Er det normalt med hyppige raserianfall for 1,5 åringer?

[Anonym bruker]

Min er så mye sur og sint!

Men så får jeg høre av min mor og svigermor at verken meg, samboer eller våre søsken var slik.

 

Anonymous poster hash: 72c91...a71

[Anonym bruker]

Vanlig å være sint før språket løsner.

 

Men så glemmer man i ettertid hvor sinte de var, og husker kun det positive. 😊

 

Litt som fødsel, man husker bedre øyeblikket man så barnet for første gang enn den intense smerten underveis. Heldigvis. Hvis ikke hadde vel alle vært enebarn. 😊

 

Anonymous poster hash: 34b0e...2cd

[☆☆☆]

Mi på 1.5 år har i alle fall raseriutbrot hyppig nok. Alt ho ikkje får til, ikkje kan seie eller ikkje får lov til fører til hyl og skrik.

[Anonym bruker]

Og apropos hva mor og svigermor husker, min første var ei kruttønne uten like. Hun eksploderte kontinuerlig i perioden 18mnd til 2 år da språket løsnet.

 

Men begge besteforeldre hevder hardnakket at den lille jenta har strålt siden hun ble født. "Kan hun i det hele tatt bli sint?", spurte en av dem. Og det er snakk om ei jente som omtrent vaska gulvet av sinnatårer i perioder.

 

Man husker det man vil huske. 😊

 

Anonymous poster hash: 34b0e...2cd

[the amazing spidermamma]

Veldig vanlig. Vi kaller den diktatoralderen. De kommandere oss hit og dit, og det er ingen tilgivelse å få hvis noe skulle avvike det minste fra planen (og det gjør det alltid).

 

Føler ikke alltid at det hjelper så mye med språk heller, selv om det da er lettere å se det absurde i situasjonen. NEIII! PAPPA SKAL STÅ DER!!! NEI, IKKE DER!!!, DEEEER! NEII! osv.

 

De mildner heldigvis etter hvert. Det som kan hjelpe litt, er å forberede (nå skal vi ta på skoa, og så skal vi gå ut). Holde seg LANGT unna spørsmål hvor de ikke har reelle valg (skal vi ta på skoa? NEII!). Gi dem mulighet til å velge der de kan. De sokkene eller de sokkene? Noen ganger hjelper ingenting. Da er det avledning som gjelder.

[Anonym bruker]

Ja, det er helt normalt. Det ene barnet mitt var konstant sint, avløst av til tider veldig godt humør. Var veldig enten eller. Utrolig slitsomt. Var sint som 1,2 og 3 åring, og nå som 4 åring kan han fortsatt være ganske eksplosiv, men har lært seg noen strategier og det gjør det mye lettere for han. Han kunne stå i bro og vræle fordi hvis vi ikke umiddelbart skjønte hva han prøvde å forklare. Og den perioden varte ekstremt lenge. Han er veldig intelligent, leser, regner, snakker engelsk og lærer alle sanger etter en gang. Er en magnet på kunnskap og læring. Henger nok tett sammen med språk. De andre barna mine har vært mer stabile i humøret og har vanlige interesser.

 

Anonymous poster hash: 675e9...9dc

[Anonym bruker]

Min på 1,5 kan legge seg ned og protestere uten høye lyder, men det kan komme av "nei du få ikke kjeks nå fordi vi skal spise middag" eller "nei du kan ikke få den skarpe kniven som mamma skjærer grønnsaker med", ikke at han sliter med å få frem hva han vil. Syns vi. Han kan mange ord og litt setninger, men de som ikke kan si så mye på den alderen blir sikkert frustrert pga det. De begynner å skjønne mer og skjønner at de er et individ som har en påvirkningskraft, men når de ikke får det de vil så skjønner de ikke helt ennå hvorfor.

 

Anonymous poster hash: 697be...e2e