Mannen bryr seg ikke om sin egen helse!

[Anonym bruker]

Utallige ganger har jeg snakket med han om helsen hans, om at jeg er bekymret og ønsker at han skal ta bedre vare på seg selv for ungene sin den. Han sier at han skjønner meg og at han skal begynne å ta vare på seg selv, men han bryr seg tidligvis ikke for i neste øyeblikk så dytter han i seg med mat. Han er overvektig, har høyt blodtrykk, høyt kolesterol, diabetes, søvnapné, arvelige hjertesykdommer i familien.

Vi snakket om dette for en time siden også går han i skapet å finner frem masse snop. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre mer! Ingenting jeg sier eller gjør hjelper å jeg er redd for at om ikke han gjør noe veldig snart så kommer ungene til å vokse opp uten en far! Han har lagt på seg mye siden vi møttes og han sier det plager han, men jeg skjønner ikke hvorfor han ikke gjør noe med det.

 

Anonymous poster hash: 45081...4c9

[Anonym bruker]

Du har skrevet om ham før her inne? I så fall har jeg svart og gitt en del tips tidligere.

 

Når han har så mange helseproblemer pga. overvekten sin allerede, og han stadig nekter å ta ansvar for sin egen helse, da hadde jeg stilt ham et ultimatum. Enten skaffer han seg profesjonell hjelp til sitt spiseproblem - noen som kan riktig kosthold.... eller så hadde jeg gått fra ham.

 

Slik det er nå får det ingen følger (familiemessig) for ham å fortsette å drite i helsen sin, fordi han vet du blir hos ham uansett.

 

Jeg hadde sagt tydelig fra at jeg mer enn gjerne støtter ham til han er i mål om han nå tar ansvar for egen helse. Men om han velger å ikke ta dette ansvaret, da hadde jeg gjort det klart at jeg valgte å gå fra ham.

Dette har med verdier å gjøre, han bringer sine verdier videre til sine barn, og jeg hadde nektet å la mine barn vokse opp sammen med en person som spiser seg ihjel og viser at det er greit å gjøre det, en person som ikke en gang er villig til å gjøre en innsats for at barna ikke skal bli farløse.

 

Mannen din har alvorlige sykdommer som er helt unødvendige å ha hvis han bare tar ansvar for sin egen helse.

 

Han har diabetes og spiser masse snop.... Orker du å fortsette å se ham spise seg ihjel? Hva gjør du den dagen han stuper og blir pleietrengende i eget hjem?

Anonymous poster hash: 8a569...d62

[Isola&Lille+julegave]

Hjelp han! Lag sunn mat, ikke ha noe snop i hus. Kast drittmat/godteri i søpla. Dra han med på tur, ut å gjøre noe aktivt hver helg.

Hvis han er skikkelig sukkeravhengi og spiseforstyrret, trenger han nok proff hjelp.

[Anonym bruker]

Jeg har ikke skrevet om han her inne før. Vi har sjelden usunn mat hjemme, vi hadde snop i skapet for en gangs skyld i dag og da forsvinner det fort. Å ikke handle inn hjelper ikke for han kjøper og spiser før han kommer hjem. Jeg har tatt det opp med han så mange ganger nå at jeg ikke vet hba jeg skal gjøre lenger.

Jeg føler det blir for drastisk å gå fra han, men det må skje forandringer. Jeg vil ikke sitte å se på at han spiser seg ihjel. Jeg har tatt det opp med han så mange ganger at jeg har mistet tellingen, men i dag fikk jeg nok å ble veldig sint. Vi har vært sammen i 10 år, men han har aldri sett meg så sint før! Han reagerte veldig på at jeg ble så sint som jeg ble, men jeg fikk nok. Jeg har prøvd å hjelpe. Har tatt han med på aktiviteter, jeg har lagd sunn mat og vi har trent sammen, men etter en periode så vil han ikke mer og unnskyldningene kommer på løpende bånd og han legger på seg de kiloene han har klart å miste.

Profesjonell hjelp nekter han å møte opp til.

Hi

 

Anonymous poster hash: 45081...4c9

[Anonym bruker]

Jeg har ikke skrevet om han her inne før. Vi har sjelden usunn mat hjemme, vi hadde snop i skapet for en gangs skyld i dag og da forsvinner det fort. Å ikke handle inn hjelper ikke for han kjøper og spiser før han kommer hjem. Jeg har tatt det opp med han så mange ganger nå at jeg ikke vet hba jeg skal gjøre lenger.

Jeg føler det blir for drastisk å gå fra han, men det må skje forandringer. Jeg vil ikke sitte å se på at han spiser seg ihjel. Jeg har tatt det opp med han så mange ganger at jeg har mistet tellingen, men i dag fikk jeg nok å ble veldig sint. Vi har vært sammen i 10 år, men han har aldri sett meg så sint før! Han reagerte veldig på at jeg ble så sint som jeg ble, men jeg fikk nok. Jeg har prøvd å hjelpe. Har tatt han med på aktiviteter, jeg har lagd sunn mat og vi har trent sammen, men etter en periode så vil han ikke mer og unnskyldningene kommer på løpende bånd og han legger på seg de kiloene han har klart å miste.

Profesjonell hjelp nekter han å møte opp til.

Hi

 

Anonymous poster hash: 45081...4c9

 

Han nekter å ta imot profesjonell hjelp, han kjøper alt han ikke tåler før han kommer hjem.

 

Du må innse at han ikke er motivert, han orker ikke ta tak i problemet sitt. Han er som en alkoholiker som nekter å innse problemet sitt.

 

I første innlegget ditt skriver du: "Han er overvektig, har høyt blodtrykk, høyt kolesterol, diabetes, søvnapné, arvelige hjertesykdommer i familien."

Han kan bli normalvektig, han kan bli kvitt diabetesen sin (hvis det er type 2 han har), han kan bli kvitt søvnapnéen, og han kan drastisk redusere risikoen for hjertesykdom.... om han legger om kostholdet sitt.

 

Om han ikke vil så må du stille krav til ham, sette ultimatum. Om dere bor i østlandsområdet så vet jeg om flere som har greid å gjennomføre vekttapet vha. Hexebergklinikken, også flere menn.

 

Fortsetter han som nå så spiser han seg ihjel. Eneste måten han kan bli frisk på er totalomlegging av kostholdet sitt. Han er avhengig av sukker på samme måte som en alkoholiker tyr til alkohol, før han innser dette kommer han ikke til å gjøre noe selv.

 

Han er voksen, han er syk, han må ta et valg - livet og familien.... eller sykdom og død.

Beklager, men det er så alvorlig, og det håper jeg mannen din forstår!

 

Mange menn (og kvinner) føler det skambelagt å ikke takle det å gå ned i vekt selv, skam ved å være så avhengig av sukker. Men det er ikke noe å skamme seg over! Når man er så avhengig så er det kjemiske prosesser som går i kroppen og sabotterer forsøk på å legge om livsstilen. Det er derfor det er så viktig å gjøre det på riktig måte slik at man raskest mulig blir kvitt søtsuget. Og for din mann som har flere tilleggsdiagnoser og risikoer så er det enda viktigere å gjøre det sammen med kvalifiserte fagpersoner.

 

Jeg håper at mannen din innser at han trenger hjelp. Hvis ikke vet dere hvilken vei han går :/

 

Anonymous poster hash: 8a569...d62