Skal jeg fortelle barna, eller ikke?

[Anonym bruker]

For et halvt år siden gikk jeg fra mannen. To barn ble skilsmissebarn og trives ikke med det, til tross for at de merket godt at de hadde foreldre som ikke hadde det bra sammen. Jeg har alltid skånet dem for hva jeg virkelig føler for eksen, som bedrev psykisk vold mot meg.

Nå har jeg forstått det slik at han legger skylden for skilsmissen på meg, og forteller barna at han savner meg og slikt. De spør om jeg ikke kan bli sammen med faren igjen og sier de er lei seg og triste. Så det blir jo fra hans side lagt helt over på meg, og det er ikke greit. Han har alltid villet hatt med tilbake, men jeg kan aldri gå tilbake. Han er sannsynligvis passiv aggressiv og har nok vært deprimert til tider. Eier ingen gode følelser for han, men opptrer så godt jeg kan mot han når barna er i nærheten.

Hva bør jeg si og ikke si til dem? De er 10 og 13.

 

Anonymous poster hash: 825e3...8e1

[Anonym bruker]

Du kan dessverre ikke styre hva far sier til barna. Det er svært uheldig at han snakker med dem på denne måten. MEN, ikke la deg friste til å gjøre det samme! Du kan forklare dem litt generelt om konflikter, at når voksne er uenige er det som oftest slik at begge har litt rett og begge tar litt feil og at de ser på verden ulikt, legger vekt på ulike ting osv. Du kan også kanskje gå så langt som å si at du ikke vil fortelle dem fullstendig hvordan du ser på dette fordi det er voksenting mellom deg og far som barna er for små til å forstå fullt ut. Vær også helt fast på at du mener det er det beste for alle at du og far ikke bor sammen - respekter at barna ikke ser det sånn nå, men hold likevel fast i at du vil barna alt godt og mener virkelig at dette er det beste for dem.. du kan feks si at du mener du og far var dårligere foreldre når dere bodde sammen..

 

Anonymous poster hash: 5245a...9c6

[Anonym bruker]

Du sier at noen ganger er det ikke nok kjærlighet igjen mellom voksne til at de kan fortsette å være kjærester. Og at noen ganger er det den ene i forholde, deg, som har minst kjærlighet igjen. Når det skjer, så kan den andre blir såret, lei seg og fortvilet og klarer ikke å la vær å fortelle til barna.

Si du forstår de synes det er dumt, vanskelig og hva det skal være, men at du ikke har mer kjærlighet igjen for han og at du aldri vil få det igjen.

 

Kanskje de husker krangler, konflikter og bråk?

Da minner du de på det og sier det er pga mangel på de kjærlige følelsene og at du ikke vil ha det slik igjen.

 

Ikke gi de noen diagnose du synser om og ikke si noe negativt om han. Det er DU som ikke vil tilbake i forholdet, stå for det valget. De kommer ikke til å klandre deg for det til evig tid.

 

Anonymous poster hash: 6c8e9...6a0

[Anonym bruker]

Unger skiter vel i om foreldre er "kjærester" eller ikke, for dem holder det at mor og far er gode venner. Så jeg ville ikke ha giddet å ta den der.

 

HI; jeg ville ha sagt at det var veldig viktig for deg at du ikke skulle bo sammen med deres far mer, fordi du merket at du ikke hadde godt av det. Ikke si stygge ting om ham eller trekk dem inn i konflikten, men si at du kunne ikke trives slik dere levde sammen, at de ikke har noe med de private tingene og detaljene mellom de to voksne, men at de nok får vite mer når de er gamle nok til å vite det. Si så lite du kan, men så ærlig som mulig. Hvis du snakker rundt grøten om at alle har litt rett og alle har litt feil, vil de jo se på det som vellykka megling, da er det jo bare å flytte sammen igjen!

 

Og så får du sporenstreks en time hos en familievernterapeut til deg og din eks, og forteller at den måten han driver og fyrer oppunder på, er negativt for barna, gjør deres sorg større, gir dem plager og kvaler, drar dem inn i mors og fars konflikt og alt sammen! Sørg for at han blir grundig informert om hvor skadelig hans selvmedlidenhet er - ikke for DEG, men for BARNA! Det er jo deg han vil ramme, men vær kjempetydelig på at det preller rett av på deg.

 

Anonymous poster hash: c045d...4fa

[Anonym bruker]

Tusen takk for fornuftige svar. Det er akkurat slik jeg har gjort det til nå, så da fortsetter jeg slik, men bestiller en time til FVK. Kjenne bare at jeg blir så oppgitt noen ganger og har lyst til å fyre tilbake, men jeg har beholdt roen til nå, og fortsetter i samme retning.

 

Anonymous poster hash: 825e3...8e1

[Anonym bruker]

Når fars skravlerier går utover barna slik at barna blir triste mener jeg at kan gjøre ditt for å balansere dette. Far kan ikke bare ture frem som han lyster når dette går utover barna. Du kan helt klart si at man er to i et forhold og at begge to er ansvarlig for at forholdet skal fungere, at du og far var enige om å gå fra hverandre og at nei, dere vil ikke bli sammen igjen og det tror du heller ikke er noe far ønsker selv om han er litt lei akkurat nå. Du kan også si noe om at dette er voksenting som barna ikke trenger å ta del i. At de trenger å vite er at du og far elsker dem.

Anonymous poster hash: 5e393...6b8