Gravid og dårlig samvittighet.

[Anonym bruker]

Jeg oppdaget nå at jeg er gravid, men fikk plutselig så veldig dårlig samvittighet for 2-åringen som skal bli storebror.. Jeg er egentlig kjempeglad for at vi får en baby til, og tror at han vil kose seg som storebror, men jeg fikk likevel dette lille stikket av redsel for at han vil bli veldig sjalu og ikke like det likevel..

Huff, så mye man skal bekymre seg for..

 

Anonymous poster hash: a45ef...d5c

[*Miss Marple*]

Det er nok tanker som de fleste av oss kjenner på med barn nr 2.

 

Man klarer liksom ikke å fatte at man kan bli like glad i et barn til og at det skal gå bra for nr 1 å dele på oppmerksomheten og kjærligheten.

 

Gratulerer med baby i magen, det kommer til å gå så bra.

[Anonym bruker]

Det er nok tanker som de fleste av oss kjenner på med barn nr 2.

 

Man klarer liksom ikke å fatte at man kan bli like glad i et barn til og at det skal gå bra for nr 1 å dele på oppmerksomheten og kjærligheten.

 

Gratulerer med baby i magen, det kommer til å gå så bra.

Godt å høre at jeg ikke er den eneste. Det var en merkelig følelse! Tusen takk!

 

 

Anonymous poster hash: a45ef...d5c

[Anonym bruker]

Det går nok veldig fint Vi venter også nr 2 nå, eldste er 4 år. Hun er jo veldig vant til å få all oppmerksomheten for seg selv, så det blir spennende å se hvordan hun takler dette.

 

Det jeg hadde mest dårlig samvittighet for var da jeg var innlagt på sykehus mer eller mindre i ett fra uke 8 til uke 15 pga hyperemesis. Det var ikke lett for henne, jeg angret veldig da. Nå går det bedre og hun gleder seg til babyen kommer

 

Anonymous poster hash: d5aae...444

[Anonym bruker]

Hadde de samme tankene. Min var 6 år. Vet ingen som er så tålmodig og snill med småsøsken som han er. Skjønner ikke at det er plass til to barn i hjertet mitt. Rart det er plass til andre organer der inne når hjertet tar så mye plass.

 

Anonymous poster hash: fa0c1...687

[Anonym bruker]

Suzanne kalua(?) har skrevet et veldig godt blogginnlegg om det. Hvordan hun står og ser på elsdtebarnet sitt når hun skal dra på føden, og hvordan hun føler på sorgen over at barnets liv vil endres for alltid.

 

Jeg følte også veldig på det. Hvordan skulle jenta mi takle det når hun plutselig måtte dele oppmerksomheten, og ville vi kunne elske en til like høyt. Kan tro jeg gråt mye i min hormonelle graviditet.

 

Men så ble det så bra. Så uendelig fantastisk. Den nybakte storesøster deklamerte på sykehuset at lillesøster kunne sove i hennes seng, på hennes arm. Og senest i dag så hvisket hun i øret på babyen, jeg er så glad at du er til, jeg elsker deg.

Hvis noe skal røre et hjerte så må det være det å se kjærligheten mellom sine barn.

 

Babyen min er nå 5 mnd, og når hun ser storesøster, så vifter hun med armer og ben og bare ler og ler.

Og storesøster gjør uendelig mye ablegøyer, og minsten ler.

 

Og man kan elske to like høyt. Det er faktisk god plass i et hjerte.

 

Selv om jeg føler at det renner over av kykke stadig vekk for tida.

 

Anonymous poster hash: 0bd82...713

[Anonym bruker]

Det går nok veldig fint Vi venter også nr 2 nå, eldste er 4 år. Hun er jo veldig vant til å få all oppmerksomheten for seg selv, så det blir spennende å se hvordan hun takler dette.

 

Det jeg hadde mest dårlig samvittighet for var da jeg var innlagt på sykehus mer eller mindre i ett fra uke 8 til uke 15 pga hyperemesis. Det var ikke lett for henne, jeg angret veldig da. Nå går det bedre og hun gleder seg til babyen kommer

 

Anonymous poster hash: d5aae...444

Gratulerer med baby på vei!

Det blir veldig spennende å se hvordan de takler det ja, for som du sier, de er jo vant til å ha all oppmerksomheten.. Det går nok bra! Lykke til med resten av svangerskapet, håper formen er bedre nå!

 

Anonymous poster hash: a45ef...d5c

[Anonym bruker]

Hadde de samme tankene. Min var 6 år. Vet ingen som er så tålmodig og snill med småsøsken som han er. Skjønner ikke at det er plass til to barn i hjertet mitt. Rart det er plass til andre organer der inne når hjertet tar så mye plass.

 

Anonymous poster hash: fa0c1...687

Godt sagt! Takk for at du tok deg tid til å svare

 

Anonymous poster hash: a45ef...d5c

[Anonym bruker]

Suzanne kalua(?) har skrevet et veldig godt blogginnlegg om det. Hvordan hun står og ser på elsdtebarnet sitt når hun skal dra på føden, og hvordan hun føler på sorgen over at barnets liv vil endres for alltid.

 

Jeg følte også veldig på det. Hvordan skulle jenta mi takle det når hun plutselig måtte dele oppmerksomheten, og ville vi kunne elske en til like høyt. Kan tro jeg gråt mye i min hormonelle graviditet.

 

Men så ble det så bra. Så uendelig fantastisk. Den nybakte storesøster deklamerte på sykehuset at lillesøster kunne sove i hennes seng, på hennes arm. Og senest i dag så hvisket hun i øret på babyen, jeg er så glad at du er til, jeg elsker deg.

Hvis noe skal røre et hjerte så må det være det å se kjærligheten mellom sine barn.

 

Babyen min er nå 5 mnd, og når hun ser storesøster, så vifter hun med armer og ben og bare ler og ler.

Og storesøster gjør uendelig mye ablegøyer, og minsten ler.

 

Og man kan elske to like høyt. Det er faktisk god plass i et hjerte.

 

Selv om jeg føler at det renner over av kykke stadig vekk for tida.

 

Anonymous poster hash: 0bd82...713

Skal finne det blogginnlegget, takk for tips!

 

Godt å høre at det har gått så bra hos dere, de er jo så snille og skjønne de små når de kommer med sånne kjærlighetserklæringer

 

Takk for at du tok deg tid til å svare

 

Anonymous poster hash: a45ef...d5c