Ungene sliter meg ut

[Anonym bruker]

Og jeg har lett for og bli irritert. Lite søvn selv om den minste er over 1 år nå. En seksåring som egentlig er flink og leke selv, men er ekstremt oppmerkdomhetssyk. Med en grinete unge (minste) som våknet kl 4 her en natt og ville opp klarte jeg og lire "helvetes unge" utav meg. *flau.* (er selvfølgelig veldig glad i dem) Jobber 75% og er hjemme med den minste alle dager jeg jobber aften. Fikk ikke bhg før til høsten. Er så JÆVLA sliten og lei, nå har jeg underholdt unger i 12 timer, pga mannen mannen må skru på bil etter jobb. Den minste tar ikke smokk og er en ål i senga, klin umulig og legge :-( og jada vi går turer om dagen, er på lekeplass +++, men dager hjemme er mer jobb enn hva jobben min er! Takk for meg, fint og lufte mine grusomme tanker

 

Anonymous poster hash: 88456...a22

[Anonym bruker]

Amen! Jeg føler akkurat som deg! En travel 1 åring som må passes på hele tiden, og en oppmerksomhetssyk 4 åring. Gleder meg til å begynne på jobb i aug, og minsten i Bhg også.

Som du sier: jeg er så drita lei!

 

Anonymous poster hash: 99006...500

[Anonym bruker]

Litt godt med en sånn tråd. Hvor man kan kjenne seg igjen☺

 

Anonymous poster hash: d48bf...c40

[Anonym bruker]

Jeg har bare en toåring og føler det likedan. Jeg er helt utslitt. Jeg gikk hjemme med henne til hun var halvannet, og ALDRI om jeg gjør det frivillig igjen. Jeg var totalt utslitt! Det bedret seg selvfølgelig mye da hun begynte i barnehage, men da ble jeg gravid og sliten av den grunn. Nå er jeg høygravid (termin i disse dager, men barnet nekter å ut), og jeg er så sliten at det går helt rundt for meg. Ørene suser, hodet er fylt med bomull og knivblader samtidig, og jeg er bare så uendelig, ueeeeeendelig utmattet... 

Min mann synes jobben er mye viktigere enn familien, så der er det ingen hjelp å få. Hadde jeg visst at han ut av det blå skulle ta ny utdanning samtidig med ny jobb som helt tydelig er mye viktigere enn familien, ville jeg aldri valgt å få barn med ham. Men han kom plutselig hjem og sa det, og da var allerede andremann på vei. 

Anonymous poster hash: e9d57...f68

[Anonym bruker]

Føler med dere! Kunne ALDRI blitt gravid nå, virkelig det siste jeg kan forestille meg.

 

Anonymous poster hash: 88456...a22

[Anonym bruker]

Helt normalt! Ett-og toårsalderen er slitsom, og har man i tillegg et litt eldre barn er det en veldig intens tid.

 

Det jeg kan trøste dere med er at ja, det blir bedre! Plutselig (selv om det ikke virker så plutselig nå) er dere over i en annen fase og alt er greiere. Tro meg, jeg fikk til og med en til da ting hadde roet seg...men nå blir det IKKE flere ;-)

 

Anonymous poster hash: 460ec...17b

[Anonym bruker]

Ja det blir bedre etter vært som barnet blir større

Å være hjemme med gutten min på 3 år er veldig koselig!

Han hører stortsett etter på det jeg sier,å er flink til å leke selv når jeg vil ha en pause fra lekingen på golvet.

 

Anonymous poster hash: 0698b...a48