Usikker på om jeg/vi vil ha et barn til.

[Anonym bruker]

Jeg har høye ambisjoner når det gjelder jobb. Mannen min er i mål karrièremessig. Vi har et lite barn. Alt gar gått veldig greit og barnet har vært en drøm. Vi nærmer oss 40 og hvis vi skal ha et barn til bør det skje fort. Min mann mener at vi bør slutte med prevensjon allerede i sommer. Jeg er i en litt kritisk fase på jobb og kunne tenkte meg å vente et år til, men det vil ikke mannen. På den ene siden ser jeg at det på sikt er viktig for barnet vårt å få søsken, på den annen side er det et traume. Jeg var selv Enebarn i mange år og elsket det. Jeg syntes det var pyton da jeg fikk søsken tidlig i tenårene. Jeg lot som jeg gledet meg over babyen siden jeg forsto at det var forventet, men da babyen kom kunne jeg ikke brydd meg mindre. Overså mitt søsken helt til jeg flyttet hjemmefra.

Jeg vil ikke gjøre noe slikt mot barnet mitt, samtidig synes jeg nå at det er praktisk å ha et søsken slik at jeg slipper å ta meg av foreldrene mine helt selv når de blir gamle.

Jeg hater også å være gravid. Jeg hatet å amme og spedbarnstiden var drepende kjedelig.

Jeg er så usikker noen som har vært i samme situasjon?

 

Anonymous poster hash: c0e46...5dd

[Anonym bruker]

Jeg føler at vi har det så fint nå. Hva hvis vi får en skikkelig krevende unge som "ødelegger" hele familieidyllen vår?

 

Anonymous poster hash: c0e46...5dd

[Anonym bruker]

Jeg syns det høres ut søm om dere kommer til å ha det helt fint med ett barn. Søsken er ikke et must, så lenge man er aktiv med barnet, har relativt åpent hus og sørger for gode relasjoner til andre barn.

 

Man angrer ikke på de barna man får, men i deres situasjon høres det ut som om dere vil måtte endre på en del planer/legge karriere litt på vent etc. ved en familieforøkelse, og hvis det ikke høres ut som noe dere ønsker, hadde jeg sagt meg fornøyd.

 

Kjenn på magefølelsen og tenk 20 år fram i tid - vil dere angre på at dere lot være da?

 

Anonymous poster hash: 86e7c...9b0

[Anonym bruker]

Jeg har høy utdannelse og elsker å jobbe. Fikk drømmejobben etter endt permisjon med nr 3. Steg til en veldig høy stilling. Jeg har stor arbeidskapasitet, mulighet til å jobbe hjemmefra på kveldstid og en mann som tar sin del av oppgavene hjemme.

 

Jeg har valgt å få barn når det passet meg og heller satse på at det har ordnet seg jobbmessig. Og det har det så til de grader! Når en dør lukkes åpnes en ny!

 

Anonymous poster hash: 0ed5f...5bb