Vi er prøvere. ..

[Anonym bruker]

Har prøvd i 6 mnd nå, enda ikke gravid.

Nå har jeg begynt å få kalde føtter for dette prosjektet...

 

Grunnen er at jeg har vært mye alene med barna og må fremdeles være MYE alene med den som evt kommer.

 

Jeg får aldri hjelp heller

 

Hva ville du gjort?

Det er nå eller aldri med tanke på alderen

 

Anonymous poster hash: a5639...938

[Anonym bruker]

Ingen innspill?

 

Anonymous poster hash: a5639...938

[Anonym bruker]

Hvor mange har du, hvor gammel er du og er dette første med ny mann e.l.?

 

Anonymous poster hash: 7f340...57d

[Anonym bruker]

Jeg er snart 37.

Har 1 fra før.

1 sammen med typen

Og nå prøver vi på nr 2 sammen.

 

Men lurer på om det blir slitsomt når jeg aldri får hjelp og han er MYE borte

 

Anonymous poster hash: a5639...938

[Anonym bruker]

Ingen råd fra noen her?

 

 

Anonymous poster hash: a5639...938

[Anonym bruker]

Hvis jeg hadde vært deg, så hadde jeg heller spurt dem rundt meg om råd enn her inne siden vi ikke vet hvordan din hverdag er.

 

Du sier at du aldri får hjelp og din kjære er mye borte. Klarer du å 'håndtere' en baby og to unger alene når den tid kommer? Hva om en eller flere blir syke? Da min kjære og jeg ble i lag, har han også en sønn fra før av som bodde halvparten av tida hos oss. Min kjære var en del borte i forbindelse med jobben sin. Derfor var jeg bevisst å ikke bli gravid før sønnen hans var i tenåring. Grunnen er rett og slett, for det første så blir han mer selvstendig og klarer mye selv, for det andre kan han hjelpe mer til. Eldste vår er nå 4,5 år og minste snart 2 år, og storebror er 18 år, helt perfekt ( Her i huset kaller vi ikke halv eller helsøsken, kun søsken ). Vi har ingen familie i nærheten som kan hjelpe oss, derfor er vi bevisst på valget vi gjør. Etter at minsten kom til verden, har min kjære gått over i en annen stilling internt i firmaet som består av lite reisevirksomhet og mye mindre overtid. Noe som slår igjen på familie økonomi. Heldigvis klarer vi helt fint

 

Anonymous poster hash: b722e...ccb

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar.

Du har nok rett i at jeg bør snakke med de rundt meg. Men jeg har ingen å snakke med.

Når ungene er syk nå, så nå jeg bare klare meg alene. Det er tøft.

 

Gutten jeg har fra før er annenhver helg hos far. Det hjelper på.

 

Min kjære kommer ikke til å slutte i jobben selv om det betyr at han er bortreist 6 mnd i året fordelt utover året.

 

Anonymous poster hash: a5639...938