bra for deg eller barn. Lykke til:)

 

Anonymous poster hash: d2b1c...1e4

[Anonym bruker]

Hva med å flytte nærmere hans jobb?

Er barna i barnehage/skole?

Om de er hjemme, hva med hjelp fra aupair om dere har råd?

Hvis ikke, selge det Store huset og heller ha råd til litt barnepass/vaskehjelp etc?

 

Anonymous poster hash: 0722c...e9b

[Anonym bruker]

Vi prøver å få til å flytte til samme sted, men vi vet ikke hvor dette skal være enda. Samboeren min startet i ny jobb etter nedbemanning her vi bor (vi tenkte at dette ville bli en midlertidig løsning på maks 6 mnd mtp pendling). Nå driver de på med nedbemanning der han fikk jobb for 6 mnd siden (håper jeg ikke blir gjenkjent).

 

Vi har gått sånn i minus at det eneste vi eier skal selges, og det er bilen. Ellers sa jeg opp skole/Bhg i forrige uke. Vi har ikke råd til å ha dem i barnehage og SFO ...

 

Utover dette så må jeg holde ut siste tiden på studiet så jeg blir ferdig, får da en grad og vil således stå sterkere i jobbmarkedet. Det haster med å komme seg ut i arbeid...

 

Anonymous poster hash: 523db...ff1

[Chl85]

Kan hende jeg er helt ute nå, men hvis du er så utslitt og helsa er på vei rett vest... Hvorfor har du ikke blitt sykemeldt??? For da kan jo mannen bruke syk barnepasser/barn?

 

Samtidig så må dere ta dere en SKIKKELIG prat sammen. Enten komme til en løsning eller sette et ultimatum, for sånn kan man ikke ha det.

 

Kanskje han må finne seg en annen jobb nærmere, eller dere må flytte et sted der arbeidsmarkedet er bedre. Flytte nærmere familie? Viktig å ta valg nå for fremtiden..... Så ikke barna kun husker slitne og irritable foreldre.

 

Noe bør ihvertfall gjøres. Alt blir negativitet, stress og ikke minst, ikke noe kos med de 4 flotte barna deres. 

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Har han alltid vært så lite engasjert?

Altså høres ut som en mann som regelrett gir en god faen i både deg og barna.

 

 

 

Anonymous poster hash: 8b666...6f1

[Anonym bruker]

Er blitt sykemeldt, men kan ikke bruke den. Om 1 mnd er jeg ferdig ...

 

Anonymous poster hash: 523db...ff1

[Anonym bruker]

Er blitt sykemeldt, men kan ikke bruke den. Om 1 mnd er jeg ferdig ...

 

Anonymous poster hash: 523db...ff1