Jeg husker alle

[overlord]

Dersom jeg snakket med deg på et utested en vårdag for 3 år siden. Dersom du kom innom der hvor jeg jobber. Dersom du ble presentert for meg i din kusines bryllup i forrige tiår. Jeg husker dere alle. Derfor blir jeg alltid så forundret over at du ikke husker meg. Eller later du bare som?

 

Eller har jeg bare bedre hukommelse enn mange andre?

[BareMas]

Slik er jeg også.. Husker stort sett alle jeg treffer, men jeg trenger ikke å hilse på deg fordi. Det kommer rett og slett av at jeg tar det forgitt at du ikke husker meg.

[Lektor Doppler med tillegg]

og jeg husker ting du har sagt som du ikke husker selv, noe mange opplever som skremmende og litt stalker-aktig. 

[Gjest]

Jeg er nok den du husker, men jeg sliter med å huske andre

[Gjest Antarctica]

Dersom jeg snakket med deg på et utested en vårdag for 3 år siden. Dersom du kom innom der hvor jeg jobber. Dersom du ble presentert for meg i din kusines bryllup i forrige tiår. Jeg husker dere alle. Derfor blir jeg alltid så forundret over at du ikke husker meg. Eller later du bare som?

 

Eller har jeg bare bedre hukommelse enn mange andre?

Du har bedre hukommelse.

Jeg har også en sånn "ansiktshukommelse", mens f eks mamma kan ta feil av to helt ulike personer og si "har hun skiftet frisyre? Jeg syns jammen hun har skiftet dialekt også". Eh, mamma... Det er en annen!

 

Særlig syns jeg det er lett å gjenkjenne folk på tennene. Når det er gått 25 år og vedkommende har mistet 30 kilo og blitt grå i håret, er tennene og smilet likevel det samme.

[Anonym bruker]

Jeg er lik deg. I tillegg husker jeg alle navn. Trolig også navnet til vedkommendes mor og bestefar

 

Jobbet i en liten bhg i 1 1/2 år. Det er nå 4 år siden jeg sluttet. Traff nettopp en mor i butikken, og hun ofret meg ikke et blikk.

Er så rart. Jeg passet det mest dyrebare hun har. Jeg har enten tatt i mot, eller sendt av gårde dette barnet hver dag i halvannet år, men hun kjenner meg ikke igjen på ansiktetet en gang.

 

Anonymous poster hash: c20d6...220

[Anonym bruker]

Haha! Jeg husker aldri noen  i det hele tatt! (omtrent) 

Med mindre du gjorde et spesielt inntrykk på meg, må vi møtes MINST 3 ganger og prate sammen alle 3 gangene for at jeg skal huske navnet ditt og hvilken relasjon vi har til hverandre.

Anonymous poster hash: 35386...d35

[Anonym bruker]

Jeg husker sjelden. Som oftest vet jeg at jeg har truffet vedkommende tidligere, men husker sjelden i hvilken anledning og hva de heter. Med mindre de har gitt meg et særdeles godt eller dårlig inntrykk, da husker jeg

 

Anonymous poster hash: 3d861...1a1

[☆☆☆]

Slik har eg det også, bortsett frå at eg har vanskelig for å kjenne att ansikt og kan slite med å plassere folk. Får eg namnet, hugsar eg derimot alle interaksjonar med vedkommande.

[Anonym bruker]

Det er flere av oss. Jeg husker alle.

Jeg husker også hva folk hadde på seg på en elt ubetydelig fest for 10-13 år siden. Det er helt sprøtt. 

Jeg har også veldig god stedsans. Glemmer aldri hvor ting er.

 

Mannen min er helt motsatt. Han husker ALDRI noen. Hverken ved utseende eller navn og er helt komplett sjanseløs når det kommer til stedsans. Han strever med å finne frem på kjøpesenteret i byen vår, som ikke er så vanvittig stort, og som ikke har endret seg på maange år. Han må ofte ta flere runder for å finne den faste frisøren han går til og jerniabutikken han har vært å handlet i en million ganger.

 

For meg så er det helt uforståelig at han ikke husker sånne ting. For han er det helt uforståelig hva jeg husker. hehe :-)

Anonymous poster hash: 1e8b0...a74

[Anonym bruker]

Jeg husker sjelden ansikt. Skifter du sveis er jeg lost. Jeg husker aldri navn, og de som jeg klarer å lære meg glemmer jeg fort igjen. Men jeg er rå på å huske hva jeg har snakket med folk om.

 

Så når jeg endelig etter mye frem og tilbake har klart å plassere en person jeg har tatt for å være vilt fremmed, kan å jeg plutselig si "å ja, er det deg ja. Hvordan gikk det med tannlegetimen?" (.... du var på vei til for to år siden da jeg snakket med deg sist.

 

Jeg har opplevd mange pinlige situasjoner. Jeg hilser på alle som bare litt vennlige ut, for å være på den sikre siden.

 

Anonymous poster hash: f84a3...74e

[Anonym bruker]

Jeg glemmer ansikter. Og navn (ikke på barn merkelig nok).

Men husker samtaler ordrett og glemmer aldri datoer og telefonnummer og andre tallrekker. Kan fremdeles telefonnr og bursdagen til alle jeg har gått i klasse med, men hadde trolig ikke kjent halvparten igjen. Kjempepraktisk...

 

Noen som trenger tlfnr til påskenøtter i 1998?, eller hvilken dato mormoren til Anders i klassen hadde bursdag?, da er jeg rett person.😊

 

Anonymous poster hash: 19a79...70d

[geitemarken]

Slik var jeg også før jeg fikk barn som ikke sover. Hukommelsen min fikk seg en knekk der ja, og kom seg aldri igjen.

[Anonym bruker]

Jeg glemmer ansikter. Og navn (ikke på barn merkelig nok).

Men husker samtaler ordrett og glemmer aldri datoer og telefonnummer og andre tallrekker. Kan fremdeles telefonnr og bursdagen til alle jeg har gått i klasse med, men hadde trolig ikke kjent halvparten igjen. Kjempepraktisk...

 

Noen som trenger tlfnr til påskenøtter i 1998?, eller hvilken dato mormoren til Anders i klassen hadde bursdag?, da er jeg rett person.

 

Anonymous poster hash: 19a79...70d

Slik er jeg også. Jeg kan huske passasjer fra skolebøkene jeg hadde på barneskolen, alle hjemmetelefonnummerene til vennene mine som jeg ikke har brukt på 20 år. Men ansikter? Glem det. 

 

Anonymous poster hash: c835f...7f8

[valkyrien]

Jeg har store problemer med å gjenkjenne ansikter, så hvis jeg ser de utenfor den "vanlige" settingen så kjenner jeg ikke folk igjen... For eksempel så kan jeg hilse på en forelder ved levering i barnehagen, for så å møte vedkommende i butikken to timer etter uten å ane hvem det var som sa hei

[Anonym bruker]

og jeg husker ting du har sagt som du ikke husker selv, noe mange opplever som skremmende og litt stalker-aktig. 

 

Slik er jeg også, husker svært mye som andre har glemt av samtaler, hendelser og detaljer.

Ansikter er jeg derimot mer middels på.

 

Har faktisk en tidligere venn som jeg snakket med på telefon eller møtte ukentlig i over et år, ikke husker meg nå ti år senere. Vet fra før at han har store problemer med ansiktsgjenkjennelse, men hvis han er oppriktig, så må han ha store problemer med hukommelsen generelt også.

 

Anonymous poster hash: 30aff...5c8

[Miamimom]

Jeg husker alle, og stort sett alt de sier..jeg vet dermed ufrivillig en masse om de som skriver med nick her inne.

[sug lut]

Jeg er dårlig på å huske hvor jeg har ansikter fra. Og på å kjenne igjen folk med klær på.

[Anonym bruker]

Jeg er motsatt. Husker ingen. En slags ansiktsdysleksi. Slitsomt. Men husker navn, og det du sier/skriver, samt hva du har på deg. Men der er det stopp 😁

 

Anonymous poster hash: 65165...c08

[Anonym bruker]

 

 

Jeg glemmer ansikter. Og navn (ikke på barn merkelig nok).

Men husker samtaler ordrett og glemmer aldri datoer og telefonnummer og andre tallrekker. Kan fremdeles telefonnr og bursdagen til alle jeg har gått i klasse med, men hadde trolig ikke kjent halvparten igjen. Kjempepraktisk...

 

Noen som trenger tlfnr til påskenøtter i 1998?, eller hvilken dato mormoren til Anders i klassen hadde bursdag?, da er jeg rett person.

 

Anonymous poster hash: 19a79...70d

Slik er jeg også. Jeg kan huske passasjer fra skolebøkene jeg hadde på barneskolen, alle hjemmetelefonnummerene til vennene mine som jeg ikke har brukt på 20 år. Men ansikter? Glem det.

 

Anonymous poster hash: c835f...7f8

Ja, skolebøker og hva som sto på tavla huskes også.

Og hva folk skrev i skoledagbøkene. Hjernen min er full av hvilke band folk jeg kjente for 20år siden likte.

 

Ikke rart at jeg har begynt å glemmer mer vesentlige ting, slik som hvem som er president på Island. (Kanskje ikke det viktigste å vite sånn egen, men viktig enn at Siri likte All Saint og Daze i 3djeklasse, og ikke Spice Girls som hun gjorde året før. Hjelpe meg jeg husker mye dumt )

 

Anonymous poster hash: 19a79...70d

[Kathrine.]

Eg er Ikkje så god på sånt.

Var ute I helga og såg en eg meinte eg hadde kjent. Gjekk bort og lurte på kor vi hadde truffet kvarandre Før.

Og så var det "Farmen-Frank". Lol.

Godt eg var full, ellers hadde det jo vore riktig så flaut. .

[Anonym bruker]

Jeg husker også ansikter, ikke nødvendigvis hvor jeg har møtt personene tidligere, men det stemmer alltid. Har av og til fisket frem nesten bissarre tilfeldigheter hvor vi finner ut av vi var på samme flyplass for 5 år siden, men ikke tok samme fly.

 

Jeg husker gjerne ordrett ting fra lærebøker (er blitt beskyldt for fjusk uten å ha fjusket), og gjerne hvilken side det stod på og hvordan layouten på siden før, samme side og siden etterpå så ut inkl. hvor mange avsnitt, fotnoter og bilder.

Alle "utenforstående" detaljer jeg husker på denne måten har av og til gjort at jeg har blitt tatt for å krangle i læresituasjoner. F.eks. på siste studie... "er det det som står her som er riktig eller det motsatte?" Lærerne forstod ikke noe hva jeg snakket om, det gjorde heller ikke medstudentene. Fikk beskjed om at det var det som stod der som var riktig. Jeg lurte da på hvorfor det står det motsatte et annet sted. Lærerne hevdet at det ikke stod motsatt noe sted. Jeg stod på mitt. Fikk så spørsmål hvor dette motsatte liksom skulle stå, og jeg svarer umiddelbart "på side xxx, nest nederste avsnitt på siden". I det samme jeg sa det lurte jeg selv på "hvordan i all verden visste jeg hvilket sidetall det stod på???"

Det var feil i lærematerialet

 

Er håpløs med navn (be meg for all del ikke huske navn på artister, band, sanger osv:!), men har jeg snakket med deg før og plassert deg husker jeg som regel alt du har fortalt meg noen gang.

 

Og så har jeg en sinnsyk hukommelse i hendene. Går vel litt på det som sug lut sa, jeg husker folk uten klær om jeg har tatt på dem. I det øyeblikket jeg tar på dem husker jeg alt som er sagt tidligere, alle ev. tidligere plager osv. osv. Ganske praktisk på jobb siden jeg jobber med behandling, men lite hensiktsmessig i privatlivet. Om jeg har tatt på noen privat så passer deg seg liksom ikke å si "Du, jeg husker ikke navnet ditt, men kan du kle av deg så jeg får ta på deg?.... funker ikke helt

 

Min nærmeste barndomsvenninne syntes det var veldig praktisk at jeg husket tall, for måtte hun oppgi personnummer, telefonnummer, ringe foreldrene på jobb osv. så kunne hun bare spørre meg

 

Lengre tids sykdom har tidligere gjort at mye av dette ble betraktelig verre, men jeg fant ut at det langt på vei er trenbart. Etter lang tid nå med lite søvn føler jeg meg halvdement, men vet at jeg kan trene opp igjen det som er hensiktsmessig bare jeg får sove igjen og blir frisk igjen denne gangen også.

 

Hjernen er fascinerende

Anonymous poster hash: e1ffe...966

[Anonym bruker]

Det er klisterhjerne....

 

Jeg gjør ikke det. OG du blir kanskje skuffet for jeg pratet jo så hyggelig med deg sist vi møttes (og det var kanskje første gang vi møttes og det var kanskje tilfeldig ved et lekeapparat, på tur med bikkja i skogen osv). Jeg er veldig sosial, men veldig dårlig på å huske ansikter osv. MEN forteller du meg en historie, så husker jeg den!

 

 

Anonymous poster hash: 01ccd...26c

[Plutselig_gravid]

Jeg var sånn før. Kan både navn, etternavn og ansikt på alle jeg traff før jeg fylte 25.jeg kan ramse opp klassevis alle klasser på grunnskolen og videregående da jeg gikk der. Også alle som jeg gikk i barnehage sammen med. Det er en del hundre, hvis ikke tusenvis tilsammen. Jeg husker til og med hvordan vi satt i klasserommet alle disse årene. Jeg husker ting som har blitt gjort og sagt som alle andre har glemt. Etter de 3 siste barna kom til verden har jeg store problemer med både navn og ansikter. store problemer. Det er veldig flaut!