Yes, godkjent som fosterhjem!

[Anonym bruker]

Ette mange og lange runder med intervjuer og granskning av vår personlighet, så er vi funnet egnet! Så glad!

 

Anonymous poster hash: e2da8...1af

[Anonym bruker]

Håper det er for rette grunner dere blir. Hjelpe barn i en svært vanskelig situasjon.

 

Anonymous poster hash: c4d50...2ee

[Anonym bruker]

Lykke til. Håper for alt her i verden at dere får et barn som blir yngst i flokken.

Anonymous poster hash: 2c084...b80

[Anonym bruker]

Så flott! Jo flere, jo bedre

Anonymous poster hash: 68313...742

[Anonym bruker]

Håper det er for rette grunner dere blir. Hjelpe barn i en svært vanskelig situasjon.

 

Anonymous poster hash: c4d50...2ee

Ja, selvfølgelig!! Kan vel være glad likevel?

 

Anonymous poster hash: e2da8...1af

[Anonym bruker]

 

Lykke til. Håper for alt her i verden at dere får et barn som blir yngst i flokken.

 

Anonymous poster hash: 2c084...b80

Hvorfor det?

 

 

Anonymous poster hash: e2da8...1af

[Anonym bruker]

 

Lykke til. Håper for alt her i verden at dere får et barn som blir yngst i flokken.

 

Anonymous poster hash: 2c084...b80

Hvorfor det?

 

 

Anonymous poster hash: e2da8...1af

 

Foreldrene mine er fosterforeldre. Å plutselig få en "storebror" med store problemer som sinne/rus osv var IKKE bra. Vi hadde flere av dem også. Selv de som var minst i flokken var utfordrende. Vi biologiske ble "bestandig" satt til side for fosterbarna hadde så store problemer. 

 

Jeg tror dessverre at mange romantiserer det å være fosterforelder. Selv om du er så heldig å få en baby kan barnet ha store problemer. Genetikken har mye å si, kanskje mor har ruset seg under svangerskapet osv.

 

Beklager at jeg høres krass og negativ ut, men min oppvekst med fosterbarn var aldeles ikke bra. Mamma og pappa er mennesker med evne til å gi kjærlighet til alle og enhver, men det hadde sin pris for oss biologiske. 

 

Jeg kommer aldri til å bli fosterforelder - aldri.  

 

Anonymous poster hash: 2c084...b80

[Anonym bruker]

Gratulerer  

 

Vi er fosterforeldre til ei jente på 3 år. Tøff jobb, men absolutt verdt det Helt fantastisk å se hvordan hun har blomstret opp etter at hun kom til oss for 1,5 år siden  

Lykke til! 

Anonymous poster hash: ad397...f34

[Anonym bruker]

 

 

Lykke til. Håper for alt her i verden at dere får et barn som blir yngst i flokken.

 

Anonymous poster hash: 2c084...b80

Hvorfor det?

 

 

Anonymous poster hash: e2da8...1af

 

Foreldrene mine er fosterforeldre. Å plutselig få en "storebror" med store problemer som sinne/rus osv var IKKE bra. Vi hadde flere av dem også. Selv de som var minst i flokken var utfordrende. Vi biologiske ble "bestandig" satt til side for fosterbarna hadde så store problemer. 

 

Jeg tror dessverre at mange romantiserer det å være fosterforelder. Selv om du er så heldig å få en baby kan barnet ha store problemer. Genetikken har mye å si, kanskje mor har ruset seg under svangerskapet osv.

 

Beklager at jeg høres krass og negativ ut, men min oppvekst med fosterbarn var aldeles ikke bra. Mamma og pappa er mennesker med evne til å gi kjærlighet til alle og enhver, men det hadde sin pris for oss biologiske. 

 

Jeg kommer aldri til å bli fosterforelder - aldri.  

 

Anonymous poster hash: 2c084...b80

 

 

Det er forskjell på fosterbarn da. Det finnes for eksempel greie og ordentlige tenåringer uten noe særlig andre problemer enn at de ikke har noe sted å bo. Jeg kjenner flere av dem, og det største problemet er at "ingen" vil ha tenåringer, og de få som tar imot dem gjør det for pengene og anser "jobben" som ferdig når de fyller 18, og dermed står de igjen uten noen å støtte seg på. (Nå snakker jeg kun om de jeg kjenner altså.)

 

Anonymous poster hash: 03866...27e

[Anonym bruker]

Gratulerer så mye😊er selv fosterhjem til to nydelige barn og trives veldig godt både med samarbeid med biologiske og barnevern. Kjenner flere som har ventet i mange måneder på å få tildelt et barn, så det gjelder å ha tålmodighet og ikke lengte for mye... Ønsker dere all mulig lykke til og dere gjør en fantastik ting for et eller flere barn som etterhvert får et liv med trygge og stabile foreldre👍

 

Anonymous poster hash: d3cef...9de

[Anonym bruker]

 

 

 

Lykke til. Håper for alt her i verden at dere får et barn som blir yngst i flokken.

 

Anonymous poster hash: 2c084...b80

Hvorfor det?

 

 

Anonymous poster hash: e2da8...1af

 

Foreldrene mine er fosterforeldre. Å plutselig få en "storebror" med store problemer som sinne/rus osv var IKKE bra. Vi hadde flere av dem også. Selv de som var minst i flokken var utfordrende. Vi biologiske ble "bestandig" satt til side for fosterbarna hadde så store problemer. 

 

Jeg tror dessverre at mange romantiserer det å være fosterforelder. Selv om du er så heldig å få en baby kan barnet ha store problemer. Genetikken har mye å si, kanskje mor har ruset seg under svangerskapet osv.

 

Beklager at jeg høres krass og negativ ut, men min oppvekst med fosterbarn var aldeles ikke bra. Mamma og pappa er mennesker med evne til å gi kjærlighet til alle og enhver, men det hadde sin pris for oss biologiske. 

 

Jeg kommer aldri til å bli fosterforelder - aldri.  

 

Anonymous poster hash: 2c084...b80

 

 

Det er forskjell på fosterbarn da. Det finnes for eksempel greie og ordentlige tenåringer uten noe særlig andre problemer enn at de ikke har noe sted å bo. Jeg kjenner flere av dem, og det største problemet er at "ingen" vil ha tenåringer, og de få som tar imot dem gjør det for pengene og anser "jobben" som ferdig når de fyller 18, og dermed står de igjen uten noen å støtte seg på. (Nå snakker jeg kun om de jeg kjenner altså.)

 

Anonymous poster hash: 03866...27e

 

Ja, selvfølgelig er det forskjeller, men jeg tror mange har store. store problemer. Mamma og pappa har aldri gjort det for pengene, de er oppriktig glade i fosterbarna selv de som kom når de var store tenåringer uansett hvilke problemer de hadde. De ble og blir enda elsket. Huset er alltid åpent for de som har flyttet ut. Julegaver, besøk, penger, oppmerksomhet og alt det vanlige biologiske barn får. Det er noen av de fosterbarna som har klart seg godt, men at de var "heftige" som barn/ungdommer skal man ikke overse. 

 

Det som jeg synes er så trist er at jeg og mine søsken kan _aldri_ la barna våre dra på overnatting til våre foreldre. Det er ingen som er villig til å ta den sjansen. Det barnet som bor der nå er virkelig en håndfull og h*n kan eksplodere for ingenting. H*n kan bli rasende hvis man ommøblerer f.eks, det skal ingenting til for at h*n går i lufta og det har vært vold til tider. Dette barnet kom som baby så som sagt, genetikk har mye å si.. 

 

Man får aldri høre historien til de barna som har vokst opp med å ha fostersøsken. "Vi" blir litt glemt har jeg inntrykk av.

 

Anonymous poster hash: 2c084...b80

[klg,2 boys now:)]

Gratulere!

Vi sitter også og ser på ulempene..som du over er det bio barn og barnebarn som blir den tapende part...

[Anonym bruker]

Gratulerer! Blir glad hver gang jeg hører om noen som tar på seg den viktige jobben!!

 

Anonymous poster hash: f2bf2...a79

[Anonym bruker]

Tusen takk, alle sammen. Vi håper og tror at dette skal gå fint. Vi har tre egne barn også. 😊

 

Anonymous poster hash: e2da8...1af

[Anonym bruker]

Var det ikke en sak i BA om et ektepar som ble godkjent som fosterforeldre, som hadde mistet sine egne barn til barnevernet?

 

Det er visst en kjent sak at det ikke er så vanskelig å bli godkjent. Sier ikke dette for å være ondskapsfull, for jeg ikke liker du gleder deg. Ser jo det virker litt sånn.

 

Men det er en kjent sak at kvaliteten på fosterfamilier er lav, det er lett å bli godkjent, og at de ofte gjør slett arbeid, de har dårlig rykte som om at det gjøres for pengene etc.

 

Lykke til med jobben! Det er en stor oppgave!

 

Anonymous poster hash: eae5d...29b

[Anonym bruker]

Var det ikke en sak i BA om et ektepar som ble godkjent som fosterforeldre, som hadde mistet sine egne barn til barnevernet?

 

Det er visst en kjent sak at det ikke er så vanskelig å bli godkjent. Sier ikke dette for å være ondskapsfull, for jeg ikke liker du gleder deg. Ser jo det virker litt sånn.

 

Men det er en kjent sak at kvaliteten på fosterfamilier er lav, det er lett å bli godkjent, og at de ofte gjør slett arbeid, de har dårlig rykte som om at det gjøres for pengene etc.

 

Lykke til med jobben! Det er en stor oppgave!

 

Anonymous poster hash: eae5d...29b

Det var ikke akkurat så veldig lett. Vi har brukt et privat barnevernsfirma. Vi har hatt fire dybdeintervjuer, de har møtt barna våre flere ganger og sett på hele huset vårt, samt nærmiljø. De har kontaktet tre ulike referanser, bla barnehagen som barna våre går i. En veldig grundig prosess og jeg har til tider følt at jeg har utlevert meg selv veldig.

 

Anonymous poster hash: e2da8...1af

[Anonym bruker]

stakkars små,som blir revet bort fra familien sin, gjelder ikke barn som bor med narkotiske, alkoholikere, de som blir utsatt for vold og overgrep,men alle de barna som er tatt fra familen uten at de fikk hjelp

Anonymous poster hash: 9e2de...22a