Er så forbanna på mine foreldre og broren min :(

[Anonym bruker]

Broren min har fått seg ny jobb som innebærer en god del bilkjøring for å komme seg til jobb, nå har mine foreldre gitt han 150.000 for å finansiere en nyere bil enn den han har og han skal jo såklart ha en splitter ny bil. Jeg trenger ikke nødvendigvis en ny bil, men synes de kunne gitt meg også 150.000 så jeg kunne pusset opp badet som jeg og mine 2 barn bor i, men neida da sier pappa at jeg kan søke tilskudd fra husbanken siden jeg er enslig forsørger. Men jeg får jo ikke tilskudd, kun lån for å utbedre badet og da pådrar jeg meg jo bare mer gjeld og får ingen hjelp fra foreldrene mine, mens min bror fikk det.

 

Kjenner jeg er kokt i topplokket (Nordnorsk utrykk) Og vet ikke helt hva jeg skal si slik at de skjønner at jeg er skuffet. Orker ikke å nekte de kontakt med barnebarna for da er det jo jeg som er blitt klin gal.

Anonymous poster hash: ae052...ac6

[Anonym bruker]

Jeg skjønner godt at du koker. Det der var skikkelig urettferdig.

 

Anonymous poster hash: a3fb5...a2a

[Anonym bruker]

Dette er ikke din sak, så ikke stikk nesen der den ikke hører hjemme. Dersom du har behov for penger for å pusse opp badet, så ber du om det og forholder deg til svaret du får. Foreldrene dine forvalter sine egne penger som de vil. Om du ønsker at barna ikke skal ha kontakt med sine besteforeldre, så er det din sak og du velger helt selv hva du vil gjøre med det.

 

Anonymous poster hash: 17d29...4a2

[Anonym bruker]

Herregud, enkelte foreldre ser virkelig ikke klart. Skjønner godt du er skuffet, forbandet osv!

 

Anonymous poster hash: df78b...28c

[Anonym bruker]

La oss si at du har 4 barn. Ett av barna trenger 100 000 Kr. Du anser det som både rimelig og realistisk å kunne bidra. Men det kan du ikke fordi dette koster 400 000,-. Man kan aldri hjelpe noen av sine barn fordi alle skal ha samme sum?? Dette er jo helt merkelig når alle er voksne mennesker! Kanskje har du plutselig behov for 200 000kr om 5 år, men det kan du ikke få fordi dette da vil koste foreldrene dine dobbelt eller trippelt for at det ikke skal bli urettferdig...?

 

Nå har jg aldri lagt meg oppi hva mine foreldre har støtten mine søsken med, men jeg antar at det er betydelig, fordi de har hatt god råd når mine søsken har hatt behov. De kunne jo aldri ha hjulpet noen dersom de skulle dele ut samme sum til alle. Jeg får jo andre ting jeg har behov for, feks får jeg aldri penger, men de passer mine barn ca annethvert år, og tar ut ferie til det. Det kan de ikke gjøre dersom de må ta ut ferie for å passe alle sine barnebarn. Da er det ikke ler ferie igjen, ingen behov blir dekket, og ingen får glede av bistand og samvær. Men så lenge det ikke er urettferdig så...

 

Anonymous poster hash: 17d29...4a2

[Gjest Maiken og barna]

Jeg vil aldri gjøre forskjell på barna mine

[Anonym bruker]

Du kan jo høre om de er villige til at din brors gave blir registrert som forskudd på arv. Da vil det trekkes fra hans arv når dine foreldre er borte.

 

Urettferdig av foreldrene dine, men det beste er om du greier å ikke la dette få ødelegge for deg. Du har ikke mindre nå enn du hadde før du fikk høre om dette.

Anonymous poster hash: 64e0a...ea5

[Anonym bruker]

En ting er å hjelpe et av barna om de er i nød (om du skjønner) og da ikke gi det samme til de andre.

Men om man gir gaver burde man da gi tilsvarende likt til alle.

Det høres jo ikke ut som broren din var i nød. Og om så var. Hvorfor fikk han en splitter ny bil og ikke en brukt?

urettferdig. Men dessverre lite å gjøre vil jeg tro.

 

 

Anonymous poster hash: f61be...108

[Anonym bruker]

Jeg ville aldri gjort noe slik mot mine barn!

Anonymous poster hash: 6cf76...d51

[Hjertefru]

Skjønner hi jeg. Det er ikke greit å forskjellsbehandle søsken. Mener ikke millimeterrettferdighet, men en så stor sum da gitt. Har opplevd det selv, at det alltid det er noen det er mere "synd" på enn andre i en familie.

Hev deg over det hi, og vær stolt over at du er voksen og greier deg selv. Å straffe besteforeldre med ikke å få se barnebarn ol hører ingen sted hjemme dog.

[Anonym bruker]

Da jeg var 12 år skillte foreldrene mine seg. Broren min var 17 år, flinkest i klassen og veldig populær. Han klarte seg utmerket ved hjelp av venner og næmiljø. Jeg ble flyttet til ny skole og hadde to foreldre som sørget så over bruddet at jeg, som hadde utfordringer fra før gikk fullstendig for lut og kaldt vann. Faren min kom til seg selv fem år senere og klarte å være forelder igjen. Da var jeg en 17-årng på randen av et liv på sosialstønad.  Han har gitt meg veldig mye mer penger enn bror, fordi jeg trengte det. Han fikk 17 trygge år og kontinuitet etter skilsmissen, jeg ble flyttet og var alene med et tyngende ansvar for foreldrenes ve og vel hengende over meg. Bror sier at han "bare" hadde seg selv å tenke på. I dag er han ikke bitter for at det måtte spyttes penger inn i meg. Han ser det mer som kompensasjon for det han fikk som jeg måtte prøve å klare meg uten. Det er jeg veldig glad for. Det at min far ikke mente at broren alltid skulle ha like mye i kroner og øre, har reddet meg. For å støtte oss begge hadde ikke gått, så da måtte jeg ha møtt verden med ufullført videregående, store sosiale problemer og alt stigmaet som henger ved.

 

Dette trenger ikke være svart/hvitt. Barn er ulike og har ulike vilkår, om en av mine trenger mer vil jeg være ærlig med de andre og fortelle hvorfor. Noen barn vil trenger mer for å oppnå det samme, det er jo det foreldreskap handler om? Å se barna for den de er og gi dem det de trenger?

Anonymous poster hash: c7f18...8a0

[Anonym bruker]

La oss si at du har 4 barn. Ett av barna trenger 100 000 Kr. Du anser det som både rimelig og realistisk å kunne bidra. Men det kan du ikke fordi dette koster 400 000,-. Man kan aldri hjelpe noen av sine barn fordi alle skal ha samme sum?? Dette er jo helt merkelig når alle er voksne mennesker! Kanskje har du plutselig behov for 200 000kr om 5 år, men det kan du ikke få fordi dette da vil koste foreldrene dine dobbelt eller trippelt for at det ikke skal bli urettferdig...?

 

Nå har jg aldri lagt meg oppi hva mine foreldre har støtten mine søsken med, men jeg antar at det er betydelig, fordi de har hatt god råd når mine søsken har hatt behov. De kunne jo aldri ha hjulpet noen dersom de skulle dele ut samme sum til alle. Jeg får jo andre ting jeg har behov for, feks får jeg aldri penger, men de passer mine barn ca annethvert år, og tar ut ferie til det. Det kan de ikke gjøre dersom de må ta ut ferie for å passe alle sine barnebarn. Da er det ikke ler ferie igjen, ingen behov blir dekket, og ingen får glede av bistand og samvær. Men så lenge det ikke er urettferdig så...

 

Anonymous poster hash: 17d29...4a2

Jeg er enig i at foreldre kanskje ikke alltid kan gi akkurat det samme til alle samtidig. Men det er jo da faktisk urettferdig dersom ett barn får 150 000 og et annet null? Det bør da bli noenlunde likt tilslutt? Det man gjør er jo å si at " i år får per x penger til noe han trenger, og så får Kari noe neste år ". Eller man avtaler at det er forskudd på arv. Men å gi ett barn 150 000 og et annet null, det er jo oppskrift på konflikt og vonde følelser.

 

Anonymous poster hash: 9b930...7e0

[Anonym bruker]

Slike ting er urettferdig, men ikke så mye å gjøre med.

Vi er 3 søsken. Ene søsken har fått "låne" (måtte aldri betale tilbake. ..) penger til snøscooter. De har 3 barn, foreldrene våre er barnevakt i hytt og pine, de er i Syden alene 1 uke i året mens barna er hos foreldrene våre.

Andre søsken fikk 100.000 for å hjelpe med huskjøp, de hadde ikke nok egenkapital. De har ikke barn, så trenger ikke hjelp på den fronten

 

Jeg gikk låne kr 20.000 til deposition for 15 år siden, var pent nødt å betale det tilbake da jeg kjøpte eget. Fikk ikke en krone i hjelp med egenkapital.

Har flaks om de kan passe en helg, er ikke aktuelt med en hel uke! (Har spurt, var blank avslag... )

 

Så foreldre gjør stor forskjell på barna sine og det er sårt!

 

Anonymous poster hash: f5d50...ad6

[Anonym bruker]

Skjønner at du kan føle deg skuffet, men synes det er veldig barnslig å tenke på å nekte dem kontakt med barnebarna! Hvorfor i all verden? Da straffer du barna dine også. Ja, da er det faktisk du som er kjip,

 

Anonymous poster hash: a4b4f...974

[¤Hippie¤]

Skjønner du føler det er urettferdig, men har du sagt det til dem da? Kanskje de vil spare din del lengst mulig til noe du virkelig trenger?

Jeg vet at jeg har fått mer penger enn mine søsken, men jeg vet også at mine foreldre sørger for at det aldri blir helt ulikt. hvis dine foreldre mener du aldri skal få det, er det jo dårlig gjort, men ikke la det gå utover barna dine!

[Anonym bruker]

Det var en sak på tv for en stund siden om at foreldre alltid likte ett barn best.

Ut fra sytingen din så skjønner jeg hvem dine foreldre har valgt.

 

 

Anonymous poster hash: 215cd...b7f

[Anonym bruker]

Jeg skjønner også hi her. Men ikke dra inn barnebarna!

 

Foreldrene mine ville aldri forskjellsbehandlet oss. Ikke for småpenger engang. Her blir alt alltid gjort likt. Vi er tre søsken.

 

Sånn som nå f. eks. har pappa meldt brødrene mine og seg selv på et kurs. Det koster 4000 kr. pr. stk. Jeg har ikke noe interesse av kurset. Så jeg får pengene. Jeg har sagt flere ganger at det ikke er nødvendig osv. Men det kommer ikke på tale at pappa forskjellsbehandler oss, så det er ikke noe tema.

Så kan han ikke gi til alle, så gir han ikke til noen. Slik tenker hvertfall mine foreldre. Nå var jo dette en liten sum i forhold. Men slik kommer jeg også til å gjøre med mine barn. Noe annet er ikke greit. I hvertfall ikke med slike summer hi snakker om her! Da får det bli forskudd på arv om de ikke har råd til å hjelpe hi.

 

Anonymous poster hash: 0e595...607

[Anonym bruker]

Rart at de tenker du skal ta opp lån, men ikke broren din...

Hadde blitt skikkelig irritert selv. Noe annet hadde vært om et av søsknene trengte noe mer enn andre. Hos oss ble feks ene søsteren alene etter og ha vært i et forhold med en ustabil mann. Hun trengte hjelp til å komme seg unna og bil for å klare seg selv. Da gav pappa henne bilen sin. Men han sjekket med oss andre først, at det var ok.

 

Anonymous poster hash: 10a25...f60

[Anonym bruker]

Rart hvor mange som synes det er helt greit å forskjellsbehandle barna sine.

 

Tipper pipa hadde fått en annen lyd om det gjaldt dem selv.

 

Anonymous poster hash: 1b11e...83a

[Anonym bruker]

Synes du kan si til foreldrene dine at hadde det vært deg som skulle dele ut 150 k til ett barn så ville du satt det opp som forskudd på arv.

 

Anonymous poster hash: f2f01...fca

[Anonym bruker]

Jeg skjønner også hi her. Men ikke dra inn barnebarna!

 

Foreldrene mine ville aldri forskjellsbehandlet oss. Ikke for småpenger engang. Her blir alt alltid gjort likt. Vi er tre søsken.

 

Sånn som nå f. eks. har pappa meldt brødrene mine og seg selv på et kurs. Det koster 4000 kr. pr. stk. Jeg har ikke noe interesse av kurset. Så jeg får pengene. Jeg har sagt flere ganger at det ikke er nødvendig osv. Men det kommer ikke på tale at pappa forskjellsbehandler oss, så det er ikke noe tema.

Så kan han ikke gi til alle, så gir han ikke til noen. Slik tenker hvertfall mine foreldre. Nå var jo dette en liten sum i forhold. Men slik kommer jeg også til å gjøre med mine barn. Noe annet er ikke greit. I hvertfall ikke med slike summer hi snakker om her! Da får det bli forskudd på arv om de ikke har råd til å hjelpe hi.

 

Anonymous poster hash: 0e595...607

Helt enig. Slik gjør mine foreldre det også. Eller de sier at nå fikk gutta kurs, men du skal få noe ekstra til jul som du ønsker deg. Jeg vet at de passer på summen alltid blir lik. Svigers derimot driver en strategi som går ut på at jo mer du roter det til økonomisk, Jo mer får du. Har du alt på stell, får du ingenting. Ikke bare er det sårende for det barnet som blir oversett, men det skaper faktisk dårlig stemning mellom søsken også. Tommel opp for rettferdige foreldre!

 

Anonymous poster hash: 9b930...7e0

[Anonym bruker]

Jeg skjønner også hi her. Men ikke dra inn barnebarna!

 

Foreldrene mine ville aldri forskjellsbehandlet oss. Ikke for småpenger engang. Her blir alt alltid gjort likt. Vi er tre søsken.

 

Sånn som nå f. eks. har pappa meldt brødrene mine og seg selv på et kurs. Det koster 4000 kr. pr. stk. Jeg har ikke noe interesse av kurset. Så jeg får pengene. Jeg har sagt flere ganger at det ikke er nødvendig osv. Men det kommer ikke på tale at pappa forskjellsbehandler oss, så det er ikke noe tema.

Så kan han ikke gi til alle, så gir han ikke til noen. Slik tenker hvertfall mine foreldre. Nå var jo dette en liten sum i forhold. Men slik kommer jeg også til å gjøre med mine barn. Noe annet er ikke greit. I hvertfall ikke med slike summer hi snakker om her! Da får det bli forskudd på arv om de ikke har råd til å hjelpe hi.

 

Anonymous poster hash: 0e595...607

Helt enig. Slik gjør mine foreldre det også. Eller de sier at nå fikk gutta kurs, men du skal få noe ekstra til jul som du ønsker deg. Jeg vet at de passer på summen alltid blir lik. Svigers derimot driver en strategi som går ut på at jo mer du roter det til økonomisk, Jo mer får du. Har du alt på stell, får du ingenting. Ikke bare er det sårende for det barnet som blir oversett, men det skaper faktisk dårlig stemning mellom søsken også. Tommel opp for rettferdige foreldre!

 

Anonymous poster hash: 9b930...7e0

[Anonym bruker]

Min søster har alltid fått mye. Husleie etc. Ble betalt fast av foreldre i flere år. Det har jeg aldri fått. Men de stiller opp som barnevakt og gjør mye med ungene her.

 

Anonymous poster hash: a0ad6...881

[Anonym bruker]

Det var jo totalt urettferdig! Når han har fått seg den jobben må han jo kunne få seg billån for å kjøpe den bilen selv!!

 

 

Anonymous poster hash: 631d5...1bc

[Anonym bruker]

Dette er ikke din sak, så ikke stikk nesen der den ikke hører hjemme. Dersom du har behov for penger for å pusse opp badet, så ber du om det og forholder deg til svaret du får. Foreldrene dine forvalter sine egne penger som de vil. Om du ønsker at barna ikke skal ha kontakt med sine besteforeldre, så er det din sak og du velger helt selv hva du vil gjøre med det.

 

Anonymous poster hash: 17d29...4a2

Det er hennes sak på den måten at hun blir urettferdig behandlet! Klart det sårer! Jeg hadde blitt fly forbanna selv. Her er det min søster som har fått masse hjelp med økonomi fordi hun har studert langt hjemmefra og har havnet i generell knipe ofte. Jeg er god med penger og har valgt å bo nærmere hjemme. Har spurt om hjelp EN gang på seks år, og de fikk pengene tilbake. Heldigvis har mine foreldre vett i skallen og gir oss like mye selv om jeg i teorien ikke trenger det like mye som henne. Og det skulle bare mangle! At jeg får null fordi jeg jobber hardt og mye, ikke kjøper nye klær hver mnd og er på fylla i storbyen flere ganger i uka er feil. Så her har du forklaringen på hvorfor jeg har 100 000 på BSU og eier mitt eget hjem mens hun ikke har noe enda!

 

 

Anonymous poster hash: 33d36...d90