Jeg har blitt mer hysterisk med hvert barn. Hva med deg?

[Anonym bruker]

Ser oftest skrives her at man er hysterisk 1.gangs mor. Når jeg fikk 1. Var jeg 19 år og hadde ikke vett på å bekymre meg for noenting. Da var ingenting som var noe problem da. Nå skal jeg ha 3. Og er bekymret for absolutt alt. Er mye nøyere med hva jeg spiser, jeg vet alt som kan gå galt under en fødsel. Jeg vet jeg kommer til å bekymre meg for milepælene også.

 

Flere som meg?

 

Anonymous poster hash: 645ed...157

[Anonym bruker]

Jeg er jevnt over ganske hysterisk😊

 

Anonymous poster hash: 3fd64...d9f

[Leirha]

Jeg er blitt mer og mer avslappet egentlig.
Men noen ting er jeg mer oppservang på, mener ikke hysterisk her, det er om det er noe galt, spesielt når de er baby.
Når jeg var yngre så stolte jeg blindt på at dte leger o.l sa var riktig, nå derimot har jeg opplevd å måtte påpeke ting selv, og det kan være alvorlige ting som ikke burde oversses.
Som beinbrudd hos baby, lungebetennelse, livstruende dehydrering og flere ting.

Jeg merket en klar overgang til jeg ble sykepleier og fikk mitt tredje barn, jeg måtte nærmest legge inn mitt eget barn på sykehus ved flere anledninger, da symptomer hos babyen min ble avfeid,lett å avfeie en baby da de selv ikke kan peke og fotelle hvor det er er vondt.
To av disse gangene var det livstruende, men alt jeg fikk av legene var et skulderrist.

Så etter det sitter jeg igjen med en følelse av at jeg vet ikke om jeg ville hatt et barn til om jeg ikke hadde hatt den kompetansen jeg har.
Det har ikke bare skjedd med yngstemann nemlig, men med de t eldste også, men så har vi en sånn "hysterisk-mor-stå-på-vilje" når det gjelder barna våre, og vi merker når det er noe gale.

Men to av gangene med minsten så hadde jeg faktisk gitt meg hadde dde ikke vært for det jeg viste etter å jobbet med premature, babyen og små barn .

Men birtsettfra det så er jeg mye mer avslappet nå enn tidligere.

[Anonym bruker]

Mindre bekymret med nr 2 enn nr 1 Jeg hadde ikke tid til å bekymre meg så mye i svangerskapet da storesøster bare var 9 mnd da jeg ble gravid.

 

Anonymous poster hash: fb436...2c5

[Anonym bruker]

Jeg vil tippe det har mer å gjøre med hvor klar man er over alt som kan gå galt (eller at det som oftest ikke gjør det) enn hvilket barn det er i rekken. Jeg har bare ett barn, men har vært skikkelig hysterisk helt fra jeg fant ut at jeg var gravid. Har lest aaaaltfor mye om anbefalinger og farer og sykdommer og alt mulig som kan skje.

 

Hadde nok vært mer avslappet om jeg hadde vært lykkelig uvitende, noe jeg sikkert også hadde vært om jeg fikk barn som 19-åring. Hittil har alt gått veldig bra med mitt barn selv om jeg ikke har klart å gjøre alt etter boka, så jeg hadde nok vært mer avslappet om jeg skulle hatt en til. Men hadde jeg opplevd det samme som Leirha, så hadde det sikkert gått andre veien...

Anonymous poster hash: 0bfea...ff9

[Anonym bruker]

 

Jeg vil tippe det har mer å gjøre med hvor klar man er over alt som kan gå galt (eller at det som oftest ikke gjør det) enn hvilket barn det er i rekken. Jeg har bare ett barn, men har vært skikkelig hysterisk helt fra jeg fant ut at jeg var gravid. Har lest aaaaltfor mye om anbefalinger og farer og sykdommer og alt mulig som kan skje.

 

Hadde nok vært mer avslappet om jeg hadde vært lykkelig uvitende, noe jeg sikkert også hadde vært om jeg fikk barn som 19-åring. Hittil har alt gått veldig bra med mitt barn selv om jeg ikke har klart å gjøre alt etter boka, så jeg hadde nok vært mer avslappet om jeg skulle hatt en til. Men hadde jeg opplevd det samme som Leirha, så hadde det sikkert gått andre veien...

 

Anonymous poster hash: 0bfea...ff9

 

 

Må legge til at jeg også har lest altfor mye på forumet her. Selv om jeg rister på hodet av det meste av hysteriet, så merker jeg at jeg til en viss grad blir påvirket og bekymrer meg for ting som aldri hadde falt meg inn tidligere.

 

Anonymous poster hash: 0bfea...ff9

[Sint naken biltyv]

Jeg har blitt roligere og tryggere for hver baby. Men også mer observant og trygg på egne avgjørelser. Sier ikke bare ja og ha om en lege sier baby er frisk om jeg ikke selv mener det. Er mye flinkere til å stå opp for baby og meg selv og har i tillegg fått såpass mye erfaring at rutiner og hverdagen går som en lek😊

[*Miss Marple*]

Jeg var en mer bekymret gravid, men mer avslappet mamma for hvert barn.

 

Med første var jeg 20 år og tenkte ikke tanken på at noe kunne gå galt, og med yngste var jeg over 40 og hadde erfart at ting kan gå veldig galt.

 

Men når baby vel var ute senket skuldrene seg og jeg tenker at alt fra brystbetennelse til trassanfall bare er for en veldig kort periode og er ikke noe å lage stor sak av.

[Anonym bruker]

Jeg er mer bekymret gravid, men mer avslappende mamma.

 

Når jeg kom inn til oul med nr 3 begynte jeg å gråte med en gang jeg kom inn i rommet, var så bekymra for at noe var galt med babyen.

Da sa jordmora at det er slettes ikke er uvanlig for flergangsfødende. Men hvis de som er gravid for 1 gang får beskjed om at noe er galt får de helt sjokk. Den tanken er så fjern for de kontra de som har flere barn.

 

Anonymous poster hash: 9b2d5...da0

[Anonym bruker]

Omvendt egentlig. Jeg var også ung som førstegangsmamma, men dessverre også da veldig opptatt av å gjøre alt rett slik at ingen skule kunne "ta meg" på noe pga. at jeg var ung. Lagde all babymaten selv, spiste perfekt i svangerskapet, passet på å bevege meg passe mye, kokte smokken når den hadde ramlet i gulvet, ingen fikk gi barnet noe med sukker i de første 2 årene osv. Du kan si det slik at jeg ble vesentlig mye mer avslappet og laid-back med antall barn. At nummer fire i det hele tatt er så frisk og rask er egentlig et under

Anonymous poster hash: 440f2...4c3

[Førstemann]

Motsatt. Men jeg var ikke 19 med førstemann, men 29.