Liker du å snakke om sykdom?

[Anonym bruker]

Virker som om mange kvinner, spesielt de her inne, gjør det. Og at det er stas å vinne konkurranse om å være sykest..hvorfor er det sånn?

 

Anonymous poster hash: c883a...4b9

[Anonym bruker]

Liker ikke å snakke om sykdommer. Kobler helt ut når folk begynner å fortelle om sykdom, vondter, legebesøk etc. Sinnsykt kjedelig og fullstendig uinteressant.

 

Anonymous poster hash: 302b7...d9d

[Anonym bruker]

Liker ikke å snakke om sykdommer. Kobler helt ut når folk begynner å fortelle om sykdom, vondter, legebesøk etc. Sinnsykt kjedelig og fullstendig uinteressant.

 

Anonymous poster hash: 302b7...d9d

Enig i denne.

 

Finner det også vanskelig å bry meg, når folk til stadighet skal klage seg over alt som feiler dem.

 

Anonymous poster hash: d6ffe...0fd

[Anonym bruker]

Det handler vel kanskje om et behov for å bli sett og akseptert til tross for at en ikke fungerer 100 %. Ingen liker å bli sett på som late så det er noe med å si at ; høres her, jeg prøver så godt jeg kan med de belastningene jeg har..

 

Anonymous poster hash: 48868...fde

[Fandens Oldemor]

Nei.

De fleste sliter med noe på et eller annet tidspunkt, jeg føler ikke behov for å være en av dem som skal snakke om mine plager.

[Anonym bruker]

Nei, jeg snakker ikke om sykdom!

Jobber med ei som snakker om vondtirumpadamen hver j.... dag! Uansett om det er blomsteroppsatser det snakkes om, så vrir hun det over på seg og sine "plager". Hun makter det meste på fritiden, men har et høyt korttidsfravær.

 

Anonymous poster hash: b9b5e...de6

[Anonym bruker]

Ha, ha, ha vondtirumpadamen skulle være vondtene sine.

Aner ikke hva som skjedde med autokorekturen der

 

Anonymous poster hash: b9b5e...de6

[Anonym bruker]

Nei. Og jeg kan ikke fordra folk som gjør det hele tiden!

 

Anonymous poster hash: f6850...cb9

[Anonym bruker]

Nei det liker jeg ikke. Unngår det helst i sosiale setninger. Å svare på tråder her innom om det blir noe helt annet.

 

Anonymous poster hash: 71ddf...358

[Serepta]

Nei, og liker ikke å høre andre syte og klage heller.

[Monica]

Nei, helt greit at de nevner det. Men å sitte å prate om det i evigheten orker jeg ikke.

 

Og skjer det noe spesielt, så prater jeg om det til de nærmeste, men forteller bare kort hva som har skjedd, så ferdig med å prate om det.

[Anonym bruker]

Nå er 50% av venneflokken enten utdannet innen helse eller jobber i helsevesenet, så vi snakker mye om sykdom. Sjeldent om egen sykdom da. 

Eneste er at jeg stadig må fortelle om cøliaki, og hvorfor jeg ikke kan få i meg en eneste smule med glutenholdig mat, og hvorfor det er viktig at mitt brød ikke ligger i samme brødkurv som annet brød. Tydeligvis mange som skal "teste meg" på om jeg spiser glutenfritt fordi jeg tror det er sunt, eller fordi jeg faktisk har en glutenutløsende sykdom. 

Anonymous poster hash: 4d5fd...0a3

[sug lut]

Ha, ha, ha vondtirumpadamen skulle være vondtene sine.

Aner ikke hva som skjedde med autokorekturen der

 

Anonymous poster hash: b9b5e...de6

Vondtirumpadamen er jo et fantastisk nick!

[Anonym bruker]

Med en kronisk syk mor (både fysisk og psykisk) så har jeg sykdomsprat langt oppi halsen. Jada, det er synd i henne og hun har mye vondt, MEN når du skal fortelle feks at barnebarnet hennes har mistet en tann og hun sier "åja, du skulle bare visst hvor tannverk JEG hadde hin dagen", og alt du prøver å fortelle dras om til hvor fælt HUN har det, så blir det slitsomt i lengden gitt...

 

Anonymous poster hash: c6ae0...6ff

[Anonym bruker]

Jeg liker ikke å snakke om det. Har en kronisk sykdom, men når folk spør hvordan det går, så svarer jeg bare bra

 

Er helt drepen når enkelte bare skal snakke om sykdom hele tiden

 

Anonymous poster hash: 4d24b...c6a

[Anonym bruker]

Nei det gjør jeg ikke.

Er ufør og kunne nok sikkert pratet masse om "alle" mine vondtet og sykdommer.

Av og til føler jeg faktisk for å nevne noe også, men UANSETT hva jeg sier så forteller den jeg snakker med at den har det MYE MYE MYE værre så jeg skal bare holde munn!

Så, ja jeg holder munn - snakker aldri om sykdom til andre enn legen min. Til nød samboeren min når han ser jeg er helt på felgen..

 

Anonymous poster hash: 33da9...128

[Anonym bruker]

Nei, kan ikke fordra det.

 

Jeg er kronisk syk og ufør, men nesten ingen vet det engang. Det er stigmatiserende og nedverdigende, de fleste antar bare at jeg er hjemmeværende mor og jeg gjør ingenting for å få de til å tro noe annet.... Men de må vel tro jeg er verdens lateste hjemme-mamma da, for det er jo begrenset hva jeg makter gjøre

 

Jeg er veldig bevisst at jeg ikke vil være sykdommen min, jeg vil defineres av andre ting.

Anonymous poster hash: 91a34...309