Gå til innhold

Inspirert. Hva er den tyngste psykiste smerta du har vært igjennom


Anbefalte innlegg

Skrevet

Eller er i?

 

Nå tenker jeg på ting som har vært tungt å komme seg gjennom.

 

Selv synes jeg det var grusomt å miste moren min som 16 åring. Hun tok selvmord :(

 

Anonymous poster hash: df328...fde

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Akkurat nå må det være!

Samboeren stakk du jeg ikke ville ta abort. Alenemor, igjen.

Den første jeg har elsket.

 

Anonymous poster hash: a542e...b5a

Skrevet

Antakelig da jeg ble utsatt for overgrep, men det husker jeg ikke. Så da blir det bearbeidingen av overgrepene.

 

Anonymous poster hash: d30fa...1f3

Skrevet

Å miste min beste venn veldig brått i en  ulykke. Det er 10 år siden, men gjør like vondt enda :(



Anonymous poster hash: 2f4db...452
Skrevet

Exen min var notorisk utro og av det manipulative slaget. I tillegg hadde jeg er syk bror. Det var en tøff tid, men jeg fikk god hjelp. Er stolt av å kunne si at jeg er sterk og tøff i dag, med tillit til den nye, fantastiske samboeren min.

 

Håper du har det bra i dag!

 

 



Anonymous poster hash: 02316...b7f
Skrevet

Når moren min døde brått og uventet når jeg var 21 år, hun var 41. Det var knallhardt!



Anonymous poster hash: 6d43c...ddd
Skrevet

Jeg føler at de siste nesten 2 årene bare har vært tungt psykisk.

Da babyen min døde brått kort tid etter fødsel, uventet. Han var ikke syk men en sykehustabbe gjorde at han døde. Det er snart 2 år siden og sliter veldig enda. Kort tid etter fikk pappaen min påvist uhelbredelig kreft. I tillegg har jeg nettopp hatt en MA. 😢

 

Anonymous poster hash: a3c5c...bd0

Skrevet

Samlivsbrudd etter psykisk mishandling av meg og barna.

 

Anonymous poster hash: eb106...a24

Skrevet

Da jeg konfronterte han som misbrukte meg som barn. Krevde mye å ringe på døren hans og selv om han nå er veldig gammel og syk var jeg livredd.

 

Anonymous poster hash: f0286...145

Skrevet

Å miste fortidligfødte tvillinger få timer etter fødsel. Det er enda dager hvor jeg ønsker at jeg ikke eksisterte, men har heldigvis 3 barn med meg som lyser opp de mørkeste dager og en fantastisk mann som stiller opp i alt.

Skrevet

Når mannen og jeg gikk fra hverandre etter 12 år. Han sluttet å elske meg..Et år etter gikk jeg inn i et forhold med en som viste seg å ha psykopatiske trekk og jeg gikk gjennom et helvte i tre år før jeg fikk hjelp til å komme vekk. Dette igjen har gjort at jeg har null tro på kjærlighet og at jeg skal finne en snill mann som faktisk kan elske meg for den jeg er. Så nå er jeg konstant smådeprimert fordi jeg tror jeg kommer til å være alene resten av livet.

 

Anonymous poster hash: a9eba...71b

Skrevet

Graviditet. Taklet hyperemesis veldig dårlig.

 

Anonymous poster hash: 88402...ac5

Skrevet

Å ha elsket en mann i snart 19 år, der det har vært mye fram og tilbake, og forholda aldri har ligget til rette for at det kan bli oss.



Anonymous poster hash: 62770...68a
Skrevet

Overgrepene som ble gjort imot meg som barn, nr to var å få behandling for de psykiske arrene. Det er grusomt å gå igjennom alle minnene, men det var absolutt vært det! 



Anonymous poster hash: 9d48a...1b6
Skrevet

Det må ha vært å miste babyen i magen godt ut i 7 mnd, i samme tidsrom som mamma døde av kreft i en alder av 48.. Det var beintøft..

 

Anonymous poster hash: f9441...f4f

Skrevet

Kjærlighetssorg, faktisk. Han jeg aldri fikk! Det var en stor krise i livet mitt. Har også gjennomlevd ufrivillig barnløshet i 4 år, og 2 spontanaborter.

 

Men utrolig nok var det kjærlighetssorgen som satte dypest spor..

 

Anonymous poster hash: eccbb...bb4

Skrevet

Har vært heldig og ikke opplevd mye vondt i livet, men det som definitivt har gitt mest psykisk smerte opp igjennom er ekteskapet mitt. Giftet oss veldig unge, og har hatt mange, mange tunge stunder. Min mann er veldig flott på mange områder, men vi er veldig ulike og det har vært mange tårer og vonde perioder. Heldigvis gode også, men vi strever fremdeles (vært gift i snart 9 år). Grunnen til at vi fremdeles er sammen er at vi elsker hverandre veldig høyt, vi har barn og holder ekteskapet veldig høyt..



Anonymous poster hash: 18a0b...fba
Skrevet

Da jeg skjønte at min 20 år gamle søster hadde gått tilbake til psykopaten av en mann for tredje gang og at det ikke var noe vi kunne gjøre for å redde henne, fordi hun alltid ville gå tilbake til ham.

 

Var også dypt deprimert med selvmordstanker gjennom vgs samt ufrivillig barnløs i 10 år. Begge deler var veldig tøft, men jeg syntes det var lettere (men langt fra lett) å takle ting som skjedde med meg selv.



Anonymous poster hash: 1934a...ff3
Skrevet

Da barnet mitt fikk kreft 😪

 

Anonymous poster hash: fbf03...cce

Skrevet

Jeg ble mobbet på barneskolen og tok det tungt. Tenkte på selvmord og gråt hver dag. 

 



Anonymous poster hash: a0c9e...149
Skrevet

Overleve misbruk fra jeg var 3 til 9 år, voldtatt fra 6 år. Samtidig fysisk og psykisk mishandlet. Min mor ga meg skylden for at min far voldtok meg.



Anonymous poster hash: 973da...434
Skrevet

Da jeg måtte passe lillesøstren min på 6 år og prøve å gjemme henne og meg, når min mor bare måtte springe ifra faren min. Han skulle drepe henne.

Da politiet kom fikk vi sitte bak i politibilen, og etter den dagen har jeg alltid passet på henne. Henger ennå igjen, enda jeg er voksen og hun straks 18 år.

 

 



Anonymous poster hash: 70277...66d
Skrevet

Da jeg mistet faren min. Han var på ferie og døde momentant av hjerteinnfarkt på den andre siden av jordkloden, uten reiseforsikring! Tok oss 6 uker å få han hit.

 

Anonymous poster hash: 32029...03e

Skrevet

Samlivsbrudd som kom helt ut av det blå etter 10 år og nettopp født nr 2. Ante virkelig ingenting om at han ville ut. Og at han fant en dame som bevisst gikk etter han selv etter å ha sett oss med vår nyfødte. Og de gjorde livet surt i lange tider etterpå. Noen år siden nå men sliter fortsatt. Fordi der er store endringer fra den kanten hele tiden. Og vet aldri hva som kommer kastene fra de. Mye grums som dukket opp i ettertid som jeg ikke visste om.

Sliter med tillit til ny kjæreste. Er ikke redd han er utro. Men om han virkelig liker meg som jeg er. Klarer ikke ta til meg komplementer osv.

 

Anonymous poster hash: d9813...493

Skrevet

For min del var det verste å bli mobbet. De enkelte hendelsene var kanskje ikke så ille, men det bygget seg opp en ekstrem frykt inni meg. Spesielt når jeg fant lapper i pennalet og i jakka, for jeg ante ikke hvem som kan ha lagt dem der, og jeg ble skikkelig paranoid av det. Kan jo ha vært hvem som helst. Jeg endte opp med å prøve å ta livet mitt og var selvskader i flere år. Det var veldig psykisk vondt å føle at jeg ikke var verdt noe. Jeg mente jeg gjorde foreldrene mine og verden en tjeneste ved å dø. 



Anonymous poster hash: 94ba2...15e

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...