Anonym bruker Skrevet 25. mai 2015 #1 Skrevet 25. mai 2015 Han har reist mye og jobbet i utlandet, har ikke kontakt med noen fra barndommen lengre. Har kontakt med noen tidligere kollegaer, ringes et par ganger i året hvis det passer sånn. Har ikke kontakt med sin far og sin mor er det 3 år siden han traff sist. Ringer på bursdager ol. Samme med søsken. Sier det ikke er noe som har skjedd i fortiden med familieforholdene(bortsett fra med far) men at det er naturlig å ikke ha mer kontakt. Har heller ingen venner der han bor vil jeg si, et par bekjente som møtes mest av praktiske årsaker noen få ganger i året. For meg er dette merkelig! Jeg har masse kontakt med familien min og venner fra barnehagen, ikke har jeg bodd på samme sted hele livet heller. Skjønner det ikke, ikke er han beskjeden eller "rar" heller, han er bare ikke interresert.. Dårlig tegn tenker jeg igrunn..Hva hadde dere tenkt? Anonymous poster hash: d8167...e15
Anonym bruker Skrevet 25. mai 2015 #2 Skrevet 25. mai 2015 Veldig vanskelig å svare på uten å kjenne fyren.... I utgangspunktet virker det litt rart, men noen mennesker er bare 'ensomme ulver', selvvalgt! Er dette en du har romantiske følelser for, så må du bare bli kjent og SÅ kjenne på magefølelsen! Kjente en slik en selv, 'the ONE', men han fikk kalde føtter (pr definisjon er han vel da likevel ikke 'the one', men jeg hadde giftet meg på flekken!), tenker ofte på ham enda, 10 år etter.... Anonymous poster hash: 0159d...174
Anonym bruker Skrevet 25. mai 2015 #3 Skrevet 25. mai 2015 Jeg har bodd samme sted hele livet mitt. Ingen kontakt med farssiden, og morsiden ringer jeg ved bursdager og stikker innom for små besøk. Ellers har vi ikke noe forhold. Vi er så forskjellige at sammen går det ikke. Har ingen barndomsvenner igjen da alle har flyttet langt unna. Har to venninner. Jeg er helt normal, men noen har ikke noe behov for å ha god kontakt med bekjente/venner/familie. Reiser han mye så skjønner jeg hvor fokuset er. Anonymous poster hash: 1646f...18c
Anonym bruker Skrevet 25. mai 2015 #4 Skrevet 25. mai 2015 Jeg er en person som liker meg veldig godt i eget selskap. Har vel i grunnen ingen nære venninner. Har 2-3 venninner men treffes ikke ofte, i snitt et par ganger i måneden. Ene treffer jeg oftere men er nok mest pga barna. Blir stadig invitert med på ting men føler meg ukomfortabel i sosiale tilsetninger. Kjekt å treffe folk et par timer så få dra igjen. ;-) Har rett og slett ikke behov for å være sosial hele tida. Har dog kontakt med folk daglig pr tlf/sms e.l. men da slipper jeg alt "snikksnakk". :-p Anonymous poster hash: 8d7d4...708
Anonym bruker Skrevet 25. mai 2015 #5 Skrevet 25. mai 2015 Jeg tenker at det kan være to grunner, enten er han bare en ensom ulv, en som trives i eget selskap, eller han er en ulv i fåreklær, en som viser sitt sanne jeg etterhvert og da er enten psykopat, sykelig sjalu eller andre ting som gjør at gamle bekjente bare er glad for å være kvitt han. Spørsmålet er vel om dere passer sammen? Er han bare en ensom ulv er han kanskje ikke så interessert i å tilbringe tid med din familie, dine venner osv heller. Blir ikke det vanskelig, om du ønsker å være sosial, invitere venner på middag, reise på søndagsbesøk til familien osv også vil han bære være alene... Anonymous poster hash: eebe7...eed
Anonym bruker Skrevet 25. mai 2015 #6 Skrevet 25. mai 2015 Basert på egne erfaring med menn uten venner, så er det ikke positivt. De har asosiale trekk og klarer ikke stå i relasjoner over tid. Bare få, men ikke gi. Anonymous poster hash: e927e...c58
Anonym bruker Skrevet 25. mai 2015 #7 Skrevet 25. mai 2015 Mennesker som har lite kontakt med familie og har få / ingen venner er stort sett noen snålinger. Anonymous poster hash: 7d42a...9a7
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå