Er det normalt?

[Anonym bruker]

Jeg har to fantastiske barn. Men jeg er mye mer glad i og være sammen med den minste, som er 1 år. Alltid blid og fornøyd. Den eldste er i trassen på 3. året. Hyperaktiv, masete, tøyer strikker noe vanvittig opptil flere ganger daglig, hører ikke etter. Selvfølgelig typisk oppførsel for alderen. Men jeg tar meg selv i og glede meg mer til og se den minste. Og får selvfølgelig dårlig samvittighet for dette. Lurer på om det er vanlig? Sikkert tabu. Men det er anonymt dette. Så håper alle er ærlige.

 

Anonymous poster hash: 8a204...22a

[Anonym bruker]

Har ikke to barn selv, men ei venninne har det sånn tror jeg!

 

Anonymous poster hash: a22b0...6db

[Anonym bruker]

Har ikke to barn selv, men ei venninne har det sånn tror jeg!

 

Anonymous poster hash: a22b0...6db

Litt godt og høre. Takk☺

 

Anonymous poster hash: 8a204...22a

[Anonym bruker]

 

Har ikke to barn selv, men ei venninne har det sånn tror jeg!

 

Anonymous poster hash: a22b0...6db

Litt godt og høre. Takk☺

 

Anonymous poster hash: 8a204...22a

Hun husker ikke det selv, men jeg husker hun var like tussete med nr 1!

Den første er nå eldre og trassete, hører ikke så mye etter etc, mens den lille er en søt ettåring, og hvem apellerer vel ikke til babyer.

Til og med vi andre trekkes jo mot babyen. Den må passes på mer og er mer avhengig, det skaper jo et annet type bånd:)

 

 

Anonymous poster hash: a22b0...6db

[Anonym bruker]

 

 

Har ikke to barn selv, men ei venninne har det sånn tror jeg!

 

Anonymous poster hash: a22b0...6db

Litt godt og høre. Takk☺

 

Anonymous poster hash: 8a204...22a

Hun husker ikke det selv, men jeg husker hun var like tussete med nr 1!

Den første er nå eldre og trassete, hører ikke så mye etter etc, mens den lille er en søt ettåring, og hvem apellerer vel ikke til babyer.

Til og med vi andre trekkes jo mot babyen. Den må passes på mer og er mer avhengig, det skaper jo et annet type bånd:)

 

 

Anonymous poster hash: a22b0...6db

Håper det jevner seg litt ut når hun blir eldre😊

 

Anonymous poster hash: 8a204...22a

[Anonym bruker]

Tror det er sånn at dette går i perioder gjennom hele oppveksten. Begge vil ha sine vanskeligere tider og da vil man (naturlig) nok foretrekke den som er blid og enkel å være sammen med. Når det er sagt så er det nok ekstra viktig å være obs på at nettopp nå når eldste trasser mye har han kanskje ekstra mye behov for å bli sett og du kan tenke på om du har mulighet for å ta litt tid med bare dere to sammen? Ha gode stunder/opplevelser sammen som kan styrke båndet og gi litt motbør til det negative. I tillegg vil det nok være sånn at man kanskje klikker bedre med personligheten til en eller flere av barna sine akkurat som med andre. Det viktige er vel å uansett ikke vise dette og heller dyrke det positive man har med alle. Dårlig samvittighet skal du ikke ha. Er nok helt naturlige følelser, det viktige er hvordan du gir uttrykk for dem og bare det å være bevisst er en god start Snart er det ettåringen som trasser og treåringen som har blitt roligere og enklere å være sammen med

 

Anonymous poster hash: af7f0...c44

[Anonym bruker]

Tror det er sånn at dette går i perioder gjennom hele oppveksten. Begge vil ha sine vanskeligere tider og da vil man (naturlig) nok foretrekke den som er blid og enkel å være sammen med. Når det er sagt så er det nok ekstra viktig å være obs på at nettopp nå når eldste trasser mye har han kanskje ekstra mye behov for å bli sett og du kan tenke på om du har mulighet for å ta litt tid med bare dere to sammen? Ha gode stunder/opplevelser sammen som kan styrke båndet og gi litt motbør til det negative. I tillegg vil det nok være sånn at man kanskje klikker bedre med personligheten til en eller flere av barna sine akkurat som med andre. Det viktige er vel å uansett ikke vise dette og heller dyrke det positive man har med alle. Dårlig samvittighet skal du ikke ha. Er nok helt naturlige følelser, det viktige er hvordan du gir uttrykk for dem og bare det å være bevisst er en god start Snart er det ettåringen som trasser og treåringen som har blitt roligere og enklere å være sammen med

 

Anonymous poster hash: af7f0...c44

Tusen takk for flott svar😊 nå føler jeg meg mye bedre☺ er veldig bevisst på og behandle de likt, og ikke vise at jeg kanskje blir litt sliten han den eldste til tider.

 

Anonymous poster hash: 8a204...22a

[Anonym bruker]

 

 

Har ikke to barn selv, men ei venninne har det sånn tror jeg!

 

Anonymous poster hash: a22b0...6db

Litt godt og høre. Takk☺

 

Anonymous poster hash: 8a204...22a

Hun husker ikke det selv, men jeg husker hun var like tussete med nr 1!

Den første er nå eldre og trassete, hører ikke så mye etter etc, mens den lille er en søt ettåring, og hvem apellerer vel ikke til babyer.

Til og med vi andre trekkes jo mot babyen. Den må passes på mer og er mer avhengig, det skaper jo et annet type bånd:)

 

 

Anonymous poster hash: a22b0...6db

 

En ettåring er ikke baby!!

 

Anonymous poster hash: 77fb1...dfd

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Har ikke to barn selv, men ei venninne har det sånn tror jeg!

 

Anonymous poster hash: a22b0...6db

Litt godt og høre. Takk☺

 

Anonymous poster hash: 8a204...22a

Hun husker ikke det selv, men jeg husker hun var like tussete med nr 1!

Den første er nå eldre og trassete, hører ikke så mye etter etc, mens den lille er en søt ettåring, og hvem apellerer vel ikke til babyer.

Til og med vi andre trekkes jo mot babyen. Den må passes på mer og er mer avhengig, det skaper jo et annet type bånd:)

 

 

Anonymous poster hash: a22b0...6db

En ettåring er ikke baby!!

 

Anonymous poster hash: 77fb1...dfd

Det var jo også noe og henge seg opp i..

 

Anonymous poster hash: 8a204...22a

[Gjest ♡perla]

Jeg har det akkurat som deg! Sååå utrolig dårlig samvittighet.....

Ville gått i døden for begge så håper det jevner seg ut

[Anonym bruker]

Det går litt opp og ned.. Først ville jeg helst være sammen med den minste, så ble det den eldste fordi yngste sov dårlig og jeg ble smågal så ble det minste igjen, men nå er de likestilte

 

Anonymous poster hash: 3e6a6...3a7

[Anonym bruker]

Jeg har det litt sånn. Har 2 barn som er relativt store. Det største barnet er tenåring, og har i alle år vært veldig egoistisk, det dreier seg bare om henne. Jeg skal gjøre alt for henne, hun skal aldri gjøre noe for meg. Hun roter ut av en annen verden. Klarer aldri å rydde etter seg. Jeg må mase i flere dager bare for at hun skal klare å rydde opp etter seg selv.

 

Så er det minste som  er utrolig snill og omsorgsfull. Han trasser aldri, har alltid oppført seg veldig bra. Han startet å rydde opp etter seg selv da han var 2 år, og gjør alltid det.

 

Nå elsker jeg selvfølgelig begge barna, men det er litt koseligere å finne på noe med minste. Men jeg prøver jo fortsatt med største og. Men hun er i den alderen hvor venner gjerne er viktigere. Så håper jeg bare forholdet vårt blir bedre med tiden.

Anonymous poster hash: c1c7c...ea4