grunn for sjalusi?

[Den perfekte mor, påan igjen]

Jeg flytta fra eksen min for 1,5 år siden, vi har to barn sammen og samarbeider veldig bra. Vi har feiret jul og bursdager sammen, og var faktisk også på ferie sammen alle fire i fjor. 

 

Det var et veldig gjennomtenkt valg å flytte, og jeg har aldri angret. Eksen og jeg kan likevel ha det greit sammen, som venner, jeg har overhodet ingen varmere følelser for han. (Og ja, gjett om jeg har lett etter dem!)

 

Jeg har snakket med en mann i lengre tid, vi har hatt sex et par ganger også. Utover det møtes vi lite privat (men ofte i jobbsammenheng), kontakten går helst gjennom snapchat og facebook. Jeg har vært usikker på hvor jeg har han, for han har sagt lite i klare ord, men mer med hint og holdninger/kroppspråk. 

 

Fredag var jeg på fest, ungene var hos sin far imens. Dagen etter var vi til byen sammen. Det var jo praktisk for meg å ha han med, ettersom jeg ikke var kjørbar så tidlig, og han hadde også noen ærend.

 

Men han nye likte dette dårlig! Han synes det var fryktelig unødvendig, og ble ganske sur. 

 

Jeg er enig i at det var unødvendig, men var det så ille da? Hadde vi vært i et forhold hadde jeg ikke gjort det, men han har jo ikke gitt meg særlig mye grunn til å tro det.

 

Helt ærlig, burde jeg latt det være eller overreagerte han?

[Anonym bruker]

Han overreagerte og her ville alle varsellamper blinket rødt hos meg.

 

Anonymous poster hash: 38f16...0c0

[Anonym bruker]

Ditt forhold til xn kan være grunnen til at du ikke er i et forhold.

Han nye er nok veldig usikker på deg pga xn din.

 

Anonymous poster hash: cec6b...b2b

[sug lut]

Tulling og lite å gå for. Sjalusi er ikke vekstfremmende eller smigrende i noen form, og gidder han ikke prøve å oppføre seg når dere bare er sånn litt involvert kan du banne på at han blir et helsike når han blir husvarm.

[Anonym bruker]

Absolutt ingen grunn til å bli sur. Ville nok prøvd å snakke om dette. Virker som han er i overkant sjalu.

 

Anonymous poster hash: 8ee11...d63

[overlord]

Dust. Går man inn i et forhold til en part som har barn fra før må man tåle at vedkommende har kontakt med den andre forelderen.

[Den perfekte mor, påan igjen]

litt godt å se at det ikke var meg som var helt på jordet. Ja, vi skal snakke om det, for selv om jeg synes det var litt søtt, så ble jeg litt betenkt også.

 

Jeg ser jo samtidig også at det er forskjell på at vi "leker kjernefamilie" og en hvilken som helst annen kamerat. Han er helt inneforstått med at vi må forholde oss til hverandre, men han synes den byturen med innlagt pizza var veldig unødvendig. 

Endret 27. mai 2015 av den perfekte mor

[Anonym bruker]

Ingen grunn for sjalusi..

 

 

men dette hadde vært en tankevekker for meg.. Dere er ikke sammen engang, og han blir sur for at du har en normal kontakt med barnefar.. Hva skjer om dere blir sammen, og dere skal møtes og kjører sammen til for eksempel skoleavsluttninger, fotballkamper osv? Han kommer jo til å bli like sur da..

 

 

Anonymous poster hash: 74646...f20

[Anonym bruker]

Jeg flytta fra eksen min for 1,5 år siden, vi har to barn sammen og samarbeider veldig bra. Vi har feiret jul og bursdager sammen, og var faktisk også på ferie sammen alle fire i fjor. 

 

Det var et veldig gjennomtenkt valg å flytte, og jeg har aldri angret. Eksen og jeg kan likevel ha det greit sammen, som venner, jeg har overhodet ingen varmere følelser for han. (Og ja, gjett om jeg har lett etter dem!)

 

Jeg har snakket med en mann i lengre tid, vi har hatt sex et par ganger også. Utover det møtes vi lite privat (men ofte i jobbsammenheng), kontakten går helst gjennom snapchat og facebook. Jeg har vært usikker på hvor jeg har han, for han har sagt lite i klare ord, men mer med hint og holdninger/kroppspråk. 

 

Fredag var jeg på fest, ungene var hos sin far imens. Dagen etter var vi til byen sammen. Det var jo praktisk for meg å ha han med, ettersom jeg ikke var kjørbar så tidlig, og han hadde også noen ærend.

 

Men han nye likte dette dårlig! Han synes det var fryktelig unødvendig, og ble ganske sur. 

 

Jeg er enig i at det var unødvendig, men var det så ille da? Hadde vi vært i et forhold hadde jeg ikke gjort det, men han har jo ikke gitt meg særlig mye grunn til å tro det.

 

Helt ærlig, burde jeg latt det være eller overreagerte han?

 

 

Du og denne nye har jo ikke noe dere kan kalle et forhold enda. Om man har et forhold så er det mer i det enn å ha hatt sex et par ganger og eller ha mest kontakt via snap, fb, og jobb. Et forhold involverer mer enn som så.

 

Så lenge du og han ikke har avklart hvor dere står så har han null og niks å si om din adferd.

 

Og ellers burde det være greit å sitte på med dine barns far så lenge du er over han og barna er med.

 

Ta dette som en liten alarmklokke - sjalusi er aldri noe å bygge på, så vær oppmerksom fremover.

 

 

Anonymous poster hash: b7ae5...7a8

[overlord]

litt godt å se at det ikke var meg som var helt på jordet. Ja, vi skal snakke om det, for selv om jeg synes det var litt søtt, så ble jeg litt betenkt også.

 

Jeg ser jo samtidig også at det er forskjell på at vi "leker kjernefamilie" og en hvilken som helst annen kamerat. Han er helt inneforstått med at vi må forholde oss til hverandre, men han synes den byturen med innlagt pizza var veldig unødvendig. 

 

Det var ikke unødvendig. Det er hyggelig for barna å være sammen med begge foreldrene og se at dere kan ha en god tone. Sjalu mannfolk er siste sort.

[Den perfekte mor, påan igjen]

 

Ingen grunn for sjalusi..

 

 

men dette hadde vært en tankevekker for meg.. Dere er ikke sammen engang, og han blir sur for at du har en normal kontakt med barnefar.. Hva skjer om dere blir sammen, og dere skal møtes og kjører sammen til for eksempel skoleavsluttninger, fotballkamper osv? Han kommer jo til å bli like sur da..

 

 

 

Anonymous poster hash: 74646...f20

 

Ja, det var en tankevekker. Jeg kjenner at jeg har behov for en prat med han om dette, men ville sjekke om det kunne være meg som forventet så mye. Og det er det med at vi ikke er sammen engang som gjorde at jeg ble paff. Han har jo heller vært litt tilbakeholden.

[Anonym bruker]

 

 

Ingen grunn for sjalusi..

 

 

men dette hadde vært en tankevekker for meg.. Dere er ikke sammen engang, og han blir sur for at du har en normal kontakt med barnefar.. Hva skjer om dere blir sammen, og dere skal møtes og kjører sammen til for eksempel skoleavsluttninger, fotballkamper osv? Han kommer jo til å bli like sur da..

 

 

 

Anonymous poster hash: 74646...f20

 

Ja, det var en tankevekker. Jeg kjenner at jeg har behov for en prat med han om dette, men ville sjekke om det kunne være meg som forventet så mye. Og det er det med at vi ikke er sammen engang som gjorde at jeg ble paff. Han har jo heller vært litt tilbakeholden.

 

 

Ikke bli overrasket om han prøver å snu det rundt når du tar det opp. At han har vært tilbakeholden pga. ditt "forhold" til barnas far. Meget mulig han vil forsøke å legge dette over på deg ved å argumentere så det går trill rundt for deg.

 

Om så skjer så må du love å springe langt unna ham

 

Anonymous poster hash: b7ae5...7a8

[Den perfekte mor, påan igjen]

 

 

 

Ingen grunn for sjalusi..

 

 

men dette hadde vært en tankevekker for meg.. Dere er ikke sammen engang, og han blir sur for at du har en normal kontakt med barnefar.. Hva skjer om dere blir sammen, og dere skal møtes og kjører sammen til for eksempel skoleavsluttninger, fotballkamper osv? Han kommer jo til å bli like sur da..

 

 

 

Anonymous poster hash: 74646...f20

 

Ja, det var en tankevekker. Jeg kjenner at jeg har behov for en prat med han om dette, men ville sjekke om det kunne være meg som forventet så mye. Og det er det med at vi ikke er sammen engang som gjorde at jeg ble paff. Han har jo heller vært litt tilbakeholden.

 

 

Ikke bli overrasket om han prøver å snu det rundt når du tar det opp. At han har vært tilbakeholden pga. ditt "forhold" til barnas far. Meget mulig han vil forsøke å legge dette over på deg ved å argumentere så det går trill rundt for deg.

 

Om så skjer så må du love å springe langt unna ham

 

Anonymous poster hash: b7ae5...7a8

 

hehe, vi skal snakke om det mens vi går tur, men jeg skal forsøke å springe fra han isåfall

 

Det er derfor jeg ville lufte dette, for ikke å risikere å bli snakket rundt. Jeg tenker at han egentlig skylder meg en unnskyldning, men er jo også glad for at han i det minste sa hva som plaget han.

[Anonym bruker]

Jøss, det skal lite til for at "varsellampene" lyser hos dere. Jeg hadde utelukkende sett på dette som søtt. 

 

Og en bekreftelse på at han faktisk liker deg! HURRA... Må dere ikke være så livredde her nå da.

 

 

Min samboer var småsjalu i begynnelsen han også, når han ikke kjente meg skikkelig, og ikke viste hvor han hadde meg..

Idag er han den minste sjalu typen som finnes (noe som faktisk plager meg litt, da jeg føler han ikke bryr seg) 

Men det er en annen historie.

 

 

Ta deg tid til å bli kjent med han. Snakk med han om det som skjedde nå, og hvordan han ser på forrholdet deres

 

Lykke til

 

Anonymous poster hash: e92ca...248

[Den perfekte mor, påan igjen]

Ja, jeg synes også det var søtt som sagt, men jeg kjente at jeg fikk noe å tenke på Jeg er slettes ikke vant med sjalusi, så det var veldig uventet.

 

Det var for min del også en bekreftelse på at jeg betyr mer enn hva han sier rett ut

[Anonym bruker]

I mine ører høres det lite søtt ut og jeg hadde blitt irritert om jeg fikk kritikk for å tilbringe noe tid sammen med far til mine barn

 

Anonymous poster hash: 6cb33...fef