Kjære damer - kan dere hjelpe meg litt (svigermor)?

[Anonym bruker]

Jeg har i utg.punktet verdens flotteste svigermor (for barna mine). Hun stiller _alltid_ opp og elsker å være sammen med dem.

 

Men; hun kjenner heller ikke sine begrensninger, og kan kommer på (uvarslet) besøk 5-7 ganger i uken. 

 

Nå venter jeg nr. 3 og er sliten, hormonell og med et behov for å være sammen med familien min og/eller ha tid alene. Jeg kjenner det vrenger seg i psyken når jeg akkurat har ryddet av middagsbordet (etter endt arbeidsdag, jobber fortsatt fullt) og jeg ser den blå bilen svinge inn på gårdsplassen vår. Igjen. 

 

Hun sier ikke stort når hun er her heller, sitter bare og smiler og ....-er her. Og det er ikke alltid jeg orker å ta meg sammen, og blir derfor holdende på med mitt og tenker at mannen og barna får underholde henne. 

 

I tillegg har vi hatt mindre og mindre behov for barnevakt i det siste, og barna våre er alltid sammen med venner i nabolaget, og derfor ikke like interessert i å være sammen med bestemor ...

 

Jeg innrømmer at jeg nok har vært veldig kort mot henne de siste mnd, grunnet flere ting; jeg har vært så lei uanmeldte besøk, sliten og med et stort behov for å legge meg på sofaen på ettermiddagene...

Noen ganger har jeg gått opp i 2. etg når hun har kommet, uten å komme ned å hilse ... Huff.

 

Vel, nå har det ellers så musestille og konfliktsky gamle dama fått nok, og tok det opp med mannen min i går. At jeg er sur, uforskammet, utestenger henne og ikke viser takknemlighet. Hun vil gjerne ha et "møte" med meg om dette. Grøss. 

 

Hva tenker dere? Burde jeg snakke med henne? Jeg føler verken lyst eller behov for å måtte forsvare min oppførsel. Ikke er det lett å be henne slutte å komme så ofte, og oppgi det som grunnen heller ... Jeg har mest lyst til å la det hele være, og synes det er dårlig gjort og unødvendig å skape en konflinkt av at vårt behov for å se henne og være sammen med henne er mindre enn hennes behov for å se oss. 

Har aldri hatt noe spesielt godt forhold til henne da oppførselen hennes i grunn alltid har irritert meg. Hun skal være med på ALT vi gjør som familie (svenskeshopping, ,treninger/turneringer til barna, ting i barnehage-/skolesammenheng, ja ...alt). Hadde hun fått bestemme ville hun nok ha flyttet inn her. 

 

Er jeg urimelig, eller har jeg lov til å ta litt tydelig og velbehøvd pause fra dama uten å måtte stille opp i et oppvaskmøte?

Anonymous poster hash: 004a7...f5e

[Anonym bruker]

Om ingen av deer sier noe til henne vedr. besøk og hyppighet / antall besøk så vet hun ikke om at det irriterer deg. Om du også endrer adferd mot henne er det ikke så rart at hun begyner å lure og at hun vil snakke om det. Å snakke om ting er stort sett god idè. Strutsemetoden som du driver med er mindre fruktbar.

 

Snakk med henne. Si hva du mener og tenker, at det blir for mye besøk og at du ønsker mer fred og ro hjemme. Helt legitimt det, men du må si det. Folk flest er ikke tankelesere.

Anonymous poster hash: c967b...84c

[Anyne]

Luksusproblem..

[Stratos med 3 barn]

Hadde dette skjedd meg hadde jeg rett og slett bare svart min mann at jeg har mine behov som også må tilfredsstilles og at det ikke er så lett med besøk hele tiden. Jeg ønsker ikke bråk rundt at jeg trenger hvile etter jobb når jeg er gravid og er det et problem for din mor må hun heller gå i seg selv. Kommer man på besøk hver dag kan ikke husstanden legge til rette for at hverdagsbehovene ikke skal eksistere! Det er slemt å komme med så mange stygge påstander om meg som din mor nå har gjort og jeg forventer du rydder opp!

 

Også hadde jeg ikke ofret det en tanke mer, men fortsatt å legge meg etter jobb.

[Anonym bruker]

Jeg synes mannen din bør ta opp med sin mor at å komme på uvarslet besøk så ofte ikke passer seg. Han bør også stå opp for deg og kunne forklare at du er sliten og har behov for en pause etter middag (dette burde han ha sagt da moren tok det opp med han som et problem).

 

Dersom han absolutt ikke kan snakke med sin mor selv så bør du nok prøve å forklare dette på en god måte slik at det ikke blir et større problem fremover. Kanskje hun er i stand til å forstå at hun er litt i overkant intens ved å komme så ofte på besøk (dersom du er heldig), eller at dere i det minste trenger litt forvarsel og ha muligheten til å si at det ikke passer akkurat i dag.

 

Anonymous poster hash: 5598d...25e

[Anonym bruker]

 

Om ingen av deer sier noe til henne vedr. besøk og hyppighet / antall besøk så vet hun ikke om at det irriterer deg. Om du også endrer adferd mot henne er det ikke så rart at hun begyner å lure og at hun vil snakke om det. Å snakke om ting er stort sett god idè. Strutsemetoden som du driver med er mindre fruktbar.

 

Snakk med henne. Si hva du mener og tenker, at det blir for mye besøk og at du ønsker mer fred og ro hjemme. Helt legitimt det, men du må si det. Folk flest er ikke tankelesere.

 

Anonymous poster hash: c967b...84c

 

Men å komme uanmeldt, opptil hver dag hver uke - vil ikke en hver person med vettet i behold skjønne at det ikke alltid er like greit? Når halve familien i tillegg ikke har tid/ork til å sette seg ned med dama så burde hun jo skjønt noe? 

 

Selv sender jeg alltid sms eller ringer før jeg dukker opp hos folk, selv egen nær familie (foreldre, søsken). Og det holder med 1 gang i uka ...

 

 

Og ja, jeg vet at det sikkert for mange er et luksusproblem og at mange har besteforeldre som aldri stiller opp. Det er sikkert vanskelig å sette seg inn i begge situasjoner om man ikke er der selv. Hadde svigermoren min vært en festlig, sprudlende og pratsom dame som hadde noe å fortelle/bidre med når hun kom hadde jeg kanskje sett annerledes på det også. Men hun sitter bare der ... Og smiler og ler og titter på oss. 

 

 

Anonymous poster hash: 004a7...f5e

[Twintipp og himmelblå]

Synes du virker utrolig slem jeg.

Som voksent menneske må du kunne klare å ta deg sammen.

En bestemor som kommer og ser på barnebarna sine og er glad i å være hos dere tross den heksa du har vært.

For nå trenger dere ikke så mye barnevakt?

 

Mannen din burde sagt ifra for lengst!

Istedet går du rundt og indirekte fryser ut og er frekk mot denne dama?

Klapp til henne for å være den eneste av dere som har mot til å ta tak i situasjonen.

 

Mannen din kunne ha snakket med moren sin for lengst om at dere ønsker en sms om det passer før hun kommer. Case closed!

[Anonym bruker]

Hadde dette skjedd meg hadde jeg rett og slett bare svart min mann at jeg har mine behov som også må tilfredsstilles og at det ikke er så lett med besøk hele tiden. Jeg ønsker ikke bråk rundt at jeg trenger hvile etter jobb når jeg er gravid og er det et problem for din mor må hun heller gå i seg selv. Kommer man på besøk hver dag kan ikke husstanden legge til rette for at hverdagsbehovene ikke skal eksistere! Det er slemt å komme med så mange stygge påstander om meg som din mor nå har gjort og jeg forventer du rydder opp!

 

Også hadde jeg ikke ofret det en tanke mer, men fortsatt å legge meg etter jobb.

Tusen takk for et veldig godt svar. Var i grunn det jeg ville høre Og det er noe sånt jeg sa til mannen min i går og, og han er enig. Forhindret at hun buset inn til meg i går. Men jeg synes synd på ham også, at hun står og kjefter på han - og han synes selvfølgelig det er ille å se mamman sin så lei seg. 

 

Svigers ass, det må liksom alltid være noe den ene eller andre veien  .... :/

 

Anonymous poster hash: 004a7...f5e

[Anonym bruker]

 

 

Om ingen av deer sier noe til henne vedr. besøk og hyppighet / antall besøk så vet hun ikke om at det irriterer deg. Om du også endrer adferd mot henne er det ikke så rart at hun begyner å lure og at hun vil snakke om det. Å snakke om ting er stort sett god idè. Strutsemetoden som du driver med er mindre fruktbar.

 

Snakk med henne. Si hva du mener og tenker, at det blir for mye besøk og at du ønsker mer fred og ro hjemme. Helt legitimt det, men du må si det. Folk flest er ikke tankelesere.

 

Anonymous poster hash: c967b...84c

 

Men å komme uanmeldt, opptil hver dag hver uke - vil ikke en hver person med vettet i behold skjønne at det ikke alltid er like greit? Når halve familien i tillegg ikke har tid/ork til å sette seg ned med dama så burde hun jo skjønt noe? 

 

Selv sender jeg alltid sms eller ringer før jeg dukker opp hos folk, selv egen nær familie (foreldre, søsken). Og det holder med 1 gang i uka ...

 

 

Og ja, jeg vet at det sikkert for mange er et luksusproblem og at mange har besteforeldre som aldri stiller opp. Det er sikkert vanskelig å sette seg inn i begge situasjoner om man ikke er der selv. Hadde svigermoren min vært en festlig, sprudlende og pratsom dame som hadde noe å fortelle/bidre med når hun kom hadde jeg kanskje sett annerledes på det også. Men hun sitter bare der ... Og smiler og ler og titter på oss. 

 

 

Anonymous poster hash: 004a7...f5e

 

 

Hun burde skjønne det, men når hun ikke gjør det så må noen snakke med henne vedr. dette. Om dette i tillegg er noe som har pågått over tid og ingen har sagt noe så er det ikke så rart at svigermor tenker at det er greit, at det er ønskelig av alle parter og at det er en fin ordning.

 

Anonymous poster hash: c967b...84c

[Anonym bruker]

Synes du virker utrolig slem jeg.

Som voksent menneske må du kunne klare å ta deg sammen.

En bestemor som kommer og ser på barnebarna sine og er glad i å være hos dere tross den heksa du har vært.

For nå trenger dere ikke så mye barnevakt?

 

Mannen din burde sagt ifra for lengst!

Istedet går du rundt og indirekte fryser ut og er frekk mot denne dama?

Klapp til henne for å være den eneste av dere som har mot til å ta tak i situasjonen.

 

Mannen din kunne ha snakket med moren sin for lengst om at dere ønsker en sms om det passer før hun kommer. Case closed!

Ja, det at vi ikke trenger barnevakt like mye nå har hun tolket som utfrysing. Jeg har ikke behov for å sende avgårde barna mine dit når vi ikke skal bort og de helst vil være hjemme sammen med vennene sine. De er stadig på middag her, og vi der og da er vi selfølgelig høflige og normalt siviliserte. Men den daglige, uanmeldte ettermiddagsvisitten kjenner jeg at jeg kunne klart meg uten. 

 

Jeg har ikke sagt noe til henne som jeg synes kvalifiserer til hekse-status, har kun vært fraværende når jeg har hatt behov for det. 

Ang sms/telefon har vi prøvd. Dama mener hun ikke skal trenge audiens for å besøke sin egen familie ....

 

Anonymous poster hash: 004a7...f5e

[Hjertefru]

Helt legitimt at du er sliten etter jobb og må legge deg litt. Nesten rart at svigermor ikke skjønner det.

Men som andre sier, noen mennesker må ha ting inn med teskje.

Du får be mannen din ta seg av "møtet" med svigermor.

Det er fullt mulig å være høflig selv om man er sliten og gravid- jeg ville hilst smilende og annonsert at "nå går jeg og legger meg nedpå litt, du får kose deg sammen med sønnen din og barnebarn."

En oppegående svigermor ville tatt hintet og etterhvert begrenset seg litt da.

[Anonym bruker]

Syns nå det er ganske så spesielt med en svigermor som kommer daglig på besøk, har hun ikke antenner? Er jo ikke helt normalt det etter min mening...... Skjønner deg veldig godt jeg, hvorfor skal du være nødt til å forklare for en voksen dame at hun ikke trenger å komme hver ettermiddag? Men hun skjønner det jo tydeligvis ikke så da får mannen din gi beskjed er min mening😊

 

Anonymous poster hash: f5bfa...0e9

[Anonym bruker]

Syns nå det er ganske så spesielt med en svigermor som kommer daglig på besøk, har hun ikke antenner? Er jo ikke helt normalt det etter min mening...... Skjønner deg veldig godt jeg, hvorfor skal du være nødt til å forklare for en voksen dame at hun ikke trenger å komme hver ettermiddag? Men hun skjønner det jo tydeligvis ikke så da får mannen din gi beskjed er min mening

 

Anonymous poster hash: f5bfa...0e9

Det er det jeg også lurer på. De antennene er nok ikke de lengste, det ser jeg på flere områder ...

 

Men jeg tror også at hennes behov for å sosialisere seg (er pensjonist) OG se barnebarna overskygger det hun måtte se av våre behov ...

 

Anonymous poster hash: 004a7...f5e

[Storebror & Lillebror]

Luksusproblem..

Luksusproblem? Jeg hadde klikket!

 

Forskjell på å ha en svigermor (eller mor for den saks skyld) som bryr seg og stiller opp, og å ha en som renner ned dørene uanmeldt bortimot hver dag i uken.

[Anonym bruker]

Synes du virker utrolig slem jeg.

Som voksent menneske må du kunne klare å ta deg sammen.

En bestemor som kommer og ser på barnebarna sine og er glad i å være hos dere tross den heksa du har vært.

For nå trenger dere ikke så mye barnevakt?

Mannen din burde sagt ifra for lengst!

Istedet går du rundt og indirekte fryser ut og er frekk mot denne dama?

Klapp til henne for å være den eneste av dere som har mot til å ta tak i situasjonen.

Mannen din kunne ha snakket med moren sin for lengst om at dere ønsker en sms om det passer før hun kommer. Case closed!

Synes du virker som en stor idiot og du må jo være helt uten empati. For en slitsom svigermor...stakkars HI, jeg hadde bestilt våpen om jeg hadde det slik ,

.

 

Anonymous poster hash: d5b05...99e

[Anonym bruker]

Vet litt hvordan det er, her er det min far som holder på sånn.. Dvs han kommer ikke på besøk hver dag, men flere ganger i uka, stort sett uanmeldt. Bare dukker opp og forventer både kaffe og middag servert. De dagene han ikke kommer på besøk, så ringer han. Han har ikke noe å si eller fortelle, og jeg som er gravid og ganske dårlig orker faktisk ikke dette (så vet akkurat hvordan DEN biten er), sånn "small talk" er jeg ikke god på i utgangspunktet og ihvertfall ikke når halsbrannen svir og spya er på vei opp. I tillegg så er det ikke snakk om å ta hensyn til at vi har besøk av andre.. Jeg er drittlei, men kan egentlig takke meg sjøl for det er jo ikke noe særlig å si i fra heller... :-/

 

Anonymous poster hash: 234d8...de8

[Stratos med 3 barn]

Noen av dere som svarer tror jeg nesten ikke har foreldre/svigerforeldrene i nærheten. Jeg er heldig og har alle mine rundt meg, i nesten mindre enn gå avstand. Til mine foreldre kan jeg si når de kikker innom for tredje gang på samme dag at; hei hyggelig å se deg igjen, jeg har ikke tid nå, men du finner kaffe på kanna. Som regel finner de da en eller annen å prate med alikevel og tar seg 5 min. Poenget er aldri sure miner!

Mine svigerforeldrene er ikke slik! Som regel inviterer vi og det fungerer jo bra det å.

Bor man oppå hverandre må det nesten være noen grenser ellers blir man oppspist!

 

Når barna var mindre (opp til 5 år) trengte vi de langt mer. Sikkert kynisk nok, men barna ønsket selv å være mer sammen med de og det letter feks en handletur veldig om vi slapp å dra på tre barnehagebarn. Nå er de gjerne hjemme litt alene de eldste og de foretrekker venner fremfor besteforeldre og der må man da nesten respektere det også synes jeg.

 

Tidene forandrer seg og det gjør alle vi også

[Anonym bruker]

Det er jo rart at man må "varsle" for å besøke sin egen sønn og barnebarn.. Litt rar norsk kultur den greia her. Uff gla jeg bare har jenter.

 

Anonymous poster hash: 49660...696

[Anonym bruker]

Du er heldig som har ei grei svigermor så da er det bare å prate med henne om dette Min hadde klikket i vinkel om jeg bare hadde hintet litt, er glad vi møtes sjeldent. Så si fra du

 

Anonymous poster hash: e39bc...020

[Anonym bruker]

Noen av dere som svarer tror jeg nesten ikke har foreldre/svigerforeldrene i nærheten. Jeg er heldig og har alle mine rundt meg, i nesten mindre enn gå avstand. Til mine foreldre kan jeg si når de kikker innom for tredje gang på samme dag at; hei hyggelig å se deg igjen, jeg har ikke tid nå, men du finner kaffe på kanna. Som regel finner de da en eller annen å prate med alikevel og tar seg 5 min. Poenget er aldri sure miner!

Mine svigerforeldrene er ikke slik! Som regel inviterer vi og det fungerer jo bra det å.

Bor man oppå hverandre må det nesten være noen grenser ellers blir man oppspist!

 

Når barna var mindre (opp til 5 år) trengte vi de langt mer. Sikkert kynisk nok, men barna ønsket selv å være mer sammen med de og det letter feks en handletur veldig om vi slapp å dra på tre barnehagebarn. Nå er de gjerne hjemme litt alene de eldste og de foretrekker venner fremfor besteforeldre og der må man da nesten respektere det også synes jeg.

 

Tidene forandrer seg og det gjør alle vi også

Det er ikke lett å være svigermor heller tror jeg. Mor/datter forhold er spesielt😐

 

 

 

Anonymous poster hash: 49660...696

[Anonym bruker]

Svigermor var x-antall ganger hos oss tidligere (vi har flyttet til den andre siden av landet). Jeg kjente godt på at det var slitsomt, men nå er jeg så pysete å turte aldri å si ifra. Hun er ei herlig dame så jeg var så redd for å såre henne! Men når du får noen på trappa hver dag så kan det bli litt meget. Min løsning var å sette henne i arbeid Noe som svigermor gjerne ville hun hjalp meg med hagearbeid, rydde, vaske gulv osv og da kjente jeg at det var ikke sååå ille at hun kom

Jeg synes det er bra at svigermor ønsker å ta en prat, men skjønner at det er ekkelt. Jeg og svigermor hadde en uenighet en gang som ble litt meget, jeg fikk en real unnskyldning etterpå. Kan det hende at svigermor forstår etter at dere har tatt en prat? Det kan jo hende at svigermor tror at hun bidrar og hjelper dere? 

Anonymous poster hash: fbe58...ee1

[Anonym bruker]

Helt legitimt at du er sliten etter jobb og må legge deg litt. Nesten rart at svigermor ikke skjønner det.

Men som andre sier, noen mennesker må ha ting inn med teskje.

Du får be mannen din ta seg av "møtet" med svigermor.

Det er fullt mulig å være høflig selv om man er sliten og gravid- jeg ville hilst smilende og annonsert at "nå går jeg og legger meg nedpå litt, du får kose deg sammen med sønnen din og barnebarn."

En oppegående svigermor ville tatt hintet og etterhvert begrenset seg litt da.

Nå er tydeligvis ikke HI s svigermor en som vet å begrense seg...

 

Anonymous poster hash: a10c2...623

[Anonym bruker]

 

Noen av dere som svarer tror jeg nesten ikke har foreldre/svigerforeldrene i nærheten. Jeg er heldig og har alle mine rundt meg, i nesten mindre enn gå avstand. Til mine foreldre kan jeg si når de kikker innom for tredje gang på samme dag at; hei hyggelig å se deg igjen, jeg har ikke tid nå, men du finner kaffe på kanna. Som regel finner de da en eller annen å prate med alikevel og tar seg 5 min. Poenget er aldri sure miner!

Mine svigerforeldrene er ikke slik! Som regel inviterer vi og det fungerer jo bra det å.

Bor man oppå hverandre må det nesten være noen grenser ellers blir man oppspist!

 

Når barna var mindre (opp til 5 år) trengte vi de langt mer. Sikkert kynisk nok, men barna ønsket selv å være mer sammen med de og det letter feks en handletur veldig om vi slapp å dra på tre barnehagebarn. Nå er de gjerne hjemme litt alene de eldste og de foretrekker venner fremfor besteforeldre og der må man da nesten respektere det også synes jeg.

 

Tidene forandrer seg og det gjør alle vi også

Det er ikke lett å være svigermor heller tror jeg. Mor/datter forhold er spesielt😐

 

 

 

Anonymous poster hash: 49660...696

Er det? Jeg har ikke noe godt forhold til min mor, hadde mye nærmere forhold til farmor enn mormor, og sønnene mine er mye større mammadalter enn jenta. Jeg har hørt at man får tettest bånd til barn av motsatt kjønn, og her i huset stemmer det (selv om jeg elsker dem alle like høyt). Nå er eldste bare 16, så det gjenstår å se hvordan det blir når de er voksne. I bryllupet vårt var svigermor mer involvert enn min mor, og slik er det med barnebarna også.

 

Anonymous poster hash: 246be...e1a

[oslofrk]

Slenger meg på de andre som ber mannen snakke med henne. Jo, hun må faktisk spørre om det passer - det er normal høflighet!

Det høres jo ut som hun kjeder seg, men jeg skjønner så inderlig godt at du ikke vil være underholdningen!

Evt får dere ta et møte alle tre. Du kan jo også -knis- snu på situasjonen og spør hva hun ville synes om å få sin svigermor på uanmeldt besøk hver dag.

Lykke Til!

[Anonym bruker]

Skjønner at det er slitsomt, har du ikke tatt det opp med mannen tidligere?

Mannen er fra en annen kultur og vi bodde i landet hans da barna var små. Der bodde vi oppå hans familie, DVs mor, far, søsken, bestemor, en onkel som aldri hadde flyttet hjemmefra +++ flere innimellom. Helt vanlig der. Siste frokost, lunsj og middag med denne gjengen hver eneste dag i flere år. Mobilen gikk varm hele tiden, hvor er du, kan vi komme, kan du komme, skal vi osv. I starten ble jeg utslitt av dette, helt pyton og jeg ble irritabel og kort. Etter hvert lærte jeg meg til å sette litt mer grenser selv. Stikke ut på tur på egenhånd og skru av mobilen i perioder. Stor oppstandelse, det går da ikke ann!? Men etter hvert forsto dem og det gikk bedre uten å fornærme noen. SÅ ble jeg vant til å ha folk rundt meg 24/7, brøy meg til slutt ikke om det og slappet av selv om svigerfar og onkel diskuterte politikk over hodet på meg ol.

Men fytti rakkern det var godt å komme tilbake til Norge:)

Vel, en stor digresjon dette.. Foreldrene mine er også innom nesten daglig, men jeg setter dem i arbeid om jeg vil og dessuten så kjenner jeg dem så godt at jeg slipper å føle jeg må varte opp dem.

[i]Anonymous poster hash: [acronym="Full hash: 0a30021ea324ec34a7a1f81e376b2995"] 0a300...995 [/acronym] [/i]