Hvis min samboer hadde forsvunnet for godt i dag

[Anonym bruker]

Og jeg slapp å forholde meg til eller se han noen gang igjen, hadde det vært en gledens dag. Tragisk tanke. Av og til håper jeg han ikke kommer hjem fra jobb.. Trist

 

Anonymous poster hash: c879d...05a

[LillaGorilla♥♥]

Tenker du det samme når du tenker på ham som dine barns far? 

[Anonym bruker]

Tenker du det samme når du tenker på ham som dine barns far?

Nei. Da tenker jeg at jeg ønsker at de skal ha en pappa. Jeg er nok bare så sliten og inderlig lei. Det

 

Anonymous poster hash: c879d...05a

[Gulltopp med Knoll og Tott]

Det må være helt grusomt å leve slik. Kan du ikke komme deg unna han da?

[Anonym bruker]

Og jeg slapp å forholde meg til eller se han noen gang igjen, hadde det vært en gledens dag. Tragisk tanke. Av og til håper jeg han ikke kommer hjem fra jobb.. Trist

 

Anonymous poster hash: c879d...05a

Jeg har det akkurat som deg. Tenker ofte at det ville betydd mer for meg om han døde enn noe annet. Jeg vil aldri få det godt så lenge han lever. Forferdelig trist..

 

Anonymous poster hash: 5afe7...687

[Anonym bruker]

 

Og jeg slapp å forholde meg til eller se han noen gang igjen, hadde det vært en gledens dag. Tragisk tanke. Av og til håper jeg han ikke kommer hjem fra jobb.. Trist

 

Anonymous poster hash: c879d...05a

Jeg har det akkurat som deg. Tenker ofte at det ville betydd mer for meg om han døde enn noe annet. Jeg vil aldri få det godt så lenge han lever. Forferdelig trist..

 

Anonymous poster hash: 5afe7...687

Det er grusomt. Så føler jeg meg så fæl som kan tenke slik. Men faktum er at et liv uten han er den eneste måten jeg kan se for meg lykke for meg og mitt barn. Klem.

 

Anonymous poster hash: c879d...05a

[Anonym bruker]

 

 

Og jeg slapp å forholde meg til eller se han noen gang igjen, hadde det vært en gledens dag. Tragisk tanke. Av og til håper jeg han ikke kommer hjem fra jobb.. Trist

 

Anonymous poster hash: c879d...05a

Jeg har det akkurat som deg. Tenker ofte at det ville betydd mer for meg om han døde enn noe annet. Jeg vil aldri få det godt så lenge han lever. Forferdelig trist..

 

Anonymous poster hash: 5afe7...687

Det er grusomt. Så føler jeg meg så fæl som kan tenke slik. Men faktum er at et liv uten han er den eneste måten jeg kan se for meg lykke for meg og mitt barn. Klem.

 

Anonymous poster hash: c879d...05a

Jeg vet også hvordan dere har det. Klem til dere begge.

 

Anonymous poster hash: b5a47...94d

[Anonym bruker]

Jeg hadde det slik i hele fjor. Ble skuffet hver dag jeg hørte bilen i oppkjørselen. Det er helt forferdelig å ha det slik. Å være så fastlåst og desperat. Å tenke slike tanker... Jeg og barna bor nå for oss selv, men senest i dag tenkte jeg at det hadde vært lettere for meg, og barna, om den mannen forsvant fra jordas overflate. Grusomt, men sant.

 

Anonymous poster hash: 0deb3...98a

[Anonym bruker]

Fælt at vi skal ha det slik. Vi hadde fortjent bedre. Dessverre er vi nok mange som lever i slike forhold, grusomt å tenke på at slik går årene våre, både for barna og oss. God klem til dere.

 

Anonymous poster hash: 5afe7...687

[Anonym bruker]

Trist. Jeg ville gjerne blitt singel, men jeg vil for alt i verden ikke at barna mine skal miste pappaen sin (at han dør altså). Huff

 

Anonymous poster hash: a9548...e0a

[Anonym bruker]

Kan jeg spørre hva som gjør at dere som har svart meg har det så vondt i forholdet? Kanskje vi kan dele litt erfaringer 😞

 

Anonymous poster hash: c879d...05a

[Anonym bruker]

Kan jeg spørre hva som gjør at dere som har svart meg har det så vondt i forholdet? Kanskje vi kan dele litt erfaringer 😞

 

Anonymous poster hash: c879d...05a

For min del har det vært vold. Og en totalt fraværende ansvarsfølelse i forhold til dette. "Du er så irriterende at jeg må få ta tak i deg". Han juger og baksnakker meg til sin egen familie, og når de blir sinte på meg og angriper meg, står han på sidelinja og liksomgråter og ber meg om å bli venner igjen med familien, for han klarer ikke å at det skal være uvennskap. Han har ingen ide om hvordan hans oppførsel påvirker andre, og han legger all skyld på andre.

Hvis jeg hadde gått, ville dette gått enda kraftigere utover dattera vår. Han ville lagt all skyld på meg, løyet og gjort alt han kunne for å sette henne mot meg. Jeg håper han dør. Virkelig.

 

Anonymous poster hash: b5a47...94d

[Anonym bruker]

 

Kan jeg spørre hva som gjør at dere som har svart meg har det så vondt i forholdet? Kanskje vi kan dele litt erfaringer 😞

 

Anonymous poster hash: c879d...05a

For min del har det vært vold. Og en totalt fraværende ansvarsfølelse i forhold til dette. "Du er så irriterende at jeg må få ta tak i deg". Han juger og baksnakker meg til sin egen familie, og når de blir sinte på meg og angriper meg, står han på sidelinja og liksomgråter og ber meg om å bli venner igjen med familien, for han klarer ikke å at det skal være uvennskap. Han har ingen ide om hvordan hans oppførsel påvirker andre, og han legger all skyld på andre.

Hvis jeg hadde gått, ville dette gått enda kraftigere utover dattera vår. Han ville lagt all skyld på meg, løyet og gjort alt han kunne for å sette henne mot meg. Jeg håper han dør. Virkelig.

 

Anonymous poster hash: b5a47...94d

💞 prøv å få filmet hans oppførsel. Dersom du kan bevise flere episoder med vold vil han aldri få omsorg for barnet. Da kan han jo lyge så mye han vil.. Sett opp kamra og få det bevist. Klem til deg.

 

Anonymous poster hash: c879d...05a

[Anonym bruker]

Selv om jeg heller ikke er lykkelig i forholdet er min mann en fin pappa. Men om han døde ville jeg vært redd for da blir det veldig sårbart....Tenk om jeg da døde etterpå i ulykke/sykdom?

 

 

 

Anonymous poster hash: df70c...e8c

[Anonym bruker]

Her har mannen fått uhelbredelig kreft, så dette er en realitet hos oss etterhvert.

Må si jeg stusser litt på måten dere tenker.

Hva får dere til å spleise dere med en mann dere ønsker død?

 

Mennen min er ikke perfekt, han har mange feil og det har jeg også. Men alikevel er han mine barns far.

Om han ikke er her, har de bare meg.

Hva skjer om jeg blir syk, lagt inn på sykehus eller noe lignende.

Anonymous poster hash: 85334...282

[Anonym bruker]

 

Her har mannen fått uhelbredelig kreft, så dette er en realitet hos oss etterhvert.

Må si jeg stusser litt på måten dere tenker.

Hva får dere til å spleise dere med en mann dere ønsker død?

 

Mennen min er ikke perfekt, han har mange feil og det har jeg også. Men alikevel er han mine barns far.

Om han ikke er her, har de bare meg.

Hva skjer om jeg blir syk, lagt inn på sykehus eller noe lignende.

 

Anonymous poster hash: 85334...282

Du fatter vel at for noen dreier det seg ikke om å være perfekt eller ikke.. Så utrolig merkelig å snakke om din situasjon i denne tråden! Håper barna dine har noen å lære empati fra!

 

Anonymous poster hash: 3b0ef...bb6

[Anonym bruker]

 

Her har mannen fått uhelbredelig kreft, så dette er en realitet hos oss etterhvert.

Må si jeg stusser litt på måten dere tenker.

Hva får dere til å spleise dere med en mann dere ønsker død?

 

Mennen min er ikke perfekt, han har mange feil og det har jeg også. Men alikevel er han mine barns far.

Om han ikke er her, har de bare meg.

Hva skjer om jeg blir syk, lagt inn på sykehus eller noe lignende.

 

Anonymous poster hash: 85334...282

 

Leit å høre at mannen din har fått uhelbredelig kreft. Men håper du skjønner at det ikke er snakk om like situasjoner. 

 

De av oss som tenker på denne måten er gjerne/har vært i ekstreme forhold. Det sitter rimelig langt inne å tenke at det er bedre for barna om faren deres dør, men hos oss tenker jeg det hadde vært bedre. I stedet for alle de sår (psykisk) han kommer til å påføre dem med årene. 

 

Jeg har selvsagt ordnet med testamente, livsforsikringer, snakket med familie og gjort alle forberedelser om noe skulle skje med meg. Den mannen kan ikke ha 100% ansvar for barn, og kommer heller ikke til å få det heller. 

 

Ja, hva får folk til å gå inn i slike forhold? Det kan vel være at ting ikke er slik i starten, at han skjuler mye, at tilstand/psykisk sykdom osv kan forverres, eller utløses underveis.... Det er da ingen som med åpne øyne VELGER et destruktivt forhold. Hadde jeg visst det jeg vet i dag, hadde jeg løpt andre veien etter første møte med eksen. Men der og da var han så god, omsorgsfull, osv. Tenkte jeg hadde gjort en kupp. :/

 

Anonymous poster hash: 0deb3...98a

[Anonym bruker]

 

Her har mannen fått uhelbredelig kreft, så dette er en realitet hos oss etterhvert.

Må si jeg stusser litt på måten dere tenker.

Hva får dere til å spleise dere med en mann dere ønsker død?

 

Mennen min er ikke perfekt, han har mange feil og det har jeg også. Men alikevel er han mine barns far.

Om han ikke er her, har de bare meg.

Hva skjer om jeg blir syk, lagt inn på sykehus eller noe lignende.

 

Anonymous poster hash: 85334...282

Jeg har svart over her, om voldelig mann. Jeg håper du ser den enorme forskjellen i mitt og ditt forhold. Min mann er barnas far, ja, men han er ingen god far og heller ingen god mann. Hvis jeg går fra denne mannen må jeg fortsatt forholde meg til han resten av livet på grunn av barnet. Forskjellen er at da vil han være hevngjerrig og rasende, og jeg vil ikke kunne skjerme barnet på den måten jeg gjør i dag.

Og selvfølgelig, jeg hadde aldri fått barn med denne mannen hvis jeg hadde visst dette. Jeg tror ingen kan sette seg inn i den altoppslukende fortvilelsen og følelsen av å være fanget for resten av livet, hvis man ikke har opplevd dette selv. Jeg har satt et barn til verden, en verden og et liv som ikke ble slik jeg ønsket og trodde. Det vil jeg klandre meg selv for for alltid.

Håper du og familien din får god hjelp fra de rundt og støtteapparatet i forhold til kreften. Barnet mitt har bare meg.

 

Anonymous poster hash: b5a47...94d

[Anonym bruker]

 

Her har mannen fått uhelbredelig kreft, så dette er en realitet hos oss etterhvert.

Må si jeg stusser litt på måten dere tenker.

Hva får dere til å spleise dere med en mann dere ønsker død?

 

Mennen min er ikke perfekt, han har mange feil og det har jeg også. Men alikevel er han mine barns far.

Om han ikke er her, har de bare meg.

Hva skjer om jeg blir syk, lagt inn på sykehus eller noe lignende.

 

Anonymous poster hash: 85334...282

Du fatter vel at for noen dreier det seg ikke om å være perfekt eller ikke.. Så utrolig merkelig å snakke om din situasjon i denne tråden! Håper barna dine har noen å lære empati fra!

 

Anonymous poster hash: 3b0ef...bb6

 

Ja mulig det er utrolig merkelig, men jeg synes kanskje folk skal tenke seg om før de ønsker sine barns far død.... Og ja barna mine har noen å lære empati fra, om du er bekymret for det.

 

 

Anonymous poster hash: 85334...282

[Anonym bruker]

Her har mannen fått uhelbredelig kreft, så dette er en realitet hos oss etterhvert.Må si jeg stusser litt på måten dere tenker.Hva får dere til å spleise dere med en mann dere ønsker død? Mennen min er ikke perfekt, han har mange feil og det har jeg også. Men alikevel er han mine barns far.Om han ikke er her, har de bare meg.Hva skjer om jeg blir syk, lagt inn på sykehus eller noe lignende. Anonymous poster hash: 85334...282

Å miste mannen min er en av de verste tingene jeg kan tenke meg, men for de som blir utsatt for vold er kanskje tanken på at den mannen sitter igjen alene med barna verre. Min far var voldelig, min mor også men ikke så mye som pappa. Hadde mamma død og vi hadde blitt igjen alene med pappa... har ingen kontakt med noen av de lengre men tanken på at min far fortsatt er der ute ett sted skremmer meg. Den dagen jeg får beskjed om at han er død kommer jeg til å bli så lykkelig!

 

 

Anonymous poster hash: 306bf...7ad

[Anonym bruker]

 

Her har mannen fått uhelbredelig kreft, så dette er en realitet hos oss etterhvert.

Må si jeg stusser litt på måten dere tenker.

Hva får dere til å spleise dere med en mann dere ønsker død?

 

Mennen min er ikke perfekt, han har mange feil og det har jeg også. Men alikevel er han mine barns far.

Om han ikke er her, har de bare meg.

Hva skjer om jeg blir syk, lagt inn på sykehus eller noe lignende.

 

Anonymous poster hash: 85334...282

Jeg har svart over her, om voldelig mann. Jeg håper du ser den enorme forskjellen i mitt og ditt forhold. Min mann er barnas far, ja, men han er ingen god far og heller ingen god mann. Hvis jeg går fra denne mannen må jeg fortsatt forholde meg til han resten av livet på grunn av barnet. Forskjellen er at da vil han være hevngjerrig og rasende, og jeg vil ikke kunne skjerme barnet på den måten jeg gjør i dag.

Og selvfølgelig, jeg hadde aldri fått barn med denne mannen hvis jeg hadde visst dette. Jeg tror ingen kan sette seg inn i den altoppslukende fortvilelsen og følelsen av å være fanget for resten av livet, hvis man ikke har opplevd dette selv. Jeg har satt et barn til verden, en verden og et liv som ikke ble slik jeg ønsket og trodde. Det vil jeg klandre meg selv for for alltid.

Håper du og familien din får god hjelp fra de rundt og støtteapparatet i forhold til kreften. Barnet mitt har bare meg.

 

Anonymous poster hash: b5a47...94d

 

Ja det er klart at det er en enorm forskjell, jeg ser den.

Jeg tror alikevel at du og barnet ditt får det bedre alene, slik som nå har ingen av dere det bra.

 

Anonymous poster hash: 85334...282

[LilleVilje]

Jeg har vært der, i et tidligere forhold, så jeg kjenner følelsen. Og jeg har bare ett råd å gi: Gå. Kom dere vekk. Samle noen beviser på oppførselen (jeg tok vare på trusselbrev han var dum nok til å skrive), gå fra ham og gi barna deres et ordentlig liv. Dere tror dere kan skjerme dem, men barna får med seg så utrolig mye mer enn dere aner, og de føler også skyld og skam og redsel. I tillegg lærer de noe helt feil om hvordan forhold skal være, og risikerer å selv velge eller bli voldelige partnere når de er voksne.

 

Jeg vet at det ikke er lett. Særlig ikke når man er livredd en person. Men er man faktisk så redd, kan man få hjelp, men man må be om det. Ingen kommer utenfra for å redde dere, men dere har en plikt til å gi barna deres det beste livet de kan få. Det innebærer å vokse opp uten å være redd for at pappa skal være slem med mamma - og hvis dere blir for å skjerme barna bedre enn dere kan hvis dere går, betyr jo det at dere har en frykt for at den voldelige oppførselen skal tas ut på barna også etter hvert, og vil være "støtfanger" for det? Desto større grunn til å komme seg unna!

 

Slike menn viser seg aldri som de er i starten; jeg trodde også at jeg hadde trukket vinnerloddet da jeg traff min eks. Men etter hvert som man oppdager hvordan de egentlig er, må man ta ansvar for eget liv, for barnas liv, og komme seg langt vekk. Det er mye bedre å leve alene med barna enn i konstant redsel.

 

Begynn å samle bevis, begynn å legge planer for hvordan du skal gjennomføre det rent praktisk, bosted, inntekt, hvem ber du om hjelp osv. Ta en telefon til krisesenteret og hør hva de anbefaler. Ta en telefon til politiet og snakk med dem - få det dokumentert at du er redd, og enda reddere for hva som vil skje om du går. Får du filmet voldsepisoder eller tatt opp samtaler (finnes en app for dette), står du enda sterkere.

 

Ta tak i ditt og dine barns liv, og kom deg vekk! Overgangen blir ikke enkel, men alt er da bedre enn å leve slik dere gjør nå.

[Anonym bruker]

 

 

Her har mannen fått uhelbredelig kreft, så dette er en realitet hos oss etterhvert.

Må si jeg stusser litt på måten dere tenker.

Hva får dere til å spleise dere med en mann dere ønsker død?

 

Mennen min er ikke perfekt, han har mange feil og det har jeg også. Men alikevel er han mine barns far.

Om han ikke er her, har de bare meg.

Hva skjer om jeg blir syk, lagt inn på sykehus eller noe lignende.

 

Anonymous poster hash: 85334...282

Du fatter vel at for noen dreier det seg ikke om å være perfekt eller ikke.. Så utrolig merkelig å snakke om din situasjon i denne tråden! Håper barna dine har noen å lære empati fra!

 

Anonymous poster hash: 3b0ef...bb6

Pot calling the kettle black.

 

Du kan ikke ønske noen død og snakke om manglende empati i samme avsnitt.

 

For meg blir situasjonen som å se på ubetalte regninger og ønske at man vinner i lotto.

 

Og før du snakker om hva jeg ikke vet så har jeg levd mange år i et voldelig forhold der jeg til slutt tok kontroll og kom meg bort. Det er det eneste som hjelper.

 

 

 

Anonymous poster hash: ea3c1...191

[Anonym bruker]

 

Her har mannen fått uhelbredelig kreft, så dette er en realitet hos oss etterhvert.

Må si jeg stusser litt på måten dere tenker.

Hva får dere til å spleise dere med en mann dere ønsker død?

 

Mennen min er ikke perfekt, han har mange feil og det har jeg også. Men alikevel er han mine barns far.

Om han ikke er her, har de bare meg.

Hva skjer om jeg blir syk, lagt inn på sykehus eller noe lignende.

 

Anonymous poster hash: 85334...282

Du må være stokk dum! Hørt om folk som lever i voldelige forhold og ikke kommer seg bort ?! Mange av de og det virker vel som om det er dette tråden dreier seg om....

 

 

Anonymous poster hash: a7130...62d

[Anonym bruker]

Husk at barn lærer. De havner fort i samme situasjon når de blir eldre.

Kom deg ut av det for ditt barns skyld.

Det letteste er å bli tøffeste å gå.

 

Anonymous poster hash: dd8f3...d83