Hva ville du gjort? Barn som ikke hevder seg...

[Anonym bruker]

Vi var i dag på en innendørs lekeplass og 2 1/2-åringen leker med noen vegghengte leker i et hjørne, mens jeg og mannen sitter ved siden av og prater. Så kommer det et annet barn på omtrent samme alder og dytter vekk mitt barn og tar over der han lekte. Gutten min sier ingenting, men flytter seg til siden og begynner med noen andre leker, men gutten kommer og tar over igjen, og skyver gutten min til side. Gutten min sier enda ingenting, men flytter seg og begynner med noe annet. Dette skjer enda en gang til. Det er altså tydelig at det ikke handler om tingen som den andre gutten vil ha, men at han ikke vil at gutten min skal leke der. Gutten min blir til slutt stående å se på den andre gutten til han leker ferdig og går sin vei.

 

Nå er jeg usikker på om jeg burde sagt noe eller om det var riktig å la dem finne ut av det selv. Hva ville du gjort?

 

Anonymous poster hash: a8d77...256

[Anonym bruker]

Jeg hadde satt meg ned ved siden av gutten min og vennlig/bestemt holdt det andre barnet unna. Ikke fordi en på to år lærer noe av det, bare for at han skulle få fortsatt med leken.

 

Anonymous poster hash: 5c0b4...032

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok bryti inn og sagt at ditt barn var der først, at barnet da må spørre om å få bli med i leken om han vil leke med det samme.

Jeg prøver å oppdra mine barn til å ikke bryte andres lek, at de da heller må spørre om å få bli med om de ønsker det. Så for meg meg er det ikke greit å se på at mine barn blir behandlet slik. Jeg har ingen problemer med å siifra når ikke foreldrene kan gjøre det selv heller. Normal folkeskikk syns jeg det er.

 

Jeg har ett barn som aldri sier noe om noen hjør noe med henne, og ei som sier ifra. Hun som ikke sier noe vil ikke jeg skal si noe, så fremt hun ikke kommer og spør om jeg kan gjøre det. Veldig sjenert, men hun har blitt veldig flink på å siifra til oss når det er noe hun ikke liker eller ønskerr hjelp med. Det rare er at ser hun at andre blir behandlet slik, så kan hun bryte inn og ordne opp. Selv slosskamper kresser hun seg inn og bryter, men er det noe med henne så trekker hun seg bare bort. Så da tenker jeg som så at går noen over hennes strek så har hun egentlig bein nok i nesa til å ta tak i det om hun ønsker det.

 

Hun andre sier klart og tydelig ifra at hun lekte med dette, og ønsker det andre barnet å leke med henne må de spørre. Hun rikker seg ikke av flekken av prinsipp.

 

Anonymous poster hash: d7a2d...389

[Anonym bruker]

Det er ikke sikkert han ikke ville ha din gutt der. Det kan godt ha vært et klossete forsøk på å få kontakt eller bare at han syntes lekene så morsomme ut og ikke hadde lært å vente på tur.

Anonymous poster hash: 26b73...b48

[Anonym bruker]

Takk for svar. Det andre barnet var såpass aggressivt at hvis jeg skulle grepet inn hadde jeg nok måttet gå i mellom og irettesatt det andre barnet. Da tror jeg gutten min hadde blitt mer opptatt av konflikten enn å leke videre. Men jeg burde kanskje gjort det likevel?

 

Anonymous poster hash: a8d77...256

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok bryti inn og sagt at ditt barn var der først, at barnet da må spørre om å få bli med i leken om han vil leke med det samme.

Jeg prøver å oppdra mine barn til å ikke bryte andres lek, at de da heller må spørre om å få bli med om de ønsker det. Så for meg meg er det ikke greit å se på at mine barn blir behandlet slik. Jeg har ingen problemer med å siifra når ikke foreldrene kan gjøre det selv heller. Normal folkeskikk syns jeg det er.

 

Jeg har ett barn som aldri sier noe om noen hjør noe med henne, og ei som sier ifra. Hun som ikke sier noe vil ikke jeg skal si noe, så fremt hun ikke kommer og spør om jeg kan gjøre det. Veldig sjenert, men hun har blitt veldig flink på å siifra til oss når det er noe hun ikke liker eller ønskerr hjelp med. Det rare er at ser hun at andre blir behandlet slik, så kan hun bryte inn og ordne opp. Selv slosskamper kresser hun seg inn og bryter, men er det noe med henne så trekker hun seg bare bort. Så da tenker jeg som så at går noen over hennes strek så har hun egentlig bein nok i nesa til å ta tak i det om hun ønsker det.

 

Hun andre sier klart og tydelig ifra at hun lekte med dette, og ønsker det andre barnet å leke med henne må de spørre. Hun rikker seg ikke av flekken av prinsipp.

 

Anonymous poster hash: d7a2d...389

Takk for enda et fint svar. Barnet mitt er heller ikke noe "flink" til å hevde seg. Jeg er litt usikker på om det er fordi han ikke tør/synes det er ubehagelig, eller om det er fordi han bare er av den tålmodige typen (han er ikke veldig tålmodig ellers ☺️). Han er jo ikke gammel nok til at jeg kan spørre han hva han føler, men kanskje det riktige er å gripe inn, frem til vi kan snakke om det?

 

Til den andre som svarte over her: Barnet var såpass aggressivt at det var nok ikke noe klossete forsøk på kontakt, men det hender jo at barn har en diagnose eller noe annet og det vet man jo aldri...

 

Anonymous poster hash: a8d77...256

[Anonym bruker]

Takk for svar. Det andre barnet var såpass aggressivt at hvis jeg skulle grepet inn hadde jeg nok måttet gå i mellom og irettesatt det andre barnet. Da tror jeg gutten min hadde blitt mer opptatt av konflikten enn å leke videre. Men jeg burde kanskje gjort det likevel?

 

Anonymous poster hash: a8d77...256

Du kunne brukt kroppen din til å skjerme gutten din. Et lår eller en rygg i veien, slik at den andre ikke kom til for å ødelegge. Da hadde du ikke behøvd å irettesette han.

 

 

 

Anonymous poster hash: 5c0b4...032

[LillaGorilla♥♥]

Men hvordan skal ungen lære å hevde seg om du ikke viser ham hvordan det gjøres? Du skulle ha grepet inn, barn trenger at vi voksne gjør det innimellom, iallefall når de er så små.

[Anonym bruker]

 

Jeg hadde nok bryti inn og sagt at ditt barn var der først, at barnet da må spørre om å få bli med i leken om han vil leke med det samme.

Jeg prøver å oppdra mine barn til å ikke bryte andres lek, at de da heller må spørre om å få bli med om de ønsker det. Så for meg meg er det ikke greit å se på at mine barn blir behandlet slik. Jeg har ingen problemer med å siifra når ikke foreldrene kan gjøre det selv heller. Normal folkeskikk syns jeg det er.

Jeg har ett barn som aldri sier noe om noen hjør noe med henne, og ei som sier ifra. Hun som ikke sier noe vil ikke jeg skal si noe, så fremt hun ikke kommer og spør om jeg kan gjøre det. Veldig sjenert, men hun har blitt veldig flink på å siifra til oss når det er noe hun ikke liker eller ønskerr hjelp med. Det rare er at ser hun at andre blir behandlet slik, så kan hun bryte inn og ordne opp. Selv slosskamper kresser hun seg inn og bryter, men er det noe med henne så trekker hun seg bare bort. Så da tenker jeg som så at går noen over hennes strek så har hun egentlig bein nok i nesa til å ta tak i det om hun ønsker det.

Hun andre sier klart og tydelig ifra at hun lekte med dette, og ønsker det andre barnet å leke med henne må de spørre. Hun rikker seg ikke av flekken av prinsipp. Anonymous poster hash: d7a2d...389

Takk for enda et fint svar. Barnet mitt er heller ikke noe "flink" til å hevde seg. Jeg er litt usikker på om det er fordi han ikke tør/synes det er ubehagelig, eller om det er fordi han bare er av den tålmodige typen (han er ikke veldig tålmodig ellers ☺️). Han er jo ikke gammel nok til at jeg kan spørre han hva han føler, men kanskje det riktige er å gripe inn, frem til vi kan snakke om det?

Til den andre som svarte over her: Barnet var såpass aggressivt at det var nok ikke noe klossete forsøk på kontakt, men det hender jo at barn har en diagnose eller noe annet og det vet man jo aldri...Anonymous poster hash: a8d77...256

Barn på 2 1/2 år trenger ikke å ha diagnose fordi om det oppfører seg slik. Dette er helt vanlig. Å jo, det kan godt være det er en litt klønete måte å ta kontakt på. Dessuten har barn i denne alderen svært sjelden diagnose. Kjære deg, tror det kan komme flere overraskelser din vei om du reagerer på dette barnet. Barnet ditt må du ta på din kappe. Det jeg mener er at du må velge hvordan du håndterer dette. Jeg hadde satt meg med barnet mitt og invitert med det andre barnet inn i leken.

 

Anonymous poster hash: 60778...ca8

[Anonym bruker]

 

Takk for svar. Det andre barnet var såpass aggressivt at hvis jeg skulle grepet inn hadde jeg nok måttet gå i mellom og irettesatt det andre barnet. Da tror jeg gutten min hadde blitt mer opptatt av konflikten enn å leke videre. Men jeg burde kanskje gjort det likevel?

 

Anonymous poster hash: a8d77...256

Du kunne brukt kroppen din til å skjerme gutten din. Et lår eller en rygg i veien, slik at den andre ikke kom til for å ødelegge. Da hadde du ikke behøvd å irettesette han.

 

 

 

Anonymous poster hash: 5c0b4...032

De lekte såpass tett ved siden av hverandre at det hadde blitt veldig unaturlig. Hvis det hadde vært større plass mellom dem kunne jeg gjort det.

 

Anonymous poster hash: a8d77...256

[Anonym bruker]

 

 

Takk for svar. Det andre barnet var såpass aggressivt at hvis jeg skulle grepet inn hadde jeg nok måttet gå i mellom og irettesatt det andre barnet. Da tror jeg gutten min hadde blitt mer opptatt av konflikten enn å leke videre. Men jeg burde kanskje gjort det likevel?

 

Anonymous poster hash: a8d77...256

Du kunne brukt kroppen din til å skjerme gutten din. Et lår eller en rygg i veien, slik at den andre ikke kom til for å ødelegge. Da hadde du ikke behøvd å irettesette han.

 

 

 

Anonymous poster hash: 5c0b4...032

De lekte såpass tett ved siden av hverandre at det hadde blitt veldig unaturlig. Hvis det hadde vært større plass mellom dem kunne jeg gjort det.

 

Anonymous poster hash: a8d77...256

 

 

Du virker konfliktsky. Du greier jo ikke engang stå opp for ungen din! Da er det jammen ikke rart at han er det samme!

 

Anonymous poster hash: 9dee6...cf9

[Anonym bruker]

Jeg hadde gått imellom og dermed vist hvordan man hevder seg. Jeg hadde vennlig, men bestemt irrettesatt det andre barnet.

 

Anonymous poster hash: 1f31b...9f4

[Anonym bruker]

Spørsmålet ditt burde vel heller være; Hva burde foreldrene til den gutten gjort? I mine øyne er det foreldrene hans som skulle sagt noe i denne situasjonen. 

 

Ellers har jeg to barn som alltid har oppført seg på denne måten. Enkelte barn går igjennom fasen; den er MIN, og for noen varer denne fasen ekstremt lenge(kanskje til og med livet ut ) Mine barn har aldri hatt den fasen. De er nå i skolealder og utvikler seg nå normalt, de begge mange,  og gode venner - godt samspill generelt. 

Anonymous poster hash: 51a64...4dd

[Anonym bruker]

 

 

Jeg hadde nok bryti inn og sagt at ditt barn var der først, at barnet da må spørre om å få bli med i leken om han vil leke med det samme.

Jeg prøver å oppdra mine barn til å ikke bryte andres lek, at de da heller må spørre om å få bli med om de ønsker det. Så for meg meg er det ikke greit å se på at mine barn blir behandlet slik. Jeg har ingen problemer med å siifra når ikke foreldrene kan gjøre det selv heller. Normal folkeskikk syns jeg det er.

Jeg har ett barn som aldri sier noe om noen hjør noe med henne, og ei som sier ifra. Hun som ikke sier noe vil ikke jeg skal si noe, så fremt hun ikke kommer og spør om jeg kan gjøre det. Veldig sjenert, men hun har blitt veldig flink på å siifra til oss når det er noe hun ikke liker eller ønskerr hjelp med. Det rare er at ser hun at andre blir behandlet slik, så kan hun bryte inn og ordne opp. Selv slosskamper kresser hun seg inn og bryter, men er det noe med henne så trekker hun seg bare bort. Så da tenker jeg som så at går noen over hennes strek så har hun egentlig bein nok i nesa til å ta tak i det om hun ønsker det.

Hun andre sier klart og tydelig ifra at hun lekte med dette, og ønsker det andre barnet å leke med henne må de spørre. Hun rikker seg ikke av flekken av prinsipp. Anonymous poster hash: d7a2d...389

Takk for enda et fint svar. Barnet mitt er heller ikke noe "flink" til å hevde seg. Jeg er litt usikker på om det er fordi han ikke tør/synes det er ubehagelig, eller om det er fordi han bare er av den tålmodige typen (han er ikke veldig tålmodig ellers ☺️). Han er jo ikke gammel nok til at jeg kan spørre han hva han føler, men kanskje det riktige er å gripe inn, frem til vi kan snakke om det?

Til den andre som svarte over her: Barnet var såpass aggressivt at det var nok ikke noe klossete forsøk på kontakt, men det hender jo at barn har en diagnose eller noe annet og det vet man jo aldri...Anonymous poster hash: a8d77...256

Barn på 2 1/2 år trenger ikke å ha diagnose fordi om det oppfører seg slik. Dette er helt vanlig. Å jo, det kan godt være det er en litt klønete måte å ta kontakt på. Dessuten har barn i denne alderen svært sjelden diagnose. Kjære deg, tror det kan komme flere overraskelser din vei om du reagerer på dette barnet. Barnet ditt må du ta på din kappe. Det jeg mener er at du må velge hvordan du håndterer dette. Jeg hadde satt meg med barnet mitt og invitert med det andre barnet inn i leken.

 

Anonymous poster hash: 60778...ca8

Jeg sa ikke at jeg trodde han hadde en diagnose. Men poenget mitt var at man vet jo ikke hva andre barn ev. strever med eller ikke, så man må jo ha det i mente hvis man ev. griper inn.

 

Jeg reagerer ikke veldig på dette barnet. Jeg ser at det kan være helt normal oppførsel hos en 2-3åring, men jeg lurer på hvordan jeg skal håndtere det neste gang det skjer. Hvor mye skal jeg verne om mitt barn som ikke hevder seg?

 

Å sette meg ned med mitt barn og invitere den andre gutten med i leken var jo ikke et alternativ, for gutten min fikk ikke leke med noe. Den andre kom bare og dyttet han vekk når han begynte på noe. Men jeg kunne jo tatt han med og gått.

 

Anonymous poster hash: a8d77...256

[Anonym bruker]

 

Spørsmålet ditt burde vel heller være; Hva burde foreldrene til den gutten gjort? I mine øyne er det foreldrene hans som skulle sagt noe i denne situasjonen.

 

Ellers har jeg to barn som alltid har oppført seg på denne måten. Enkelte barn går igjennom fasen; den er MIN, og for noen varer denne fasen ekstremt lenge(kanskje til og med livet ut ) Mine barn har aldri hatt den fasen. De er nå i skolealder og utvikler seg nå normalt, de begge mange, og gode venner - godt samspill generelt.

 

Anonymous poster hash: 51a64...4dd

Helt enig ☺️ Jeg så meg litt rundt etter foreldrene hans, men kunne ikke se noen. Jeg tenkte det var litt dumt, for jeg følte at hans foreldre burde sagt noe. Da jeg snakket med mannen min om det etterpå så sa han at moren til gutten satt på sofaen ved siden av og så på. Det gjorde meg litt provosert å høre. Neste gang kan vi kanskje si fra til mor/far at de burde si noe? Jo mer jeg tenker på det, jo mer stusser jeg over at moren til barnet ikke sa noe...

 

 

Anonymous poster hash: a8d77...256

[Anonym bruker]

Jeg hadde helt klart irettesatt den andre ungen!

Hadde sagt at det ikke er lov å dytte å at gutten min hadde leken først så den må han få tilbake.

Jeg tolerer ikke at sønnen min blir behandlet på den måten å da må jeg selvsagt si ifra!

Anonymous poster hash: e90a6...378

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg hadde nok bryti inn og sagt at ditt barn var der først, at barnet da må spørre om å få bli med i leken om han vil leke med det samme.

Jeg prøver å oppdra mine barn til å ikke bryte andres lek, at de da heller må spørre om å få bli med om de ønsker det. Så for meg meg er det ikke greit å se på at mine barn blir behandlet slik. Jeg har ingen problemer med å siifra når ikke foreldrene kan gjøre det selv heller. Normal folkeskikk syns jeg det er.

Jeg har ett barn som aldri sier noe om noen hjør noe med henne, og ei som sier ifra. Hun som ikke sier noe vil ikke jeg skal si noe, så fremt hun ikke kommer og spør om jeg kan gjøre det. Veldig sjenert, men hun har blitt veldig flink på å siifra til oss når det er noe hun ikke liker eller ønskerr hjelp med. Det rare er at ser hun at andre blir behandlet slik, så kan hun bryte inn og ordne opp. Selv slosskamper kresser hun seg inn og bryter, men er det noe med henne så trekker hun seg bare bort. Så da tenker jeg som så at går noen over hennes strek så har hun egentlig bein nok i nesa til å ta tak i det om hun ønsker det.

Hun andre sier klart og tydelig ifra at hun lekte med dette, og ønsker det andre barnet å leke med henne må de spørre. Hun rikker seg ikke av flekken av prinsipp. Anonymous poster hash: d7a2d...389

Takk for enda et fint svar. Barnet mitt er heller ikke noe "flink" til å hevde seg. Jeg er litt usikker på om det er fordi han ikke tør/synes det er ubehagelig, eller om det er fordi han bare er av den tålmodige typen (han er ikke veldig tålmodig ellers ☺️). Han er jo ikke gammel nok til at jeg kan spørre han hva han føler, men kanskje det riktige er å gripe inn, frem til vi kan snakke om det?

Til den andre som svarte over her: Barnet var såpass aggressivt at det var nok ikke noe klossete forsøk på kontakt, men det hender jo at barn har en diagnose eller noe annet og det vet man jo aldri...Anonymous poster hash: a8d77...256

Barn på 2 1/2 år trenger ikke å ha diagnose fordi om det oppfører seg slik. Dette er helt vanlig. Å jo, det kan godt være det er en litt klønete måte å ta kontakt på. Dessuten har barn i denne alderen svært sjelden diagnose. Kjære deg, tror det kan komme flere overraskelser din vei om du reagerer på dette barnet. Barnet ditt må du ta på din kappe. Det jeg mener er at du må velge hvordan du håndterer dette. Jeg hadde satt meg med barnet mitt og invitert med det andre barnet inn i leken.

 

Anonymous poster hash: 60778...ca8

Jeg sa ikke at jeg trodde han hadde en diagnose. Men poenget mitt var at man vet jo ikke hva andre barn ev. strever med eller ikke, så man må jo ha det i mente hvis man ev. griper inn.

 

Jeg reagerer ikke veldig på dette barnet. Jeg ser at det kan være helt normal oppførsel hos en 2-3åring, men jeg lurer på hvordan jeg skal håndtere det neste gang det skjer. Hvor mye skal jeg verne om mitt barn som ikke hevder seg?

 

Å sette meg ned med mitt barn og invitere den andre gutten med i leken var jo ikke et alternativ, for gutten min fikk ikke leke med noe. Den andre kom bare og dyttet han vekk når han begynte på noe. Men jeg kunne jo tatt han med og gått.

 

Anonymous poster hash: a8d77...256

Du kan da virkelig ikke tenke at et barn kan ha en diagnose når ditt barn kommer i en ubehagelig situasjon. Du behandler barn likt.

 

Du virker konfliktsky. Hvordan kan du forvente at barnet ditt skal hevde seg når han ikke har lært deg fra deg?

Barn trenger veiledning. Viser du med kroppsspråk eller ord at dette ikke var greit så vil barnet ditt lære av deg.

 

Anonymous poster hash: 3b2e9...523

[Anonym bruker]

Min gutt var også sånn, han er 4 år nå og har blitt veldig flink til å si ifra selv når noe ikke er greit. Jeg vet ikke om jeg har hatt noe med det å gjøre eller om det er i barnehagen han har lært det, det er jo der han er mest sammen med andre barn.

 

Jeg pleide i alle fall å si fra for ham frem til han begynte å si fra selv. For å vise ham hvordan man kunne si fra og at han ikke trengte å finne seg i alt. I denne situasjonen ville jeg f.eks. sagt noe sånt til den andre gutten: "Nå var det han som lekte med dette, hvis du også vil leke med det så må dere dele." (Hvis det var noe flere kan leke med samtidig. Også hadde jeg vist hvordan de kunne leke med det sammen.) Eventuelt: "Nå var denne opptatt. Da må du vente på tur eller leke med noe annet."

Anonymous poster hash: 2f361...303

[Anonym bruker]

 

Min gutt var også sånn, han er 4 år nå og har blitt veldig flink til å si ifra selv når noe ikke er greit. Jeg vet ikke om jeg har hatt noe med det å gjøre eller om det er i barnehagen han har lært det, det er jo der han er mest sammen med andre barn.

 

Jeg pleide i alle fall å si fra for ham frem til han begynte å si fra selv. For å vise ham hvordan man kunne si fra og at han ikke trengte å finne seg i alt. I denne situasjonen ville jeg f.eks. sagt noe sånt til den andre gutten: "Nå var det han som lekte med dette, hvis du også vil leke med det så må dere dele." (Hvis det var noe flere kan leke med samtidig. Også hadde jeg vist hvordan de kunne leke med det sammen.) Eventuelt: "Nå var denne opptatt. Da må du vente på tur eller leke med noe annet."

 

Anonymous poster hash: 2f361...303

Takk for fint svar. Da tror jeg jeg skal gripe inn neste gang. Eller si noe til foreldrene, hvis de er tilstede.

 

Anonymous poster hash: a8d77...256