Fraskrive seg foreldreansvar

[Anonym bruker]

Jeg vil ikke gå i detaljer angående min sak, og ønsker kun saklig tilbakemeldinger.

 

Mitt barn er i overkant av et år og har en for han tilnærma ukjent far. Vi har en samværsavtale, der samværet er begrenset til i snitt fire/fem timer i mnd fordelt på fire dager. Far kommer for sent til samvær, har ofte unnskyldninger for å ikke komme, legger opp til diskusjon mens det er samvær og gir ofte ikke beskjed om han ikke kommer eller kommer for sent.

 

Vi skal på møte på familievernkontoret om en liten stund og evaluere samværet. Sier seg selv at ikke jeg er fornøyd, men dette har jeg kontroll på.

 

Tidligere har jeg ytret ønske om å få ha foreldreansvaret alene, da han utelukkende har motsatt seg enhver handling der hans underskrift er nødvendig. Her under kommer fastsetting av farskap og flyttemelding. og han gjør det ikke fordi han må det, han gjør det for å ramme meg, ikke gidder og ikke bryr seg. Jeg er så sliten av alt og vil bare bli kvitt hele fyren fra livet mitt. Det er dessverre ikke så så lett da vi har barn sammen.

 

Hvordan kan jeg overbevise han om at det er best å la meg få ha foreldreansvaret alene? Hvis han nekter å skrive under vil jeg med tid å stunder være nødt til å gå til sak, men det aller beste og mest skånsomme hadde jo vært om jeg fikk overbevist han...

 

 

 

Anonymous poster hash: 852f6...f80

[Anonym bruker]

Ingen?

 

Anonymous poster hash: 852f6...f80

[Roheryn]

Beklager, men foreldreansvaret får du neppe om du går til retten. Eksen min har barn med et tilfelle av alvorlig psykiatri - hun har noen timer samvær totalt i året med alle sine tre barn (to i fosterhjem og en hos min eks), og hun kommer aldri til å få mer kontakt med dem.

 

Men retten bestemte allikevel at hun ikke kan fratas foreldreansvaret.

 

Det du dog skal merke deg, er at den som sitter med daglig omsorg i praksis stort sett har makt til å ta avgjørelser alene. Du må ikke spørre ham om alt mulig, og hvis han motsetter seg for eksempel å signere for at barnet får pass kan du gå til politiet og legge fram saken der. Da vil de hente inn hans underskrift.

 

Litt mer plunder blir det jo, men du vil nok oppdage at overraskende mange etater aldri etterspør den andre forelderens samtykke.

[Anonym bruker]

Beklager, men foreldreansvaret får du neppe om du går til retten. Eksen min har barn med et tilfelle av alvorlig psykiatri - hun har noen timer samvær totalt i året med alle sine tre barn (to i fosterhjem og en hos min eks), og hun kommer aldri til å få mer kontakt med dem.

Men retten bestemte allikevel at hun ikke kan fratas foreldreansvaret.

Det du dog skal merke deg, er at den som sitter med daglig omsorg i praksis stort sett har makt til å ta avgjørelser alene. Du må ikke spørre ham om alt mulig, og hvis han motsetter seg for eksempel å signere for at barnet får pass kan du gå til politiet og legge fram saken der. Da vil de hente inn hans underskrift.

Litt mer plunder blir det jo, men du vil nok oppdage at overraskende mange etater aldri etterspør den andre forelderens samtykke.

Takk for svar. Fikk beskjed fra advokat om at jeg kunne gå til sak mot han med tanke på foreldreansvar fordi det kreves et visst samarbeid. Noe han ikke utviser i det hele tatt. Vil selvsagt ikke ta det steget, men er det nødvendig så gjør jeg det. Og da ender det mest sannsynlig opp med forlik og jeg får foreldreansvaret likevel. Far er ikke villig til å kjempe for barnet sitt. Det vet jeg. Han er kun ute etter å ramme meg. Og det er så slitsomt. Jeg har fått nok nå etter et år hvor jeg må føye meg....

 

 

Anonymous poster hash: 852f6...f80

[Roheryn]

 

Beklager, men foreldreansvaret får du neppe om du går til retten. Eksen min har barn med et tilfelle av alvorlig psykiatri - hun har noen timer samvær totalt i året med alle sine tre barn (to i fosterhjem og en hos min eks), og hun kommer aldri til å få mer kontakt med dem.

Men retten bestemte allikevel at hun ikke kan fratas foreldreansvaret.

Det du dog skal merke deg, er at den som sitter med daglig omsorg i praksis stort sett har makt til å ta avgjørelser alene. Du må ikke spørre ham om alt mulig, og hvis han motsetter seg for eksempel å signere for at barnet får pass kan du gå til politiet og legge fram saken der. Da vil de hente inn hans underskrift.

Litt mer plunder blir det jo, men du vil nok oppdage at overraskende mange etater aldri etterspør den andre forelderens samtykke.

Takk for svar. Fikk beskjed fra advokat om at jeg kunne gå til sak mot han med tanke på foreldreansvar fordi det kreves et visst samarbeid. Noe han ikke utviser i det hele tatt. Vil selvsagt ikke ta det steget, men er det nødvendig så gjør jeg det. Og da ender det mest sannsynlig opp med forlik og jeg får foreldreansvaret likevel. Far er ikke villig til å kjempe for barnet sitt. Det vet jeg. Han er kun ute etter å ramme meg. Og det er så slitsomt. Jeg har fått nok nå etter et år hvor jeg må føye meg....

 

 

Anonymous poster hash: 852f6...f80

Sikker på den advokaten visste helt hva han snakket om? Det skal VELDIG mye til for å få fratatt en forelder foreldreansvar, selv i saken til min eks var det ikke engang tema. Og den mora er defenisjonen på vrang og vanskelig - hun signerer ikke på NOE før advokat eller politi tvinger henne (og knapt nok da).

 

Aldri hørt at samarbeid har vært et kriterium for foreldreansvar.

 

Ved å bli fratatt foreldreansvar mister du jo all rett til f.eks. innsyn i helsejournaler, tilbakemeldinger fra barnehage/skole osv - og i teorien kan barnet adopteres bort uten at du kan motsette deg det (sistnevnte skjer dog svært sjeldent i praksis).

[Anonym bruker]

Ingen gode råd desverre men jeg lurer på hvorfor du lå med han?

 

 

Anonymous poster hash: 72727...62c

[Anonym bruker]

Så lenge han er skikket til å være far skal det MYE til for å bli fradømt foreldreansvar. Far til mitt barn ble først fradømt foreldreansvaret etter å ha utøvd vold mot barnet. At han utøvde vold mot meg og fikk fengselstraff for det var ikke nok til å miste foreldreansvaret.

Dessverre, men jeg tror at å gå til sak vil være et tapsprosjekt for din del.

Anonymous poster hash: a2f7c...58f

[Anonym bruker]

Det biologiske prinsippet står så sterkt i Norge at det faktisk er på grensen til latterlig. 

Jeg har dessverre ingen gode råd, jeg tror du må få han til å signere -kanskje kan fvk hjelpe deg med dette. Ikke vet jeg?

Du må jo snu det til at det er det beste for han, siden han tydeligvis synes det er helt topp å irritere deg.

 

Folk kan jo voldta ungene sine i dette landet uten at foreldreansvaret blir tatt ifra de.

Lykke til til deg. Håper du og ungen din kommer dere bort fra mannen som etter all sannsynlighet bare blir en stor skuffelse i barnet ditt sitt liv.

Stor klem!

Anonymous poster hash: 57622...bfd

[Anonym bruker]

Ja, hvorfor jeg lå med han og at det blei barn ut av det kan man jo lure på, men det har skjedd. Og han endret seg betraktelig med tanken på holdningene mot meg både under graviditeten og nå etter at barnet er født. Jeg vet det ser patetisk ut å rope psykisk syk, men det er han. Det var han også da jeg ble gravid, men jeg har vært så ufattelig naiv. Samtidig som ting som sagt har endret seg. Jeg vêr at mitt barn ikke får noe godt ut av dette med sin far. Og det er jeg dypt og inderlig lei meg for. Han har hatt et år på seg hvor han har fått muligheten til å være en far og jeg synes jeg har vært raus. Nå begynner barnet å bli stort og jeg vil ikke utsette barnet mitt gir den skuffelsen som vil oppstå. Det er sant at det er drastisk å si ifra eller bli fradømt farskap, men vi har allerede vært der hvor far har sabotert en operasjon på barnet ved å ikke signere erklæring. Selvsagt fikk barnet nødvendig helsehjelp til slutt, men det ble seks uker etter han egentlig skulle inn. Vi snakker om en mann her som ikke vil barnets beste. Han evner det ikke. Er heller ikke skikka som far.

 

Skal gjøre alt jeg kan for at han skal signere frivillig. Det ville vært det beste for alle parter. Sa blir det også lettere for meg å samarbeide med han mtp samvær fordi jeg ikke er avhengig av han på andre måter.

 

Anonymous poster hash: 852f6...f80

[Anonym bruker]

Hei! Jeg har et spørsmål til deg HI (og andre som kan dette), da det er mulig jeg havner i ca. samme situasjon som deg på et tidspunkt, men jeg skjønner ikke helt "reglene". Jeg har nemlig lest på advokaten.no at

 

"Hvis foreldrene ikke bor sammen, eller ikke har samme adresse i folkeregisteret når et barn blir født, må foreldrene avtale felles foreldreansvar."

 

Det jeg lurer på er, bodde du og barnefar sammen når barnet ble født, eller har dere avtalt delt foreldreansvar i ettertid? Jeg er så redd for å gjøre noe feil. Barnefar vil ikke ha noe med barnet vårt å gjøre, men han kan nok fort finne på å utnytte dette for å irritere meg. Jeg vil skrive han opp som far, men vil helst ikke trenge hans underskrift til noe som helst. 

 

Dersom du vil, kunne du forklart litt hva slags avtaler dere har gjort? Vil det å føre han opp som far i fødselsattesten, tilsi at jeg "godkjenner" at han får delt foreldreansvar?

Anonymous poster hash: f89e2...634

[Anonym bruker]

Vi hadde samme folkeregistrerte adresse den dagen barnet ble født. Dumme dumme meg. Vi bodde ikke en gang sammen, men han hadde ikke endret adressen sin så vi fikk automatisk delt foreldreansvar.

 

Den eneste avtalen vi har er samværsavtale som vi inngikk på fvk, på hans initiativ. Han møtte ikke til ordinær mekling, men ble sint på meg for et eller annet rn dag i januar og ville ha samværsavtale. Han trudde han skulle få 50/50. Selvom han aldri har hatt noe med barnet å gjøre tidligere, annet enn sporadiske besøk.

Vi blei enig om samvær som forklart over, med tilsyn.

 

Politiet kom for å ta DNAtest for å fastsette farskap fordi han aldri skrev under papirene. Han skrev under uten test da politiet var på døren.

Han nektet å undertegne flyttemelding på barnet da vi flyttet (500 m borti gata) noe som forsinka en del av mine søknader.

Og som nevnt han nektet å signere helseerklæring på barnet da han trengte operasjon for brokk.

 

Nå går jeg i detalj likevel, og det virker kanskje som småting dette, men det er belastende da jeg har nok å bekymre meg for i livet og trenger virkelig ikke dette i tillegg akkurat nå.

 

Anonymous poster hash: 852f6...f80

[Anonym bruker]

 

Hei! Jeg har et spørsmål til deg HI (og andre som kan dette), da det er mulig jeg havner i ca. samme situasjon som deg på et tidspunkt, men jeg skjønner ikke helt "reglene". Jeg har nemlig lest på advokaten.no at

 

"Hvis foreldrene ikke bor sammen, eller ikke har samme adresse i folkeregisteret når et barn blir født, må foreldrene avtale felles foreldreansvar."

 

Det jeg lurer på er, bodde du og barnefar sammen når barnet ble født, eller har dere avtalt delt foreldreansvar i ettertid? Jeg er så redd for å gjøre noe feil. Barnefar vil ikke ha noe med barnet vårt å gjøre, men han kan nok fort finne på å utnytte dette for å irritere meg. Jeg vil skrive han opp som far, men vil helst ikke trenge hans underskrift til noe som helst.

 

Dersom du vil, kunne du forklart litt hva slags avtaler dere har gjort? Vil det å føre han opp som far i fødselsattesten, tilsi at jeg "godkjenner" at han får delt foreldreansvar?

 

Anonymous poster hash: f89e2...634

Jeg var ikke sammen med barnefar når jeg fødte så vi hadde jo såklart hver vår adresse. Han skrev under farskapspapirene på sykehuset. Jeg skulle hente pass til ungen når hun var 1 år, fikk da beskjed om at all foreldreansvar står på meg. Så trengte ikke underskrift fra far den gang. Men barnefar er en oppegående ordentlig mann så nå har vi ordnet det slik vi begge har foreldreansvar

 

Anonymous poster hash: a3810...f45