Dere som bor på bygda og ikke i byggefelt...

[Anonym bruker]

Trives dere? Syns dere det er tungvint i forhold til barna?

Jeg har også vokst opp på bygda, men har bodd i byggefelt hvor jeg gikk til venner, på trening etc. Veldig lettvint, men såklart, folk tett innpå.

 

Vi har nå mulighet for å få kjøpt et hus i familien til mannen billig. Det ligger ikke i noe byggefelt, og barna må stort sett kjøres hit og dit. Besøk må planlegges osv.

 

Kjenner jeg ønsker meg til byggefelt, men vi får så mange fordeler ved å kjøpe dette huset, atlet virkelig lønner seg.

 

Kan dere som bor slik til komme med masse positivt ved å bo slik?

 

Anonymous poster hash: e1b26...135

[Husbygger]

Jeg er vokst opp på bygda. Ikke byggefelt og svært få å leke med. Er glad mine unger slipper å vokse opp på samme sted som meg. Var selvfølgelig mye positive ting, men veldig tungvint når jeg ble 12-13 og ville gjøre mer en å henge rundt dørene hjemme. Men vi hadde svært dårlig bussforbindelse også, hadde det gått flere busser så hadde det nok vært bedre. Når jeg ble 16 og fikk mopedlappen så var det greit, for da farta jeg rundt som jeg ville.

[Anonym bruker]

Jeg har flyttet fra leilighet hvor barna bare gikk ut og fant noen å leke med. Det var alltid noen.

Nå bor jeg "på landet", samme skolekrets, alt må planlegges med tanke på besøk og reise på besøk. Barna må alltid kjøres til fritidsaktiviteter.

Vi stortrives! Barna leker mye mer ute. Bygge lekehytter, er i skogen, spiller fotball osv. Ofte er det venner på besøk og mange ganger i uken må vi kjøre ett barn hit eller dit. Men det er såååå verdt det. Aldri mer tilbake til leiligheten. Trives på landet!

 

Anonymous poster hash: 919ae...1fa

[Anonym bruker]

Vi bor på bygda. Jeg er oppvokst i byen og føler meg litt isolert. Syns heller ikke de lokale har vært spesielt flinke til å ta i mot innflyttere. Men den eldste ungen som går i barnehage trives, og jeg synes det er flott med god plass. Har fem mål tomt, og ingen naboer helt innpå. Skogen er nærmeste nabo. 15 minutter til by med 35.000 innbyggere og alle fasiliteter... Har hus til en fjerdedel av hva det ville kostet i byen. Så joda, vi har det godt.

 

Anonymous poster hash: 50698...9ac

[Anonym bruker]

Vi bor ikke akkurat slik, men vi bor utenfor alle barnas skolekrets. Mine barn går på privatskole med elever fra mange av de nærmeste kommunene. De bor altså spredt. Nå flytter vi snart til et hus på landet. Alle besøk må planlegges. Barna må kjøres til alle fritidsaktiviteter. Jeg håper at de kan bli kjent med noen barn i nabolaget, hvertfall det ene barnet som er mest sosialt. Hun burde bodd i et boligfelt i skolekretsen, men for alle de andre fire betyr det lite faktisk.

 

Vi foreldre må belage oss på mye kjøring,uten tvil! Kjøring til aktiviteter, kjøring til og fra venner. Men sånn får det bli disse årene. Vi har selv valgt å bosette oss landlig og et stykke unna skolene. Da må vi gjøre alt det vi kan for at barna skal trives og ha det godt. Jeg kommer nok sjelden til å si "nei, jeg kjører deg ikke dit altså!" når de blir eldre.

 

Anonymous poster hash: 530d0...1b0

[Anonym bruker]

Jeg har flyttet fra leilighet hvor barna bare gikk ut og fant noen å leke med. Det var alltid noen.

Nå bor jeg "på landet", samme skolekrets, alt må planlegges med tanke på besøk og reise på besøk. Barna må alltid kjøres til fritidsaktiviteter.

Vi stortrives! Barna leker mye mer ute. Bygge lekehytter, er i skogen, spiller fotball osv. Ofte er det venner på besøk og mange ganger i uken må vi kjøre ett barn hit eller dit. Men det er såååå verdt det. Aldri mer tilbake til leiligheten. Trives på landet!

 

Anonymous poster hash: 919ae...1fa

Må forresten si meg enig i noe av dette. Da vi bodde midt i en haug med hus rett utenfor byen måtte barna gå til en skole eller bhg for å leke. Det skjedde ikke veldig ofte. Nå er det skog og fine lekeområder rett utenfor døren og de er så mye mer ute! De storkoser seg! Det er veldig, veldig gøy å se :-D

 

Anonymous poster hash: 530d0...1b0