Dere som har mistet hunden mens barna var små..

[Anonym bruker]

Har dere gjort noe spesielt ut av det?

Er usikker på hvordan 4 åringen vil reagere, han er veldig knyttet till hunden så dette blir nok forferdelig tøft. Men hvis noen har noen gode erfaringer eller ideer til noe fint vi kan gjøre i fht hundens bortgang tar jeg gjerne imot tips.

Hunden skal avlives i morgen.

Anonymous poster hash: 6d1de...8b1

[Anonym bruker]

Huff, har ikke kommet i den situasjonen enda, men må nok igjennom den om noen få år selv med egne barn. Selv husker jeg veldig godt at vi måtte avlive hunden vår da jeg var 6 år, husker hvor lei meg jeg var, vi kjøpte ny hund et halvt år etter.

 

Anonymous poster hash: 896af...894

[Gjest Kira]

Huff, jeg føler med dere!

Jeg står snart ovenfor samme situasjon, og er usikker på hvordan jeg kan gjøre det på best mulig måte for barna. Det er vanskelig å vite hva som er riktig å gjøre for at de små ikke skal se på døden som noe veldig skummelt og at de kan beholde de gode minnene.

Lykke til i morgen, det er forferdelig å avlive hunden sin selv om man vet at det er det eneste riktig å gjøre.

[Anonym bruker]

Takk. Ja det er vanskelig. Han vet at hunden er gammel og syk. Men jeg kan ikke få forberedt han på dette. Pappaen han er også død, så han er på en måte kjent med døden, men det blir ikke noe enklere å takle dette uansett.

Anonymous poster hash: 6d1de...8b1

[Nullstress;)]

Vi har ikke mistet hunden, men katten vår og et par andre dyr barna var veldig knyttet til. Katten hadde vi en "minnestund" for. Fant fine bilder og snakket masse om henne I laaaaaaange tider. Datteren vår, som da var 4, gråt hver natt I flere uker. Sønnen vår, da 10, gråt også men kan kom seg fortere videre.

Når det kommer til de to andre små-dyra vi har mistet, har de blitt begravd I hagen. Full begravelse, men gravpynt og alt som hører med (mark blomster I en vase, fine steiner osv)

 

Vi måtte ta katten vår, hun fikk akutt nyresvikt. Selv om vi bare fikk et døgn på oss, fikk vi snakket masse og forberedt både oss og barna så godt som mulig. Det var.helt j..... å kjøre til dyrlegen! Men må man så må man 😢

[Anonym bruker]

Vår familiehund lever på åttende året, så har ikke helt den erfaringen du spør om, men svarer likevel.

 

Rett før jul måtte besteforeldrenes hund avlives mens barna var på juleferie der med sin far. De har vokst opp med denne hunden i ferier og ved besteforeldrebesøk. De var da 4 og 6 år, og tok det visstnok med fatning (jeg var ikke der, vi er skilt).

 

Jeg har alltid vært nøye på å snakke med barna om at man dør ikke fordi man er syk, for jeg vil ikke at de skal bli redde for at noen dør hver gang de er syke, men at man dør når man har levd ferdig, og at det kan skje uavhengig av om man er gammel eller ung.

 

Når jeg fikk beskjed på sms om at hunden måtte avlives så ble det felt endel tårer, og jeg var bekymra for hvordan barna skulle ta dette, men de tok det veldig fint: de hadde fått sagt farvel før han ble tatt med til dyrlegen, og hadde snakket endel om hvordan de trodde han ville få det i HundeHimmelen (at der var det feks lov å bjeffe så mye og så høyt man ville, siden hunden var en terrier som alltid bjeffet), og tegnet tegninger av hvordan de trodde det såg ut der.

 

Når jeg snakket med de på tlf etterpå sa de bare at "xxxxx er død nå, mamma, for han hadde visst levd ferdig her på jorda. Men nå er han i HundeHimmelen sammen med xxxxx og xxx (venners hunder som er døde), og de leker nok med ball og løper rundt og bjeffer hele dagen, og bare venter på at xxxx (vår hund) skal komme opp og leke med dem".

 

Anonymous poster hash: e2dfc...23f

[Nullstress;)]

Hvordan går det med gutten din?? Og deg 😊

[Anonym bruker]

Det var helt forferdelig å avlive hunden. Har grått mye i dag og blir nok mye mer. 

Ungen tok det greit. Han gråt med en gang jeg sa det, men så var han blid og ville ha is, så gråt han litt, så ville han se litt film og sånn har det gått opp og ned i dag. Det veksler mye, så å gjøre noe ut av det går egentlig ikke da han går mye inn og ut av sorgen. Det er vel litt av forskjellen på voksne og barn, jeg i allefall er mer eller mindre i sorg hele tiden.

Men vi snakker åpent om det, og lar alt av hundeting ligge der de er en stund til.

Også får jeg hente urne om ca 14 dager.

Anonymous poster hash: 6d1de...8b1